Artikkelen utforsker konseptet "ask culture" vs. "guess culture" og hvordan det påvirker relasjoner og interaksjoner.
I Ask-kulturen ber man direkte om det man vil ha, mens man i guess-kulturen leser indirekte signaler og bare spør hvis man er sikker på å få et positivt svar.
Artikkelen gir eksempler på sammenstøt mellom disse kulturelle normene og presenterer strategier for hvordan man kan navigere i en gjettekultur i et arbeidsmiljø preget av en spørrekultur.
Artikkelen diskuterer kulturforskjeller i kommunikasjon og sosial etikette, spesielt mellom "spørrekultur" og "gjettekultur".
Vi deler personlige erfaringer og anekdoter for å illustrere kulturkollisjoner i parforhold.
Artikkelen berører temaer som barndomstraumer, terapiens effektivitet, mindre traumers innvirkning på relasjoner, resiliens og viktigheten av å forstå og respektere kulturelle forskjeller.
Å hilse på flere naboer er forbundet med høyere trivsel hos voksne i USA, ifølge en studie fra Gallup.
Amerikanernes trivselsscore øker i takt med antallet naboer de hilser på, opp til maksimalt seks naboer.
Det er vanligere å hilse på naboer blant eldre voksne og de med høyere inntekt, og det er knyttet til forbedringer i sosial, samfunnsmessig, karrieremessig, fysisk og økonomisk velvære.
Sosial interaksjon, inkludert å hilse på og samhandle med naboer, er avgjørende for trivsel og samfunnsengasjement.
Artikkelen utforsker ulike perspektiver på sosial angst og kulturelle forskjeller i hilsener, samt pandemiens innvirkning på sosiale interaksjoner.
Å knytte bånd og dyrke fellesskapsfølelsen har mange fordeler og påvirkes av både det fysiske og det sosiale miljøet. Det er viktig at man bevisst søker å samhandle med andre.
FBI har fått tilgang til privat kommunikasjon fra en delstatssenator og en amerikansk senator uten å følge gjeldende regler og begrensninger.
Foreign Intelligence Surveillance Court (FISC) avslørte denne informasjonen i en avklassifisert uttalelse som understreker FBIs manglende respekt for personvern og borgerrettigheter.
Det er tverrpolitisk støtte for betydelige endringer eller avvikling av paragraf 702, som tillater innsamling av utenlandsk kommunikasjon. Electronic Frontier Foundation (EFF) tar til orde for å stanse tilgang uten fullmakt til amerikansk kommunikasjon og for økt åpenhet i forbindelse med en eventuell fornyelse av paragraf 702.
Samtalen vekker bekymring for FBIs uautoriserte ransakinger og korrupsjon i den føderale regjeringen.
Den setter også søkelyset på etterretningstjenestenes maktmisbruk og brudd på personvernet.
Diskusjonen legger vekt på behovet for ansvarliggjøring av politimyndigheter, reformer, sterkere tilsyn og garantier for å beskytte borgernes rettigheter.
Diskusjonen dreier seg om begrepet bakoverkompatibilitet i operativsystemer, spesielt for Windows og Linux.
Deltakerne utforsker utfordringene og debattene rundt bakoverkompatibilitet, for eksempel bevaring av kulturelle verdier og tilhørende kostnader.
Problemer med tvungne programvareoppdateringer, Microsofts omdømme og vanskelighetene med å portere programvare mellom plattformer nevnes, sammen med den varierende graden av bakoverkompatibilitet mellom ulike operativsystemer. Det foreslås at en organisasjon må vedlikeholde gamle versjoner av systembiblioteker for å sikre kompatibilitet.
Textualize er et rammeverk for rask applikasjonsutvikling i Python som gjør det mulig for utviklere å lage avanserte brukergrensesnitt i terminalen og, i fremtiden, i nettlesere.
Den har en rekke funksjoner som musestøtte, 16,7 millioner farger og jevne animasjoner.
Textualize er kompatibelt med Linux, macOS og Windows og krever Python 3.7 eller nyere. Det kan enkelt installeres via pip og inneholder dokumentasjon, eksempler og et Discord-fellesskap for support.
Textual er et Python-rammeverk for å lage terminalapplikasjoner, og det diskuteres en kommende nettleserversjon.
Brukerne snakker om funksjoner som "DirectoryTree"-støtte og deling av preferanser for tekstredigeringsprogrammer og kodepraksis.
Debatten dreier seg om fordelene og ulempene ved å bruke rammeverk i programvareutvikling, med tanke på prosjektkrav og ferdighetsnivåer. Diskusjonen dekker også utfordringene og fordelene ved programvareoppgraderinger og bruk av rammeverk, med fokus på sikkerhet, ressursstyring og fleksibilitet.
Diskusjonene dreier seg om programmeringsspråk og deres egnethet for ulike oppgaver, for eksempel prioritering av ytelse eller sikkerhetsfunksjoner.
C og C++ anses å prioritere ytelse, men kan mangle sikkerhetsfunksjoner sammenlignet med språk som Rust.
Det pågår en debatt om begrensningene og fordelene med Rust sammenlignet med C++, og om viktigheten av å utjevne gapet mellom høynivåspråk og maskinvare.
Telegigantene forsøker å begrense lokale myndigheters myndighet over telekominfrastrukturen gjennom lovforslag, noe som fører til frustrasjon hos forbrukerne.
Lokale myndigheter uttrykker en økende interesse for å etablere egne fibernett, noe som bidrar til økt kontroll.
Samtalen omfatter også ulike temaer som fjerning av hodetelefonkontakter på telefoner, pågående etterforskning av Trump og problemer knyttet til anonymitet på nettet.
Artikkelen fokuserer på å lære asynkron programmering i Rust ved å bygge flere webservere.
Den dekker ulike emner, blant annet samtidig programmering med tråder, ikke-blokkerende I/O, effektiv hendelseshåndtering med epoll, implementering av en reaktor og planlegger, oppretting av futures og bruk av closures, håndtering av TCP-tilkoblinger og grasiøs avslutning.
Artikkelen inneholder kodebiter og detaljerte forklaringer som demonstrerer konseptene og teknikkene som er involvert i å bygge effektive og responsive servere ved hjelp av asynkron programmering i Rust.
Artikkelen fokuserer på vanskelighetene med å lære seg asynkron Rust og administrere flere webservere.
Den inneholder eksempler og ressurser for feilsøking og læring av asynkron Rust.
Kommentatorer deler sine erfaringer og foreslår flere ressurser for å bygge web backends i Rust, og diskuterer fordelene og utfordringene ved asynkron programmering.
Rettsgenetiske slektsforskere utnytter et smutthull i DNA-databasen GEDmatch til å få tilgang til DNA-data fra personer som har reservert seg mot deling med politiet.
Denne teknikken har bidratt til å oppklare uoppklarte saker, men reiser spørsmål om personvern og manglende regulering.
Ancestry og 23andMe tillater ikke tilgang for politiet, men MyHeritage og GEDmatch gjør det med brukerens samtykke, og GEDmatch har et smutthull for beskyttede profiler.
Politiets bruk av DNA-data vekker bekymring for brudd på personvernet og misbruk av genetisk informasjon.
Det finnes et smutthull som gjør det mulig for slektsforskere som samarbeider med politiet, å få tilgang til profilene til personer som har reservert seg mot å dele sitt DNA.
Mangelen på offentlig forargelse og politisk oppmerksomhet rundt disse personvernkrenkelsene er bekymringsfull og reiser større spørsmål om statlig tilsyn, personlig frihet og etiske problemstillinger knyttet til DNA-databaser.
Kryptostartupen Worldcoin trosset en ordre fra Office of the Data Protection Commissioner (ODPC) i Kenya om å stanse innsamlingen av personopplysninger, inkludert irisskanning.
ODPC hadde tidligere bedt Worldcoin om å slutte å samle inn data i mai, men selskapet fortsatte helt til det ble suspendert av innenriks- og administrasjonsdepartementet i august.
ODPC har tatt rettslige skritt for å bevare dataene som er samlet inn av Worldcoin, mens undersøkelser av sikkerhets-, personvern- og lovlighetsspørsmål pågår.
Kontroversen rundt Worldcoin og deres bruk av irisskanning i Kenya diskuteres, noe som vekker bekymring for personvern og datasikkerhet.
Vi ser nærmere på samkjøringstjenester som Uber og Airbnb, og diskuterer hvilken innvirkning disse plattformene har på tradisjonelle bransjer, samt bekymringer knyttet til arbeidstakerrettigheter og sikkerhetsbestemmelser.
Reguleringens rolle i teknologibransjen utforskes, og behovet for tilsyn for å beskytte forbrukerne og forhindre negative konsekvenser som monopoler og uetisk praksis.