I innlegget diskuteres utfordringen med innholdsmoderering og tolkning av klare regler.
Det diskuteres hvilken rolle intensjonen spiller, og hvor vanskelig det er å lage entydige retningslinjer for innholdsmoderering.
Øvelsen viser hvor vanskelig det er å anvende enkle regler på komplekse situasjoner, og understreker viktigheten av å ta hensyn til flere dimensjoner i beslutningsprosessen.
Innlegget tar for seg hvordan Amazon kansellerte forfatterens konto etter at de avslørte en feil i Ring-dørklokkens sikkerhetssystem.
Forfatteren hadde oppdaget at ringeklokkens ansiktsgjenkjenningsfunksjon ikke kunne skille mellom mennesker av ulike raser, noe som førte til en "rasistisk ringeklokke"-opplevelse.
Dette innlegget er spesielt fordi det belyser et viktig problem med ansiktsgjenkjenningsteknologi og reiser spørsmål om skjevheter og diskriminering i AI-systemer.
Den populære YouTuberen Louis Rossmann fikk sin Amazon-partnerkonto kansellert uten bevis på at han hadde gjort noe galt, noe som reiser spørsmål om Amazons kontrollprosess.
Hendelsen understreker mangelen på åpenhet, ansvarlighet og konkurranse i teknologibransjen.
Personen argumenterer for sterkere forbrukerbeskyttelse og ansvarlighet, og foreslår at Amazon bør be om unnskyldning og gjennomgå retningslinjene sine.
Tråden på Twitter er ikke tilgjengelig av ulike årsaker, for eksempel fordi den er for gammel, slettet av forfatteren eller Twitter, eller på grunn av en suspendert eller privat konto.
Twitter-innhold kan slettes når som helst, så det anbefales å arkivere viktige tråder i PDF-format.
Dette innlegget er ikke tilgjengelig, så det er ikke mulig å gi et meningsfylt sammendrag.
Brukerne uttrykker frustrasjon over kompleksiteten og tregheten i moderne teknologi, og sammenligner den med reaksjonsevnen til Windows NT på en 600 MHz-maskin.
Avveiningene mellom optimalisering og nye funksjoner i programvareutviklingen diskuteres.
Problemer knyttet til lastetider, viderekoblinger og sikkerhetstiltak påvirker hastigheten og brukeropplevelsen av nettsider og innloggingsprosesser.
Anime.js er et lettvekts JavaScript-animasjonsbibliotek som gjør det enkelt å lage animasjoner ved hjelp av CSS-egenskaper, SVG, DOM-attributter og JavaScript-objekter.
Biblioteket inneholder funksjoner som et innebygd forskyvningssystem for å skape komplekse gjennomgående og overlappende animasjoner, muligheten til å animere flere CSS-transformegenskaper med ulik timing, samt kontroller og callbacks for timing og hendelsesutløsning.
Anime.js fungerer med HTML, JS, CSS og SVG, noe som gjør det til et allsidig verktøy for animering av ulike elementer på nettet.
Anime.js er et lettvekts JavaScript-animasjonsbibliotek som for tiden skrives om til en ny versjon, V4.
Noen av de nye funksjonene i V4 inkluderer forbedret ytelse, en ny ESM Module first API, bedre tidslinjer, additive animasjoner, variabel framerate, nye callbacks, verdimodifikatorer, animate from, forbedret dokumentasjon og enhetstester.
Biblioteket får mye skryt for sin brukervennlighet og sine kraftige funksjoner, noe som gjør det til et populært valg for å lage animerte brukergrensesnittdemoer og andre animerte elementer på nettsteder.
Det er utviklet en WYSIWYG Markdown-editor med åpen kildekode, inspirert av apper som Notion og StackEdit.
Den har en Monaco-editor og Prettier-integrasjon for kodebiter, tabeller, innebygde elementer for CodePen, CodeSandbox og YouTube, og godtar Markdown-inklistring.
Det er mulig å samarbeide mellom påloggede brukere, men det finnes ingen mobilstøtte, og det er foreløpig vanskelig å hoste selv.
En WYSIWYG Markdown-editor med åpen kildekode kalt Vrite har blitt opprettet, inspirert av apper som Notion og StackEdit.
Den inneholder kodebiter, tabeller, innebygde filer for CodePen, CodeSandbox og YouTube, samt samarbeidsfunksjoner.
Noen av begrensningene inkluderer ingen mobilstøtte, samarbeid kun mellom påloggede brukere og problemer med selvhosting for øyeblikket.
Vrite er en del av et større CMS-prosjekt kalt Vrite, som fokuserer på teknisk innholdshåndtering.
Redigeringsprogrammet bruker rammeverkene TipTap og ProseMirror og har GPT-3.5-integrasjon.
Brukerne har blandede meninger om kombinasjonen av WYSIWYG-redigering og Markdown-syntaks, men det er etterspørsel etter slike verktøy i ulike bruksområder.
Andre lignende verktøy som nevnes er Obsidian, StackEdit, Joplin, LyX og Emacs' Org-modus.
Redaktøren har planer om å støtte flere innebygde elementer, implementere metadataeksport og utforske tilpassede innholdsblokker i fremtiden.
Brukerne uttrykker bekymring for GitHubs bruk av private data i depotet, noe som reiser spørsmål om personvern, sikkerhet, tillit og kontroll over egen kode.
Alternativer til GitHub, som Gitea, GitLab og Bitbucket, diskuteres som potensielle løsninger for selvhosting og minimering av avhengigheten av én enkelt plattform.
Implikasjonene av kunstig intelligens i programvareutvikling og debatten om programvarens frihet tas også opp, noe som skaper ytterligere diskusjon blant leserne.
Arwes er et webrammeverk som hjelper utviklere med å bygge brukergrensesnitt med futuristisk sci-fi-design, animasjoner og lydeffekter.
Det er inspirert av cyberprep og synthwave, samt populære sci-fi-produksjoner som Star Citizen, Halo og TRON: Legacy.
Rammeverket er fortsatt under utvikling og ikke klart for produksjon, men det tilbyr en rekke pakker og verktøy som utviklere kan eksperimentere med for å skape visuelt imponerende grensesnitt.