Meta, moderselskapet til Facebook, har lansert et generativt AI-system med åpen kildekode kalt AudioCraft for å skape musikk og lyd basert på innspill fra brukerne.
Det er en debatt om lisensieringen av AudioCrafts vekter og om den ikke-kommersielle lisensen begrenser kommersiell bruk.
Diskusjonen dreier seg også om eierskap til data, personvern og autentisiteten til AI-generert innhold.
Noen brukere uttrykker skepsis og bekymring for potensielt misbruk av generativ AI-teknologi og dens innvirkning på mediemanipulasjon, tillit og musikkbransjen.
Noen kritiserer kvaliteten på den genererte musikken, mens andre diskuterer mulighetene og begrensningene ved AI-generert musikk.
Totalt sett er det delte meninger om potensialet og utfordringene ved å bruke kunstig intelligens til kreative formål.
Sammendraget diskuterer tilgjengeligheten og funksjonene til ulike usensurerte maskinlæringsmodeller: Llama 2 7B, Nous Hermes Llama 2 13B og Wizard Vicuna 13B.
Den inneholder eksempler som viser forskjellene mellom sensurerte og usensurerte versjoner av disse modellene som svar på ulike spørsmål knyttet til filmer, matlaging, religiøs litteratur, medisinsk informasjon og generell informasjon.
I sammendraget nevnes det at Eric Hartford er forfatter av et populært blogginnlegg om usensurerte modeller.
Det er en ansvarsfraskrivelse om den potensielle risikoen forbundet med å bruke usensurerte modeller.
Forskere har observert null motstand under 110 K, noe som kan tyde på høytemperatur-supraledning.
Skepsisen er fortsatt til stede på grunn av begrensninger i testutstyret og inkonsekvente resultater.
Det er utfordrende å produsere superledere ved romtemperatur, og det er delte meninger om hvorvidt det er gjennomførbart.
En ny familie av høytemperatursupraledere, LK-99, har blitt oppdaget, men man har ennå ikke oppnådd superledning ved romtemperatur.
Det pågår en debatt om LK99s egenskaper og begrensninger, og replikasjonsforsøkene viser variasjoner.
Pågående forskning fokuserer på å gjenskape resultatene og utforske mulige praktiske anvendelser.
Det er oppdaget et materiale som er supraledende ved 15 grader celsius, og som kan brukes på flere områder.
Påstander om høytemperatur-supraledning undersøkes, og mulige urenheter og synteseproblemer diskuteres.
Forskere fra laboratorier i USA og EU forsker på LK-99-supralederen og forsøker å reprodusere resultatene, samtidig som de tar hensyn til skepsisen rundt støynivået i målingene.
Artikkelen diskuterer undervisningstilnærmingen for lærere som underviser i signalbehandling på høyskolenivå, spesielt forslaget om å undervise i Kalman-filtre med enkelhet og intuisjon fremfor strenghet.
Kommentarfeltet gir ulike perspektiver på denne tilnærmingen, og understreker betydningen av kontekst, motivasjon og forståelse av grunnleggende begreper.
Diskusjonen tar også for seg emner som numerisk ustabilitet, måleusikkerhet og implementering av utvidede Kalman-filtre for ikke-lineære problemer.
Samtalen tar for seg probabilistiske programmeringsspråk og algoritmer og diskuterer fordeler og begrensninger ved disse.
Artikkelen forklarer at et Kalman-filter er en matematisk modell som brukes til estimering i situasjoner med målefeil og begrensede observasjoner, og som ofte brukes i GPS-sporing og robotteknologi.
Oppsummeringen belyser nytten og begrensningene ved Kalman-filtre, deres anvendelse på ulike områder og viktigheten av nøyaktig estimering av varians.
Forfatteren, en av grunnleggerne av ChargebackStop.com, opplevde et korttestingsangrep rettet mot selskapet.
Angriperne har sannsynligvis fått tak i en liste over kort med lignende parametere fra et undergrunnsnettverk som deler kredittkortinformasjon.
Forfatteren iverksatte tiltak som å bruke Stripe Radar og lage tilpassede regler for å forhindre fremtidige angrep.
Selskapet ble utsatt for økonomiske tap som følge av falske belastninger og tilbakeføringer som følge av angrepet.
Forfatteren kritiserer betalingsnettverket for å påføre bedrifter urettferdig behandling og kostnader, og understreker behovet for at bankene tar større ansvar for å autorisere transaksjoner.
Artikkelen tar for seg bruken av AI-språkmodeller, spesielt ChatGPT, i koding av arbeidsflyter for betalingsbehandling og chargebacks i kredittkortnettverk.
Brukerne uttrykker bekymring for å basere kritiske økonomiske prosesser utelukkende på AI-generert kode.
Noen hevder at kunstig intelligens kan være et produktivt verktøy når det brukes med forsiktighet og grundig menneskelig vurdering.
Samtalen dekker også temaer som kredittkortsvindel, sikkerhetstiltak, ulike betalingssystemer og regionale forskjeller i bankteknologi og regelverk.
Inndragning av sivile eiendeler er en kontroversiell praksis der politiet kan beslaglegge kontanter og eiendom fra enkeltpersoner uten å sikte dem for en forbrytelse.
Denne praksisen var opprinnelig ment å ramme organisert kriminalitet, men brukes nå ofte mot vanlige borgere.
Mellom 2000 og 2019 beslagla amerikanske myndigheter rundt 69 milliarder dollar fra personer, hvorav de fleste ikke ble siktet for noe galt.
I 2019 tok føderale myndigheter mer kontanter og eiendom fra privatpersoner enn innbruddstyver gjorde.
Det er den enkelte som har bevisbyrden for å få tilbake sine beslaglagte eiendeler, noe som ofte fører til kostbare rettssaker.
Noen lovgivere tar til orde for en reform, men mange i politiet og deres folkevalgte representanter motsetter seg endringer i praksisen.
Selskaper med høy ESG-score forurenser like mye som selskaper med lav score, ifølge en undersøkelse utført av Scientific Beta.
Det er ingen sammenheng mellom ESG-poengsum og karbonintensitet, heller ikke når man kun ser på miljøkomponenten.
Dette utfordrer troen på at ESG-investeringer skaper lavkarbonporteføljer.
Å inkludere vurderinger av sosiale forhold eller selskapsstyring sammen med karbonintensitet fører til mindre grønne porteføljer enn porteføljer basert på markedsverdi.
Det stilles spørsmålstegn ved hvor effektivt ESG er som massemarkedsprodukt, og investorer bør prioritere bærekraft høyt når de tar investeringsbeslutninger.