Project Gutenberg og Microsoft samarbeider om å utvikle en stor samling gratis, åpne lydbøker ved hjelp av avansert nevral tekst-til-tale-teknologi.
Motivet bak dette prosjektet er å demokratisere tilgangen til lydbøker av høy kvalitet og fremme tilgjengeligheten til litteratur.
Det kan imidlertid være problemer som feil, støtende språk eller upassende innhold i enkelte lydbøker, som ikke gjenspeiler synspunktene til de samarbeidende enhetene. Brukerne kan rapportere disse problemene via en spesifisert lenke.
Diskusjonen på Hacker News dreier seg om AI-generert lyd i lydbøker, der brukerne klager over mangelen på emosjonelle uttrykk og diskuterer hvordan AI påvirker ulike bransjer og samfunnet.
Brukerne diskuterer hvor rimelige og tilgjengelige disse lydbøkene er, og stiller spørsmål ved kvaliteten på AI-generert lyd, dens potensielle markedsdominans, uttaleproblemer og strukturering av lydklipp. De nevner også alternative plattformer for gratis eller innleste lydbøker.
Temaet omfatter også bruk av kunstig intelligens til å omskrive tekster for språkstudenter og gjøre obskure bøker mer tilgjengelige. Synspunktene spenner fra skepsis til en anerkjennelse av AIs potensial til å utvide publikum, selv om man foretrekker en nøyaktig merking av AI-generert innhold.
Forfatteren, som har nesten tre tiår med erfaring innen programvareutvikling, mener at ingen teknologi i dag kan måle seg med den utviklingserfaringen som Visual Basic ga på 1990-tallet.
De uttrykker bekymring over Microsofts beslutning om å forlate Visual Basic og den tilsynelatende mangelen på en passende etterfølger.
Artikkelen diskuterer nedgangen i populariteten til Visual Basic (VB) og VB.NET, blant annet på grunn av Microsofts fokus på .NET og fremveksten av webteknologier.
Den tar for seg begrensningene og utfordringene ved å programmere i VB.NET, hindringene ved overgangen fra VB6 til VB.NET og etterspørselen etter et mer uttrykksfullt språk og avansert funksjonalitet.
Samtalen dekker også temaer som Microsoft Access' synkende popularitet, jakten på alternativer, fordeler og ulemper ved å bruke Excel og en sammenlignende analyse mellom eldre teknologier som VB og moderne verktøy som React og Power Apps.
I artikkelen stilles det spørsmål ved nødvendigheten av mikrotjenester for å oppnå skalerbarhet, og det vises til at vellykkede selskaper har klart seg med enklere systemer.
Den peker på utfordringene som mikrotjenester fører med seg, blant annet duplisering av kode og redusert utviklerproduktivitet.
I artikkelen foreslås det å starte med en monolittisk arkitektur, eller en blanding av en monolittisk arkitektur og filialtjenester, noe som antyder at bransjen er i ferd med å gå bort fra mikrotjenester og over til mer praktiske løsninger.
Artikkelen diskuterer fordelene og ulempene ved å bruke mikrotjenester i programvareutvikling, og tar blant annet for seg ekstra tekniske kostnader og kompleksiteten ved å administrere store databaser.
Det understreker komplikasjonene som er forbundet med feilsøking og vedlikehold av distribuerte mikrotjenester, og bekymringen for at trenden kan være drevet av uerfarne ingeniører for å pynte på CV-en.
Forumet viser ulike syn på bruk av mikrotjenester kontra monolittiske systemer, og understreker at avgjørelser bør baseres på organisasjonens spesifikke behov, og at man må ta hensyn til avveiningene og utfordringene ved begge arkitekturstilene.
De oppgitte regulære uttrykkene inneholder funksjoner som konkatenering, alternering og kleene stjerne, men mangler avanserte funksjoner som ankere, nullbreddepåstander og bakre referanser.
Hvis du vil ha mer informasjon om disse uttrykkene, anbefaler vi at du utforsker et spesifikt nettsted.
Artikkelen tar for seg flere tekniske emner som strengklassehierarkier, Haskells taggede unionstyper og den lineære algebraens rolle i praktiske anvendelser.
Den utforsker utfordringene og kompleksiteten knyttet til bruk av regulære uttrykk, inkludert konfigurering av et IP-filter (Internet Protocol) via RegEx.
Den tar for seg implementering av logiske oppgaver ved hjelp av Low-Level Managers (LLM) og diskuterer konseptet om å oppnå kunstig generell intelligens (AGI).
Teksten tar for seg en 3D-viewer som bruker WebGL til grensesnittgjengivelse. Denne fremviseren støtter navigering med mus eller piltaster.
Den opererer med 22 bilder i sekundet (fps), noe som innebærer jevn ytelse og brukerinteraksjon i sanntid.
Kevin Kwok har gjort kildekoden til denne 3D-visningen tilgjengelig på Github, en plattform der utviklere laster opp og deler programvareprosjektene sine.
Artikkelen introduserer en WebGL-basert 3D Gaussian splatting-teknikk i sanntid, og tar for seg utfordringer knyttet til kontrollskjema, gjengivelse av skarpe kanter og ellipsoideprojeksjon.
Gaussisk splatting er en gjengivelsesteknikk som bruker fargede former, optimalisert for bestemte visningsavstander. Den er gunstig for prosessuelt eller generert innhold, men begrenset for dynamiske scener.
Diskusjonen dreier seg om de potensielle fordelene ved å innlemme sfæriske overtoner, som ofte brukes i systemer som røyk, ild, skyer og rennende vann, i denne gjengivelsesteknikken.
LaurieWirds tweet fra 10. september 2023 inneholder de første alfanumeriske tegnene for SHA256-hashingen av en bestemt setning.
SHA256 refererer til en bestemt type kryptografisk hashfunksjon. Den brukes ofte til å verifisere dataintegritet ved å produsere en unik 256-biters (32-byte) hash med fast størrelse.
De angitte alfanumeriske tegnene vil være det første segmentet i denne unike hashen, generert fra en spesifikk setning.
Teksten fremhever oppdagelsen av en setning med en unik SHA256-hash, noe som førte til diskusjoner om kollisjonssannsynlighet og måter å finne lignende kollisjoner på.
Den forklarer hvor vanskelig det er å finne kollisjoner i SHA256-hashes og sammenhengen mellom hashstørrelse og kollisjonsproblemer, samt teknikker for å utvide søkeområdet.
Vi diskuterer den selvrefererende egenskapen til hashfunksjoner, implikasjonene av dette og sammenhengen med Bitcoin-mining. I tillegg nevnes den potensielle risikoen ved å tvinge frem hashfunksjoner i SSL, signering og Bitcoin.
Mastodon.energy er en server som er skreddersydd for fagfolk og akademikere, med fokus på diskusjoner om energiomstilling, inkludert politikk, infrastruktur, teknologi, journalistikk og vitenskap.
Plattformens siste diskusjoner dreier seg om den preventive fengslingen av klimaaktivister i Bayern, Tyskland, som kan komme til å protestere på bilindustriutstillingen IAA i München.
Fengslingen, som kan vare i opptil 60 dager, har blitt kritisert av medlemmer på serveren som har trukket paralleller til lignende saker i andre land og sett på det som et forsøk på å kriminalisere klimaaktivisme.
I innlegget diskuteres blant annet fengsling av personer i Tyskland på grunn av deltakelse i klimaprotester.
Den belyser også debattene om hvor effektive og akseptable forstyrrende protester er, og bekymringene rundt politiets prioriteringer og potensielle maktmisbruk.
I tillegg diskuteres blant annet ansettelsespraksis, generasjonsrikdom, boligeierskap, varetektsfengsling og utsettelse av rettssaker i forbindelse med klimaaktivisme.
Artikkelen diskuterer den økende makten til gigantiske teknologiselskaper, og antyder at de har blitt mer innflytelsesrike enn nasjonalstater når det gjelder å sette den politiske dagsordenen.
Forfatteren argumenterer for at myndighetenes håndhevelse av konkurransereglene i stor grad har vært ineffektiv når det gjelder å begrense teknologigigantenes dominans.
Det antydes at det å sikre eiendomsretten til data kan være det eneste effektive middelet for å motvirke innflytelsen fra Big Tech, og at det kan være nødvendig å eksperimentere med kapitalisme.
De sentrale diskusjonspunktene i artikkelen dreier seg om betydningen av dataeierskap, personvernhensyn og de store teknologiselskapenes innflytelse.
Det uttrykkes bekymring for mangelen på individuell kontroll over personopplysninger, selskapenes monopolistiske praksis og de potensielle farene ved oppsamling og misbruk av data.
Anbefalingene omfatter blant annet utvikling av juridiske rammeverk, regulering av teknologigiganter, økt åpenhet og brukerkontroll over data, og en anerkjennelse av behovet for bedre mekanismer for datainnsamling og personvern.
Forskere ved University of California, Santa Barbara, har utviklet en teknologi som ved hjelp av WiFi-signaler kan avbilde stillestående objekter, inkludert å lese det engelske alfabetet gjennom vegger.
Teknikken utnytter den geometriske diffraksjonsteorien og Kellers kjegler for å spore objektkanter, noe som sikrer bilder av høy kvalitet.
Teamet har testet teknologien grundig og har stor tro på at den kan åpne nye veier innen radiofrekvensavbildning.
Dette sammendraget tar for seg diskusjoner og potensielle teknologier knyttet til 6G-mobilnettet, Wi-Fi-overvåking, bærende konstruksjoner og gjenkjenning av objekter ved hjelp av Wi-Fi-signaler.
Bekymringer knyttet til personvern og mulig misbruk av teknologi dukker opp som viktige temaer i disse diskusjonene.
Det legges vekt på fremtidspotensialene og utfordringene knyttet til disse teknologifeltene.
Den nye forskningen som ble presentert på American Heart Association's Hypertension Scientific Sessions 2023, knytter høyt blodtrykk i liggende stilling til økt risiko for hjerterelaterte tilstander og for tidlig død.
Studien, som omfattet data fra over 11 000 voksne, viste at personer med høyt blodtrykk, enten de satt eller lå, hadde høyest risiko. Men også de som kun hadde høyt blodtrykk i liggende stilling, hadde sammenlignbare risikonivåer.
Hvilken type blodtrykksmedisin som ble tatt, påvirket ikke risikonivået. Forskerne foreslår derfor at blodtrykket bør måles mens man ligger flatt på ryggen for å få en mer nøyaktig vurdering av risikoen for hjerte- og karsykdom.
Diskusjonene dreier seg om blodtrykksbehandling og blodtrykksmåling, inkludert erfaringer med medisiner, livsstilsendringer og apparater for blodtrykksmåling.
Deltakerne diskuterer hyppigheten og nøyaktigheten av blodtrykksmålinger, og diskuterer de ytre faktorene som kan påvirke målingene, for eksempel stress og fysisk aktivitet.
Det understrekes at det er viktig å oppsøke profesjonell medisinsk hjelp, at det kan forekomme feilinformasjon i nettdiskusjoner, og at man bør være forsiktig med å følge ikke-medisinske råd. For eksempel anbefales det at personer med spesifikke risikofaktorer legger seg ned når de kontrollerer blodtrykket.
NASAs James Webb-romteleskop har oppdaget metan og karbondioksid i atmosfæren til eksoplaneten K2-18 b, noe som styrker muligheten for at planeten kan ha et vannhav under sin hydrogenrike atmosfære.
Disse funnene tyder på at K2-18 b potensielt kan huse liv, noe som er i tråd med de nåværende teoriene om at planeten er en Hycean-eksoplanet, en type som anses som gunstig for utenomjordisk liv.
I tillegg til metan og karbondioksid tyder teleskopets observasjoner på dimetylsulfid, et molekyl som vanligvis produseres av liv, noe som ytterligere bekrefter potensialet for liv på K2-18 b.
NASAs James Webb-romteleskop oppdaget metan og karbondioksid i atmosfæren til eksoplaneten K2-18b, noe som indikerer mulige tegn på liv.
Avstanden til eksoplaneten gjør det utfordrende å kommunisere med den, og det tar anslagsvis 124 år, noe som understreker vanskelighetene med interstellare reiser og begrensningene i dagens fremdriftssystemer.
Påvisning av dimetylsulfid nevnes som et ytterligere potensielt tegn på liv på eksoplaneter, selv om noen eksperter er skeptiske til dette.
Dokumentet oppsummerer hendelsene 11. september 2001 og omfatter den siste kommunikasjonen mellom Flight 11 og flygeledelsen, flyene som styrtet inn i World Trade Center og Pentagon, og tårnenes strukturelle kollaps.
Den belyser også president Bushs reaksjon i forbindelse med ulike mediebriefinger og taler i løpet av dagen.
Det nye initiativet "9/11 in Realtime" er et multimedieeksperiment som skal hjelpe elevene til å forstå hva som skjedde den 11. september.
Oppsummeringene omfatter ulike diskusjoner og personlige erfaringer knyttet til 11. september-angrepene, med historier fra personer som ble direkte berørt.
Temaene spenner fra de langsiktige konsekvensene for samfunnet og borgerrettighetene, debatter om selvtilfredshet, spekulasjoner om angrepene, til journalistikkens rolle og publikums reaksjoner.
Som konsekvenser av angrepene diskuteres også invasjonen av Afghanistan og Irak, rasemotsetninger, vold, propaganda og endringer i USAs politiske klima.
Dette innlegget tar for seg den nyeste versjonen av uBlock, en programvare med åpen kildekode.
Innholdet inneholder installasjonsinstruksjoner for ulike nettlesere for å imøtekomme den stabile versjonen av denne nye utgaven.
Den inneholder en omfattende liste over utbedringer og endringer i denne oppdateringen, noe som gjør den til et potensielt interessepunkt for teknologientusiaster.
Artikkelen tar for seg lanseringen av uBlock-Origin versjon 1.52.0 og de påfølgende tilbakemeldingene fra brukerne.
Det pågår brukerdiskusjoner der uBlock-Origin og uMatrix sammenlignes, og det uttrykkes bekymring for uBlock-Origins begrensninger.
Avventende gjennomgang av nettleserstøtten for Firefox og alternativer til uBlock-Origin for nettleseren Safari er også temaer av interesse i artikkelen.
MGM Resorts International har blitt utsatt for et cybersikkerhetsangrep som har ført til avbrudd i systemene deres og påvirket ulike IT-ressurser som mobilapper, kredittkortmaskiner og reservasjonssystemer.
De nærmere detaljene rundt angrepet, inkludert et eventuelt krav om løsepenger, er ennå ikke avklart.
Verken selskapets virksomhet i Macao i Kina er berørt av denne hendelsen, og det er heller ikke den første av slike hendelser, ettersom MGM Resorts ble utsatt for et lignende dataangrep i 2019.
MGM Resorts opplever for øyeblikket et systemavbrudd på grunn av et cybersikkerhetsangrep som har påvirket tjenester som app, minibanker og kiosker.
Detaljene og konsekvensene av angrepet etterforskes fortsatt, men det spekuleres i om det kan ha sammenheng med det kommende F1-løpet i Las Vegas.
Selskapet samarbeider med spesialister og politimyndigheter for å håndtere problemet, men hendelsen har allerede forårsaket betydelige forstyrrelser for både gjester og ansatte, noe som har ført til bekymring for kompensasjon til de berørte.
Forfatteren tar til orde for å fjerne garbage collection fra Rust-språket, og begrunner dette med komplikasjoner med kjennskap, enkelhet og tilpasningsdyktighet i det nåværende minnehåndteringssystemet.
De foreslår å prioritere å eie pekere og begrense referansetelling til en spesifikk rolle, noe som vil forenkle forståelsen av minnestyring for nybegynnere og samtidig gi muligheter for dynamisk minnestyring.
Forfatteren fremhever Rusts potensial innen lavnivåprogrammering og hevder at det kan være et egnet valg for programvare for webservere med høy ytelse.
Diskusjonen dreier seg om flere aspekter ved programmeringsspråket Rust, som eliminering av søppelsamling, balansering mellom enkelttrådede og flertrådede kjøretider og fordelene med Rusts asynkrone arkitektur.
Funksjonene, inkludert bruken av generiske egenskaper og "box-syntaksen", tas opp, og betydningen av Rusts ikke-eksisterende garbage collection for kodeskriving granskes.
Rust sammenlignes med andre språk og deres typesystemer, og operativsystemet Redox og språk med søppelsamlere nevnes også.
Elon Musks X Corp. har gått til sak for å hindre Californias lov om innholdsmoderering, AB 587, som pålegger sosiale medieplattformer å sende inn en tjenesterapport til statsadvokaten som beskriver deres praksis for innholdsmoderering.
X Corp. hevder at loven er i strid med det første grunnlovstillegget og at den innebærer omfattende økonomiske sanksjoner dersom den ikke overholdes.
Teknologigrupper og politiske eksperter har uttrykt bekymring for at loven kan få negative konsekvenser for nettbrukere og begrense ytringsfriheten.
Det pågår en debatt om hvilke rettigheter selskaper, spesielt sosiale medier som Twitter, har når det gjelder ytringsfrihet og innholdsmoderering.
Blant de viktigste punktene som diskuteres, er hvorvidt selskaper bør ha de samme rettighetene som enkeltpersoner i henhold til den amerikanske grunnloven, effekten av statlig regulering på ytringsfriheten og klarheten i praksisen for innholdsmoderering.
Debatten omfatter også potensielle konsekvenser av sensur og juridiske utfordringer ved å anvende statlige lover på sosiale medier.
Diskusjonen dreier seg om Harris Corner Detector, en grunnleggende algoritme innen datasyn for å gjenkjenne distinkte trekk.
Selv om den ikke er den mest avanserte, brukes Harris Corner Detector fortsatt i spesifikke applikasjoner, for eksempel visuell Simultaneous Localization And Mapping (SLAM).
Andre algoritmer, blant annet Scale-Invariant Feature Transform (SIFT) og maskinlæringsteknikker (ML), som er i ferd med å utvikle seg innen funksjonsdeteksjon, ble også diskutert.
yt-dlp, en fork av youtube-dl, introduserer nye funksjoner samtidig som det opprinnelige prosjektet opprettholdes, med støtte for aldersbegrenset innhold, nedlasting av direktesendinger og utvinning av undertekster.
Den tilbyr flere baner, portabel konfigurasjon og selvoppdaterende funksjoner med detaljert informasjon om installasjon, avhengigheter, filhåndtering og etterbehandling.
Veiledningen inneholder eksempler på ulike bruksområder med alternativer for tilpasning, nettverksinnstillinger, autentisering og formatvalg, og nevner plugins for uttrekk og etterbehandling med en merknad om potensielle risikoer.
Artikkelen tar for seg debatten rundt en forgrening av YouTube-dl, kalt yt-dlp, som gjør det mulig for brukere å laste ned videoer fra ulike internettplattformer midt i DMCA-kontroversen (Digital Millennium Copyright Act).
Samtalen setter også søkelyset på begrensningene ved sentraliserte videoplattformer som YouTube og fordelene ved desentraliserte plattformer som PeerTube.
En stor del av diskusjonen dreier seg om hvilken innvirkning disse nedlastingsverktøyene har på innholdsprodusentenes inntekter, og det er delte meninger om seernes rettigheter kontra potensielle tap på grunn av piratkopiering og annonseblokkerende programvare.
Nvidias overlegenhet innen maskinlæring (ML) kan avta etter hvert som bransjens fokus skifter fra opplæring til inferens, noe som innebærer en sannsynlig retur til tradisjonelle CPU-plattformer som x86 og Arm.
Inferens, dvs. anvendelsesfasen av ML-modeller, er foreløpig undervurdert i forhold til trening, men forventes å bli stadig viktigere.
Artikkelen henter argumentene sine fra "Pete Warden's Blog" og gir en tidslinje for de forventede endringene.
Artikkelen tar for seg Nvidias sterke posisjon på markedet for AI-maskinvare og den potensielle konkurransen fra selskaper som AMD, Groq og Mojo.
Diskusjonen tar for seg faktorer som programvarestøtte, bransjestandarder og priser som kan påvirke Nvidias markedsdominans og lønnsomhet.
Selv om Nvidia har et sterkt fotfeste nå, konkluderer artikkelen med at det finnes muligheter for andre selskaper til å utfordre Nvidias posisjon, spesielt på potensielle vekstområder som AI-chatbots og CPU-bruk i AI-inferens.
Artikkelen understreker viktigheten av API-dokumentasjon og introduserer modellen med "fire dokumenttyper" for å forbedre OpenAPI-spesifikasjonen.
Den nevner en rekke verktøy og rammeverk for bedre dokumentasjon, og anvender de samme dokumentasjonsprinsippene på andre områder.
Den diskuterer begrensningene i DITA-rammeverket og foreslår å supplere referansedokumentasjon med konseptuelle eller oppgavebaserte dokumenter, og berører emner som containerisering, sandboxing og OpenAPI.