Forfatteren beskriver metoden de har brukt for å hente ut og transformere valutakursdata fra Den europeiske sentralbanken (ECB) ved hjelp av csvbase, en enkel nettdatabase.
Den interaktive prosessen omfatter nedlasting av dataene, konvertering til et mer praktisk format ved hjelp av et programvarebibliotek kalt pandas, og deretter opplasting til csvbase, etterfulgt av visualisering med gnuplot og kompleks analyse via duckdb.
Åpen datatilgjengelighet, enkel bruk og effektiviteten til ECBs data som utvekslingsformat vektlegges sterkt i teksten.
Innlegget og tråden fokuserer på Den europeiske sentralbankens zipfile-API som lar brukerne laste ned CSV-filer, og som er verdsatt for sin effektivitet og pålitelighet.
Diskusjonen nevner utfordringene og begrensningene ved offentlig databruk og tar opp spørsmål om ineffektiv datahåndtering og API-design (Application Programming Interface).
Deltakerne insisterer på behovet for brukervennlige, optimaliserte løsninger og foreslår ulike verktøy, teknikker og dataformater for effektiv datalagring og -behandling.
Forfatteren utviklet et automatisert datavitenskapelig modellverktøy ved navn R-Crusher for et prosjekt hos Uber China, kjent som Crystal Ball.
Til tross for suksessen ble prosjektet avviklet etter salget av Uber China, noe som satte i gang refleksjoner om kodens flyktige natur og viktigheten av å skape forretningsverdi.
Forfatteren deler oppmuntrende tilbakemeldinger fra programvareutviklingsmiljøet og tilbyr lenker til tidligere artikler for videre lesning.
Diskusjonen dreier seg om økonomisk spionasje og industrispionasje, kodeeierskap, bruksrettigheter, tyveri av immaterielle rettigheter og konsekvensene av å bygge eller kjøpe programvareverktøy.
Ulike perspektiver debatteres, der noen fokuserer på etiske og juridiske implikasjoner av kodeeierskap, mens andre argumenterer for kodedeling og kritiserer det som oppfattes som vestlig hykleri.
Det legges stor vekt på å forstå ansettelsesavtaler og søke juridisk rådgivning, noe som er et tegn på den komplekse og ofte forvirrende naturen til kodeeierskap og immaterielle rettigheter i teknologisfæren.
Den franske supermarkedkjeden Carrefour har innført etiketter som advarer kundene mot "shrinkflation", en situasjon der produsentene reduserer pakningsstørrelsene i stedet for å øke prisene.
Carrefour har tatt i bruk denne strategien for å presse store leverandører som Nestlé, PepsiCo og Unilever før kontraktsforhandlingene. Carrefour har identifisert 26 produkter som har denne praksisen, og har planer om lignende merking hvis leverandørene ikke går med på priskutt.
Carrefours administrerende direktør, Alexandre Bompard, kritiserte disse selskapene for ikke å bidra til å senke prisene med tanke på fallet i råvarekostnadene.
Den store supermarkedkjeden Carrefour merker produkter som er påvirket av "shrinkflation", et fenomen der emballasjestørrelsene reduseres mens prisene forblir konstante, for å fremheve de ansvarlige merkene.
Den pågående inflasjonsdebatten i Europa dreier seg om hvorvidt inflasjonen skyldes at selskapene blåser opp fortjenestemarginene, eller om den skyldes andre forhold, som for eksempel komplikasjoner i leverandørkjeden.
Diskusjonen strekker seg til prisoverskridelser i forbindelse med naturkatastrofer, effekten av lovgivning for å standardisere emballasjestørrelser, prisstrategier, inntektsulikhet og nødvendigheten av tydelige enhetspriser på produkter.
TikTok har blitt ilagt en bot på 345 millioner euro (296 millioner pund) av den irske databeskyttelseskommisjonen (DPC) for brudd på EUs datalovgivning om barnebrukeres kontoer.
Overtredelsene omfatter standardinnstillinger for barnekontoer, manglende åpenhet i forbindelse med datainformasjon til barn, at voksne får tilgang til barnebrukeres kontoer, og uaktsomhet i forbindelse med vurdering av risiko for mindreårige brukere.
Før dette hadde TikTok også blitt ilagt en bot på 12,7 millioner pund av det britiske datatilsynet for ulovlig behandling av opplysninger om 1,4 millioner barn under 13 år uten foreldrenes samtykke.
TikTok har fått en bot på 345 millioner euro fra EU for brudd på personvernreglene for barnekontoer.
Debatten i kjølvannet av denne avgjørelsen dreier seg om effektiviteten av bøter som disiplinærtiltak, håndhevelsen av personvernlover og teknologiselskapenes plikt til å garantere datasikkerhet.
Noen av diskusjonene sporer av og går inn på EUs håndtering av den greske finanskrisen og flyktningsituasjonen - temaer som ikke er direkte relatert til hovednyhetene.
Nettstedet, som er utviklet av Akiyoshi Kitaoka, inneholder en samling illusjonsbilder og -design med tilhørende forklaringer og kontekstuell bakgrunn.
I tillegg til kjerneinnholdet inneholder nettstedet også nyheter, konkurranser og bilder relatert til optiske illusjoner.
Det er lagt inn bruksbegrensninger som spesifikt forbyr kommersielle applikasjoner, og brukerne advares om at innholdet kan fremkalle svimmelhet.
Artikkelen tar for seg en ny illusjon av Akiyoshi Kitaoka, som viser hvordan mennesker oppfatter fargede ringer forskjellig, og hvordan variabler som briller og hodebevegelser påvirker effekten.
Deltakerne i forumet deler personlige erfaringer og diskuterer hvordan optiske illusjoner påvirker hjernen, og utforsker illusjonskunst i et bredere perspektiv.
Det legges stor vekt på den potensielle bruken av illusjoner innen områder som reklame og spill, noe som understreker den vedvarende fascinasjonen for optiske illusjoner.
Forfatteren skaper en økonomisimulering fra grunnen av og registrerer fremdriften.
De starter med en enkelt enhet og introduserer teorier om ressursutnyttelse og produksjon, for så gradvis å innlemme flere arbeidere som er spesialisert på vannproduksjon.
De introduserer penger som en mekanisme for å gjøre rede for delte ressurser, noe som gir en interessant dynamikk til simuleringen.
Hacker News-diskusjonen fokuserer på utviklingen av en økonomisimulator og utforsker forholdet mellom økonomi, psykologi og data fra den virkelige verden.
Deltakerne fremhever utfordringene ved nøyaktig modellering og simulering av komplekse økonomiske systemer, og understreker viktigheten av å innlemme data fra den virkelige verden og ta høyde for dårlige aktører og utnyttelse.
Debatten berører også eksistensen og rollene til kapitalister utenfor kapitalistiske økonomiske systemer. Diskusjonen understreker sentrale spørsmål som konsentrasjon av rikdom og begrensningene ved økonomiske modeller.
Shrinkflation.io er et nettsted som er utviklet for å bekjempe shrinkflation, et fenomen der størrelsen på produkter reduseres mens prisene forblir konstante.
Nettstedet har en søkelogg over ulike produkter og merker som er kjent for å ha gjennomgått krymping, blant annet Cadbury Dairy Milk, Mars Maltesers og Nestlé Kit Kat.
Brukerne har mulighet til å overvåke disse produktene og merkene direkte fra nettstedet.
Hacker News-forumet er vertskap for ulike diskusjoner om krymping, med fokus på effekten på produktkvalitet, bedrifters villedende praksis, kravet om åpenhet og bedre merking og tilhørende etiske dilemmaer.
Andre temaer er mekanismer for sporing av krympede varer, spørsmål knyttet til dyreforsøk og junkfoodens pris og helseeffekter.
Shrinkflation refererer til prosessen der selskaper reduserer størrelsen eller mengden på produktene sine samtidig som de opprettholder eller øker prisen, ofte uten å informere forbrukerne tydelig om dette.
Nettstedet introduserer Kopia, en programvare for sikkerhetskopiering med åpen kildekode, som kan skilte med hastighet, sikkerhet og kompatibilitet med flere operativsystemer via GUI (Graphical User Interface) og CLI (Command Line Interface).
Kopia gjør det mulig å ta krypterte, komprimerte og deduplikerte sikkerhetskopier ved hjelp av brukerens foretrukne skylagring og har en skrivebordsapp for å administrere øyeblikksbilder, retningslinjer og filgjenoppretting.
Nettstedet inviterer til bidrag og feilrapporter for Kopia gjennom en Pull Request-arbeidsflyt på GitHub, og engasjerer brukere til å diskutere Kopia-funksjoner og -problemer på Slack.
Kopia, en rask og sikker programvare for sikkerhetskopiering med åpen kildekode, er under diskusjon på grunn av noen ulemper, blant annet feil lagring og trege oppdateringer.
Brukere har opplevd utfordringer med Kopia, blant annet manglende evne til å fullføre sikkerhetskopieringen, unøyaktige fremdriftsindikatorer og problemer med å gjenopprette store datasett.
Alternativer til Kopia, fordelene med offline-sikkerhetskopiering og behovet for omfattende testing av sikkerhetskopieringstjenester i bedriftssammenheng ble også diskutert.
Artikkelen tar for seg hvordan Linux starter en prosess og forbereder kjørestakken, med særlig fokus på når en prosess kaller execve().
Det gir en grundig undersøkelse av detaljene i en binærfil ved hjelp av gdb (GNU Debugger) for analyse av instruksjoner og programstack.
Artikkelen illustrerer også hvordan Linux-kjernen allokerer og fyller stakken med informasjon, inkludert argumentlister og miljøvariabler, noe som gir innsikt som er nyttig for verktøy som "Zapper".
Google har gått med på å betale 93 millioner dollar i et forlik på grunn av påstander om at selskapet har villedet forbrukerne om sine metoder for posisjonssporing.
Statsadvokaten i California har gått til søksmål og anklager Google for å fortsette å samle inn og lagre posisjonsdata selv om brukerne har deaktivert posisjonsloggen sin.
Forliket omfatter også vilkår om at Google skal være mer åpen om sporingsmetodene sine og kreve samtykke før de endrer personverninnstillingene.
Google har gått med på et forlik på 93 millioner dollar i forbindelse med beskyldninger om villedende posisjonssporing, noe som har blitt kritisert for å være utilstrekkelig for å forhindre fremtidige overtredelser med tanke på Googles årlige omsetning.
Diskusjonene dreier seg om behovet for strengere straffer og lovgivning for å sikre personvernet, samt kritikk av Googles dominans på internett og effektiviteten av forliksløsningene.
Det ble uttrykt bekymring for den komplekse håndteringen av innstillinger for posisjonshistorikk, at enkelte apper ikke har tillatelse til å endre enhetsinnstillingene, og at det kreves en Google-konto for å aktivere posisjonssporing.
Forskere fra University of Chicagos Pritzker School of Molecular Engineering har utviklet en "invers vaksine" som potensielt kan kurere autoimmune sykdommer som multippel sklerose og type 1-diabetes.
I motsetning til tradisjonelle vaksiner som trener opp immunsystemet til å identifisere og bekjempe virus eller bakterier, eliminerer denne nye vaksinen immunsystemets gjenkjenning av et spesifikt molekyl, slik at autoimmune reaksjoner unngås.
Den "omvendte vaksinen" bruker leverens prosess til å merke molekyler fra celler som er i ferd med å brytes ned, med merkelappen "må ikke angripes". Foreløpige laboratorietester viser at vaksinen effektivt reverserer multippel skleroserelaterte autoimmune reaksjoner, og sikkerhetsforsøk er allerede i gang.
Forskere ved University of Chicago har utviklet en "omvendt vaksine" som skal behandle autoimmune sykdommer ved å eliminere immunsystemets minne om problematiske molekyler.
Denne vaksinen er et mer presist alternativ til dagens immunsupprimerende behandlinger, og lover mer effektive resultater.
Det er fortsatt bekymringer knyttet til potensielle bivirkninger og den bredere forståelsen av autoimmune sykdommer. Det pågår også en debatt om koppevaksinasjonens rolle og betydningen av å opprettholde immuniteten.
Den lovgivende forsamlingen i California har vedtatt Delete Act, et lovforslag som skal gjøre det enklere for forbrukere å slette personopplysninger fra datameglere.
California Privacy Protection Agency vil få i oppgave å opprette et system der forbrukere kan be om å få fjernet opplysningene sine fra datameglere med én enkelt forespørsel, noe som vil øke åpenheten og kontrollen over personopplysninger.
Enkelte bedrifter og bransjeorganisasjoner uttrykte motstand mot lovforslaget, med henvisning til mulige utilsiktede konsekvenser og potensielle skader for små bedrifter. Lovforslaget skal nå godkjennes av guvernøren.
California har vedtatt en lov som skal gjøre det enklere for enkeltpersoner å slette data fra datameglere, selv om den unntar selskaper som Google og Facebook som allerede er forpliktet til å slette data på forespørsel.
Hovedformålet med lovforslaget er å styrke kontrollen med personopplysninger og personvernet, men det har blitt uttrykt bekymring for effektiviteten og unntaket for spesifikke virksomheter.
Diskusjonen tar også for seg temaer som datasalg, kredittvurdering og effektiviteten til eksisterende regelverk. California Consumer Privacy Act (CCPA), dens implikasjoner, potensielle smutthull og kompleksiteten ved sletting av data utforskes nærmere. Lovforslaget pålegger myndighetene å opprette en slettemekanisme og straffer manglende overholdelse.
Instagram oppnådde en betydelig vekst og nådde 14 millioner brukere på litt over ett år, med et lite team på bare tre ingeniører.
De oppnådde dette ved å ta i bruk tre veiledende prinsipper og en pålitelig teknisk stack, inkludert teknologier som AWS, Ubuntu Linux, EC2, NGINX, Django, Gunicorn, Postgres, S3, Redis, Memcached, pyapns og Gearman.
De benyttet seg også av overvåkingsverktøy som Sentry, Munin, Pingdom og PagerDuty for å sikre infrastrukturens effektivitet og pålitelighet.
Artikkelen tar for seg Instagrams imponerende bragd med å skalere til 14 millioner brukere med et lite team på bare tre ingeniører, noe som illustrerer hvor effektivt små team kan være i oppstartsbedrifter.
Den belyser Instagrams enkle, men effektive arkitektur og diskuterer bruken av mikrotjenester i applikasjonsutvikling, med henvisning til fordeler og utfordringer.
Teksten tar også for seg praktiske implikasjoner av skalering av databaser og Instagrams databasearkitektur, og nevner utfordringene Roblox har hatt med å implementere mikrotjenester.
Subdomain Center er et forskningsprosjekt utviklet av ARPSyndicate som bruker verktøy som Apaches Nutch og OpenAIs Embedding Models til å oppdage flere underdomener enn noen annen tjeneste.
For å unngå misbruk begrenser tjenesten brukerne til maksimalt tre forespørsler i minuttet, og det kan oppstå nedetid på grunn av økt etterspørsel.
I tillegg til Subdomain Center tilbyr ARPSyndicate et kommandolinjeverktøy, Puncia, og andre ressurser knyttet til observasjon av utnyttelser, håndtering av angrepsflater, sårbarhetsskanning og etterretning fra åpen kildekode.
I forumet diskuteres sårbarheter og risikoer knyttet til underdomener, og brukerne deler ulike metoder for å oppdage dem, for eksempel skanning av IPv4-internett, bruk av sertifikatlogger og proprietære verktøy.
Det er bekymring for personvern- og sikkerhetsspørsmål knyttet til offentlig synlige underdomener og vanskeligheter med å sikre interne underdomener, med råd om å være forsiktig med å åpne porter og eksponere tjenester for ekstra sikkerhet.
Implementering av port knocking eller bruk av Tor foreslås for å øke sikkerheten, sammen med fordelene ved å bruke IPv6 fremfor IPv4 i disse sammenhengene.
Blogginnlegget utfordrer Tim Perrys påstand om at Android 14 begrenser alle endringer i systemsertifikater, og viser at det fortsatt er mulig å gjøre justeringer og tilbakekalle tilliten til systemsertifikater.
Forfatteren hevder at utviklere kan legge til pålitelige systemsertifikater gjennom ADB (Android Debug Bridge), et allsidig kommandolinjeverktøy som brukes til å kommunisere med en enhet som kjører Android.
Selv om man erkjenner endringene med Android 14, konkluderes det med at brukerfriheten bevares, og at disse endringene gjør det lettere å oppdatere sertifikatlageret over-the-air, noe som innebærer en forventet oppdatering til verktøy som er kompatible med Android 14.
Diskusjonen tar for seg systemsertifikatmodifikasjoner på Android 14 og implikasjonene og de potensielle fordelene ved å roote enheter, inkludert tilgang til visse funksjoner og apper på bekostning av andre.
Brukerne vurderer alternative metoder, som ADB + Frida eller Magisk + safetynet-fix, for å gjøre endringer og balansere brukerfrihet med beskyttelse av enheten.
Innlegget understreker viktigheten av brukernes eierskap i møte med økende motstand fra Android- og Apple-enheter. Innlegget roser Apples sikkerhetstiltak og foreslår samtidig at det innføres en utviklermodus med advarsler.
Amerikanske myndigheter har innledet en antitrust-rettssak mot Google, der de beskylder teknologigiganten for å ha etablert sin dominans på søkemotormarkedet ved hjelp av tvangsavtaler i stedet for rettferdig konkurranse.
Saken vil dreie seg om Googles praksis når det gjelder standardinnstillinger og databruk for å opprettholde sin monopolstilling, og også undersøke om disse handlingene er til fordel for forbrukerne eller bare tjener Googles interesser.
Rettssaken vil undersøke om Googles dominans kan skade forbrukere og annonsører, og det avgjørende for dommerens avgjørelse vil være om gratisprodukter som søkemotorer faktisk kan skade forbrukere.
Rettssaken mellom USA og Google undersøker om det å betale for å bli standard søkemotor er i strid med konkurransereglene, og tar sikte på å fastsette klarere retningslinjer.
Kritikerne mener at de ansattes uttalelser misbrukes til å avlede oppmerksomheten fra reell konkurransebegrensende praksis. Hovedbekymringen er Googles dominans, mangelen på effektiv konkurranse og den påfølgende påvirkningen på andre søkemotorer som Bing og Mozilla.
Brukerne uttrykker misnøye med dagens alternativer og etterlyser bedre søkemotoralternativer. Andre temaer som diskuteres er internettbruk, Chromiums uavhengighet og Mozillas økonomiske levedyktighet.
Artikkelen presenterer en innovativ teknikk for å lagre en sjakkstilling kompakt på 26 byte.
Metoden utnytter den unike plasseringen av konger og bønder for å representere erobringer, rokadeevne og en passant-mål, sammen med en særegen koding for forfremmelser, noe som reduserer nødvendig lagringsplass.
Lagringsteknikken omfatter bruk av bitmaps og sortering for effektiv karakterisering av ulike aspekter ved stillingen, noe som gjør det mulig å lagre en sjakkstilling på bare ca. 26 byte.
Artiklene tar for seg metoder for å komprimere og lagre sjakkstillinger på en mer kompakt og effektiv måte for å redusere databehovet og samtidig beholde viktig informasjon.
Den dekker ulike strategier som magi på bitnivå, bruk av blokkjedeteknologi, lagring av trekkhistorikk, tilbakekalling av minne og kompakt koding spesielt for sjakkmotorer. Den fremhever også fordelen med komprimerte formater fremfor JSON.
Målet er å forbedre ytelse, lagring og prosesseringseffektivitet i sjakkdatabaser og -applikasjoner.