Forskere fra Northeastern University, MIT og University of Glasgow fant ut at papegøyer kan lære å ringe videosamtaler med andre papegøyer på Facebook Messenger ved hjelp av nettbrett og smarttelefoner.
Fuglene startet samtaler fritt og så ut til å forstå at en ekte papegøye var i den andre enden, noe som resulterte i positive opplevelser for fuglene.
Papegøyene engasjerte seg i de fleste samtalene i maksimalt tillatt tid og dannet sterke preferanser for visse papegøyer, noe som tyder på en gjensidig dynamikk som ligner på menneskelig sosialisering.
Funnene tyder på at videosamtaler kan forbedre papegøyers livskvalitet, særlig for dem som av ulike grunner ikke kan være fysisk nær andre fugler.
Studien fremhever papegøyers kognitive kompleksitet og deres evne til å uttrykke seg gjennom vokaliseringer og interaksjoner i videosamtaler.
Papegøyer har i en studie vist seg å være i stand til å lære og bruke videosamtaler for kommunikasjon med andre papegøyer.
Papegøyer har raskere responstid og fire primærfarger i øynene, noe som gjør at de kan legge merke til forskjeller i fargetoner, men de kan oppleve lave bildefrekvenser og PWM-drevet bakgrunnsbelysning som irriterende.
Videosamtaler kan forbedre livskvaliteten til papegøyer som kjæledyr, men det er bekymringer knyttet til det å holde dyr i fangenskap og konseptet med å eie kjæledyr.
Sundar Pichai mottok 226 millioner dollar i kompensasjon, forsterket av et treårig aksjetilskudd.
Noen kritiserer kompensasjonen som overdreven, spesielt i lys av nylige kontroverser hos Google.
Pichais kompensasjonspakke er betydelig høyere enn for andre administrerende direktører i teknologibransjen, inkludert Tim Cook fra Apple og Mark Zuckerberg fra Facebook.
Sundar Pichais kompensasjon har steget til 226 millioner dollar på grunn av en treårig aksjetildeling.
Debatten om Pichais prestasjoner som administrerende direktør i Google pågår, og noen roser hans evne til å skape konsensus, mens andre kritiserer hans manglende evne til å sette dristige visjoner.
Diskusjonen på Hacker News dekker også Googles mangel på innovasjon, nedgang som "drømmearbeidsgiver" og spørsmål om selskapets formålsparagraf.
Jaron Lanier hevder at begrepet "kunstig intelligens" er misvisende og foreslår at kunstig intelligens bør betraktes som et verktøy for sosialt samarbeid.
KI må utformes med åpenhet for å forhindre potensiell skade på mennesker og unngå misbruk.
Begrepet dataværdighet er nødvendig for å spore opp og anerkjenne de mest unike og innflytelsesrike bidragsyterne til store KI-modeller, forhindre fortrengning av arbeidstakere og utvide modellene til nye områder.
Teknisk forskning og politisk innovasjon er nødvendig for å implementere dataværdighet, og mellomliggende rettighetsorganisasjoner kan spille en rolle.
Det er viktig å øke menneskelig bevissthet, ansvar og deltakelse i automatisering for å gjøre den trygg og forhindre risikoer som Deepfakes.
Debatt om AI-modeller som etterligner menneskelig kognisjon versus de som er laget uten noen indre likhet med mennesker, og betydningen eller begrensningene av språkmodeller for å forstå intelligens.
Diskusjon om mangelen på en klar definisjon av begreper som AGI, bevissthet og intelligens, og potensialet for at maskiner kan utkonkurrere mennesker i noen oppgaver.
Debatt om det kulturelle og samfunnsmessige skiftet mot virtuelle enheter og de potensielle risikoene ved en AI-dominert fremtid, samt viktigheten av å regulere selskapers bruk av AI for å beskytte forbrukerne.
Vurdering av virkningen av økende automatisering på sysselsettingen og kapitalismens iboende mangler, og forslag til forbrukerbeskyttelse gjennom teknologiske midler snarere enn lover, med krav om statlig inngripen for å finansiere utviklingen av slike løsninger.
Prompt prosjektering vs. blind prompting (veiledning)
Forfatter uttrykker empati for dem som er priset ut av boligmarkedet, men insisterer på at deres eget hus bør være unntatt fra prisreduksjon.
Forfatteren mener at nye boliger bør være rimelige, så lenge det ikke påvirker den høye salgsprisen på deres nåværende hjem.
Skribenten anerkjenner den høye etterspørselen etter boliger, men mener at utbyggere ikke bør høste gevinsten og i stedet insistere på personlig fortjeneste ved å selge sin egen bolig.
Forfatteren er villig til å støtte bygging av nye boliger for å senke prisene, men bare etter at deres eget salg er klarert.
Forfatteren håper at alle boliger vil være rimelige i fremtiden, unntatt deres egen bakgård.
Ryktene tyder på at sidelasting av iOS 17-apper kanskje bare blir tilgjengelig i Europa og ikke i USA.
Sidelasting av apper gjør det mulig å installere apper utenfor en offisiell appbutikk, som på macOS eller Android.
Apple legger sannsynligvis til sidelasting på grunn av regulatorisk press fra EU og kan introdusere funksjonen i det stille uten fanfare.
Utviklere må kanskje betale ekstra avgifter for å ha apper tilgjengelig utenfor iOS App Store.
Apple har tidligere vært under press fra EUs tilsynsmyndigheter på grunn av at App Store oppfattes som et monopol drevet av Apple, noe som kan være grunnen til at de tillater at apper kan installeres fra andre kilder.
Diskusjonene om sidelasting av apper fortsetter, med argumenter for og imot praksisen.
Noen mener at iPhones bør betraktes som generelle dataenheter og tilby flere tilpasningsmuligheter.
Det oppstår bekymringer om ansvar og potensielle sikkerhetsrisikoer med sidelastede apper, men EUs forslag øker den individuelle friheten på bekostning av bedriftenes frihet.
Hvorfor hjernens forbindelser til kroppen er krysset på kryss og tvers.
Bilateralt symmetriske dyr har krysskoblede nerver, med nerver som går på kryss og tvers fra den ene siden av kroppen til den motsatte siden av hjernen.
Hjernens forbindelser til kroppen er organisert somatotopisk for å skape et virtuelt kart over den ytre verden.
Krysskobling unngår feil ved kartlegging av 3D-rom på et 2D-plan og erstatter behovet for komplekse ukryssede forbindelser.
En liten fysisk rotasjon av kroppen resulterer i vending av persepsjonskart, noe som gjør det komplisert å opprettholde ukryssede forbindelser.
Ytterligere biologisk forskning kan være nødvendig for å avdekke forbindelsen mellom hjernen og kroppen.
Artikkelen tar for seg hvorfor hjernens forbindelser til kroppen er krysset på kryss og tvers, og det er en debatt om årsaken til denne strukturen og om den bare er for visuell prosessering.
Samtalen dreier seg om den menneskelige hjernens struktur og ledningsnett, inkludert krysskobling mellom hjernehalvdelene, bruk av 2D-kartlegging for 3D-fenomener, effekter av skade på nevrale forbindelser og muligheten for alternative koblingsmetoder for biologi og robotikk.
Split-brain pasienter konfabulerer unnskyldninger for deres oppførsel på grunn av separasjonen av venstre og høyre hjernehalvdel, og det er teorier om hvorfor hjernens ledninger unngår en enkelt ikke-splittet fangst.
Finjustering av store språkmodeller har blitt stadig viktigere innen AI.
Artikkelen diskuterer tre konvensjonelle funksjonsbaserte og finjusterende tilnærminger for LLM-er sammen med resultater fra den virkelige verden på en filmanmeldelsesklassifisering.
Parametereffektive finjusteringsteknikker kan minimere beregningskostnader og ressurser og samtidig oppnå høy modelleringsytelse.
Forsterkningslæring med menneskelig tilbakemelding bruker menneskelig rangering eller rangering for å trene en belønningsmodell som styrer språkmodellens tilpasning til menneskelige preferanser.
Forfatteren inviterer leserne til å sjekke ut sine Substack Notes eller bøker og støtte deres arbeid ved å bli en gratis eller betalt abonnent.
Artikkelen utforsker finjustering av store språkmodeller (LLM-er) som GPT-3 for spesialistoppgaver, begrensninger for faktisk gjenkalling og meninger om muligheten for finjustering for kunnskapsgjenkalling.
Kommentatorer diskuterer transformatoradaptere, SuperCOT og Tabnine, og debatten rundt effektiviteten av finjustering for dokumentasjon.
LLM-er blir sett på som plattformer med stort potensial, med hensyn som kontekststørrelse og avveininger mellom finjustering og få skudd for ulike oppgaver.