OpenTF er en forgrening av Terraform opprettet av OpenTF-initiativet.
Initiativet har som mål å beholde Terraform som åpen kildekode og har fått betydelig støtte fra miljøet.
OpenTF utvikles under en velkjent lisens, vil være samfunnsdrevet, upartisk, lagdelt og modulær, og vil være bakoverkompatibel.
OpenTF planlegger å bli en del av Linux Foundation og Cloud Native Computing Foundation for å sikre at det forblir åpen kildekode og leverandørnøytralt.
Prosjektet nærmer seg slutten, med et nytt navn for hele arkivet, utvelgelse av medlemmer til styringsgruppen og justeringer av fellesdokumenter som allerede er fullført.
En fungerende versjon av OpenTF forventes i nær fremtid.
OpenTF har allerede fått støtte fra flere selskaper og forventes å vokse.
OpenTF vil være kompatibel med eksisterende Terraform-leverandører og -moduler.
Lisensmodellen vil bli styrt av stiftelsen og samfunnet.
Bidrag til OpenTF kan gis i form av ressursløfter, spredning av informasjon og etter hvert kodebidrag.
Prosjektet har som mål å etablere et offentlig veikart og en RFC-prosess for innspill fra lokalsamfunnet.
OpenTF, et samfunnsdrevet initiativ, har forked Terraform-prosjektet fra HashiCorp på grunn av en endring i prosjektets lisens.
OpenTF har som mål å fokusere på de positive aspektene og få støtte fra selskapene, samtidig som vi diskuterer motivasjonen bak HashiCorps beslutning og konsekvensene for åpen kildekode-samfunnet.
CNCF kan bli nødt til å gjøre et unntak fra lisenspolitikken sin for OpenTF, og det er en diskusjon om rollen til ulike åpen kildekode-stiftelser.
Diskusjonen dreier seg om det populære spillet Factorio, og dekker ulike aspekter som mods, spillmekanikk, togsignalering, ytelsesoptimaliseringer og den kommende utvidelsen.
Spillerne deler sine erfaringer, meninger og forslag til forbedringer av spillet, og fremhever spillets avhengighetsskapende natur og bekymringer knyttet til tidsbruk.
Factorio får skryt for spillopplevelsen og de hyppige oppdateringene, men det finnes også forslag til hvordan man kan øke dybden og bærekraften.
Innlegget utforsker ytelsen og begrensningene til språkmodellen GPT-4, og diskuterer praktiske anvendelser og potensielle forbedringer av CodeLlama-34B-modellen.
Det pågår en debatt om datakontaminering og de etiske aspektene ved deling av kode.
Fordelene med åpne utgivelser av språkmodeller og implikasjonene for bransjen undersøkes, sammen med mulighetene og den potensielle bruken av CodeLlama-34B-modellen og virkningen av kunstig intelligens på kodebransjen.
Selskaper som Meta og Microsoft forbyr nettskraping på sine egne nettsider, mens de fritt kan skrape data fra andre selskapers nettsider, noe som skaper en hyklersk holdning.
Web scraping innebærer innhenting av data fra Internett, men det juridiske spørsmålet om hvem som kan få tilgang til og bruke disse dataene, er komplisert.
Sosiale medieselskaper går aggressivt til søksmål om nettskraping for å beskytte brukergenerert innhold ved hjelp av juridiske teorier som f.eks. eiendomsrett til løsøre eller kontraktsbrudd, selv uten eiendomsrett til dataene.
Forfatteren kritiserer det juridiske regimet som gjør det mulig for selskaper å skape sine egne immaterielle rettigheter gjennom brukervilkår på nettet.
Mangelen på rettslige krav til intellektuell redelighet eller konsekvens i det rettslige regimet for kontraktsbrudd i egenskap av eiendom fremheves.
Forfatteren klandrer domstolene for å muliggjøre dette hykleriet og etterlyser en løsning som hindrer private selskaper i å oppfinne immaterielle rettigheter gjennom nettkontrakter.
Rettstilstanden for nettskraping anses som ustabil og vil sannsynligvis møte utfordringer i fremtiden, spesielt i saker som gjelder generativ AI.
Artikkelen diskuterer de juridiske implikasjonene og konsekvensene av nettskraping, med HiQ vs. LinkedIn-saken som eksempel.
Den utforsker temaer som brudd på tjenestevilkår og lisensavtaler for sluttbrukere, de bredere implikasjonene av nettskraping og behovet for rettferdige regler og forskrifter.
Artikkelen tar også for seg bedriftsadferd, juridisk klarhet, forsikringsdekning og søksmål, opphavsrettsbeskyttelse, personvern og balansen mellom åpenhet og kontroll i det digitale rom.
Forfatteren deler sine erfaringer med å bruke en iPad som sin primære reiseenhet og årsakene til at de valgte å bytte tilbake til en MacBook Air.
De nevner mangelen på fleksibilitet og funksjonalitet sammenlignet med en MacBook Air som en viktig faktor i avgjørelsen.
Spesifikke begrensninger, som for eksempel manglende mulighet til å bruke visse apper og tilbehør, trekkes frem som frustrerende aspekter ved å bruke iPad til profesjonelt arbeid.
EU har vunnet en seier når det gjelder å begrense atferdsbasert annonsering, ettersom Meta (tidligere Facebook) har gått med på å avslutte standardinnstillinger for atferdsbasert annonsering i apper i EU.
Endringer i personvernregler og lovgivning, som Apples App Tracking Transparency og Googles utfasing av tredjeparts informasjonskapsler, har påvirket denne beslutningen.
Personvernreglene har hatt en betydelig innvirkning på rekkevidden og effektiviteten til atferdsbasert annonsering, noe som har ført til fremveksten av ikke-persontilpassede produktversjoner og en potensiell nedprioritering av EU-markeder fra plattformenes side. Det er imidlertid fortsatt grunn til bekymring for hvilke konsekvenser EUs strenge regelverk kan få for sosiale medier-plattformenes evne til å tjene penger.
Diskusjonen dreier seg om EUs tilnærming til regulering av atferdsbasert annonsering og tar for seg kritikken om kompleksitet og kostnader, samt mangelen på respekt for Do Not Track-overskriften.
Implementeringen og virkningen av personvernforordningen er et sentralt tema, og det er delte meninger om hvor effektiv den er når det gjelder å beskytte brukernes personvern.
Samtalen tar for seg temaer som nettreklame, personvernregler, samtykke for tilgang til brukerdata, overholdelse av GDPR og kontroversen mellom Facebook og kanadiske myndigheter om betaling for nyheter. Samtalen tar også for seg påvirkningen fra personvernbevegelser, annonsestrategier, algoritmiske strømmer, persontilpassede digitale annonser og verdien og effekten av reklame på samfunnet og økonomien.
Kildekoden til det originale Wipeout-spillet har lekket ut, noe som har ført til at en uavhengig utvikler har omskrevet og remastret spillet.
Utvikleren Dominic Szablewski forbedret ytelsen og spillingen ved å skrive om gjengivelsen, fysikken, lyden og andre elementer i spillet.
Szablewski har gjort koden tilgjengelig på GitHub, slik at den kan kompileres for flere plattformer. Han håper at Sony, som eier Wipeout-serien, enten vil la remasteren fortsette eller offisielt gi ut en remastret versjon.
Den lekkede kildekoden til Wipeout har ført til en fullstendig omskriving og remastering av spillet, noe som har resultert i en imponerende bildefrekvens på 6000 bilder i sekundet.
Diskusjonene dreier seg om spillgjengivelse og bildefrekvenser og belyser utfordringene ved å jobbe med spillkode og skille mellom "dårlig" og "god" kode.
Viktigheten av kodeopprydding og refaktorering, samt verdien av myke ferdigheter og praktisk erfaring understrekes. Kritikk rettes mot npm-økosystemet i JavaScript/Node-programmering.
Lekkasjen av kildekoden og samtaler om Wipeout-spillet blir også berørt.
College Board, som administrerer SAT- og Advanced Placement-eksamenene, har delt studentdata med store teknologiselskaper som Facebook og TikTok.
Denne datadelingen muliggjøres gjennom "piksler", en usynlig sporingsteknologi som brukes til målrettet annonsering.
Til tross for at College Board hevder at personlig identifiserbar informasjon ikke deles, viser tester utført av Gizmodo noe annet, noe som gir grunn til bekymring for personvernet.
At College Boards tjenester er obligatoriske i det amerikanske utdanningssystemet, bidrar til å forsterke disse personvernbekymringene.
College Board har en historie med personvernproblemer, blant annet har de tidligere solgt studentdata.
Det er uklart om organisasjonen fortsatt er forpliktet til å ivareta studentenes personvern, ettersom den ikke lenger har undertegnet Student Privacy Pledge.
College Board forsvarer sin databruk og hevder at den hjelper studenter med å få tilgang til og lykkes på college.
College Board deler GPA- og SAT-resultater med TikTok og Facebook ved hjelp av sporingspiksler, noe som vekker bekymring for personvernet.
Kritikere hevder at selv deling av søkehistorikk er et brudd på personvernet, til tross for College Boards påstander.
Situasjonen gir også grunn til bekymring for myndighetenes tilgang til personopplysninger uten domstolsgodkjenning, og understreker viktigheten av personvernlovgivning for både myndigheter og privat sektor.
Artikkelen understreker betydningen av e-postautentisering og bruken av SPF, DKIM og DMARC for å verifisere legitim e-postsending.
Noen lesere kritiserer artikkelen for å mangle originalitet og for å bruke startup-analogier.
BIMI nevnes som en måte for merkevarer å vise sin logo og troverdighet i e-poster, men det stilles spørsmål ved kostnadene, effektiviteten og mangelen på støtte fra Microsoft Outlook. Noen eksperter mener at BIMI er bortkastet tid og penger.