Future Motion, som står bak det elektriske skateboardet Onewheel, tilbakekaller alle sine 300 000 selvbalanserende kjøretøy i USA på grunn av fire rapporterte dødsfall.
Selskapet bestred først advarslene fra US Consumer Product Safety Commission (CPSC), men har nå gått ut med en tilbakekalling og bedt eierne om å slutte å bruke skateboardene inntil ytterligere tiltak er iverksatt.
For de nyeste modellene vil de snart lansere en programvareoppdatering sammen med et nytt varslingssystem, mens tidlige brukere anbefales å slutte å bruke og kaste sin opprinnelige Onewheel-modell.
Samtalen omfatter flere temaer rundt alternative transportmetoder, inkludert sikkerheten til OneWheel selvbalanserende enheter, og understreker nødvendigheten av beskyttelsesutstyr.
Det dreier seg om bekymringer rundt utformingen av disse enhetene og potensielle farer, og diskuterer fordeler og ulemper ved å innlemme sykler og elektriske sparkesykler i offentlig transport.
Dialogen utforsker videre fordelene og utfordringene knyttet til programvare med åpen kildekode, og deler erfaringer og perspektiver på ulike transportalternativer, fra elektriske sparkesykler til sammenleggbare elsykler.
Google Pixel-brukere har fortsatt problemer med å ringe 911, selv etter at en Microsoft Teams-relatert feil ble rettet tidligere i år.
Det er ennå ikke funnet noen årsak til at anropet faller ut og at det ikke er mulig å få kontakt med nødetatene, og det ser ut til å påvirke ulike Pixel-modeller og operatører.
Brukere anbefales å planlegge en testoppringning til sin lokale nødsentral for å bekrefte at enheten kan koble seg til nødetatene. Vi har bedt Google om en kommentar til dette pågående problemet.
Google Pixel-brukere har rapportert om problemer når de har forsøkt å ringe 911, noe som har skapt bekymring for påliteligheten til nødsamtaler på mobile enheter og potensielle juridiske konsekvenser.
Behovet for et enhetlig nasjonalt 911-system til erstatning for dagens fragmenterte systemer har blitt fremhevet, sammen med kravet om bedre testutstyr og -prosedyrer.
Ulike temaer som utilsiktet oppringing, programvareingeniørers ansvar, problemer knyttet til 911-funksjonalitet og opprettholdelse av allmennhetens tillit til nødetatene har blitt diskutert. Pixel-telefonens pålitelighet og sikkerhetsproblemer har fått noen brukere til å vurdere å bytte merke.
En ny studie ledet av UT Health San Antonio har oppdaget en sammenheng mellom gravide kvinners inntak av lettbrus og aspartamsøtet drikke og autismediagnoser hos guttebarna deres.
Gutter som ble diagnostisert med autisme, hadde mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å ha mødre som drakk én eller flere porsjoner av disse drikkene per dag, mens det ikke ble funnet noen slik sammenheng hos jenter.
Forfatterne av studien etterlyser mer forskning på andre befolkningsgrupper og maner til forsiktighet ved inntak av disse produktene under graviditet og amming.
En studie tyder på at inntak av lettbrus under svangerskapet kan øke risikoen for autisme hos mannlige avkom, men forskningen har blitt kritisert for mangler og behov for ytterligere undersøkelser.
Debatten tar også for seg underdiagnostisering av autisme hos kvinner, utfordringer knyttet til diagnostisering av autisme og bekymringer knyttet til kjemikaliereguleringer og -sikkerhet, særlig produsentenes og tilsynsmyndighetenes rolle.
Til tross for at det stilles spørsmålstegn ved studiens validitet og miljøfaktorers innvirkning på autisme, har den satt i gang en bred diskusjon om ulike potensielle faktorer knyttet til autisme under svangerskapet.
Forskere har oppdaget at trær avgir kjemikalier som bidrar til skydannelse, noe som tyder på at trærnes rolle i denne prosessen kan ha vært undervurdert tidligere.
Denne oppdagelsen påvirker klimamodellene og understreker behovet for å ta hensyn til naturlige aerosoler for å kunne forutsi klimamønstre og forbedre estimatene for atmosfæriske forhold før industrialiseringen.
Forskerne undersøker hvordan faktorer som varmestress og avskoging kan påvirke den rollen naturlige aerosoler spiller i skydannelsen, og målet er å gi en mer realistisk forståelse av den globale skydannelsen og dens sammenheng med klimaendringene.
Nettdiskusjonen på Hacker News tar for seg flere aspekter knyttet til trær og deres påvirkning på klimaet, blant annet hvordan trær kan fremkalle regn ved å skape turbulens i luften, og hvordan de bidrar til å øke luftfuktigheten og skape mikroklima.
Andre diskusjoner fokuserer på skogplantingens rolle, det biologiske mangfoldets innvirkning på vannkvaliteten, sammenhengen mellom trær og skogbranner og det intrikate samspillet mellom trær, luftforurensning og nedbør.
Disse diskusjonene avdekker kompleksiteten i samspillet mellom trær, regn og klima, og understreker nødvendigheten av å ta hensyn til faktorer som skala, urfolkskunnskap og menneskelig miljøpåvirkning.
Digital Data Design Institute ved Harvard og Boston Consulting Group har gjennomført en studie om hvordan kunstig intelligens (AI) påvirker kunnskapsarbeidernes produktivitet og kvalitet.
Undersøkelsen, som omfattet 758 konsulenter, viste at kunstig intelligens øker ytelsen i visse oppgaver betydelig, noe som førte til innføringen av "den ujevne teknologiske grensen" - et konsept som beskriver kunstig intelligens som dyktig i noen oppgaver og mangelfull i andre.
Studien tar til orde for å gå bort fra den binære avgjørelsen om å ta i bruk AI eller ikke, og i stedet undersøke verdien av ulike oppsett og kombinasjoner av mennesker og AI i kunnskapsarbeidsflyten.
Sammendraget tar for seg ulike perspektiver og forskning med fokus på språkmodeller, spesielt ChatGPT-4, og bruken av dem i sektorer som bedriftsrådgivning, programmering, skriving og naturlig språkbehandling.
Disse språkmodellene, inkludert GPT-4, har blitt sett på som gunstige for å øke produktivitet og beslutningstaking, selv om effekten varierer fra person til person.
Til tross for fordelene er det bekymring for språkmodellenes begrensninger og skjevheter, og den potensielle omveltningen de kan føre til i visse yrker.
Andras Toma, en soldat fra andre verdenskrig som tilbrakte 55 år som fange i Russland, har blitt gjenforent med familien sin i hjembyen Sulyanbokor i Ungarn.
Til tross for den innledende usikkerheten om hans identitet, er omsorgspersonene, inkludert leger og militære offiserer, sikre på at Toma er den savnede broren. DNA-tester er i ferd med å bli utført for å bekrefte dette.
Etterforskningen av Tomas identitet har fått stor oppmerksomhet i Ungarn, et land der rundt 600 000 mennesker ble internert av Sovjetunionen under og etter andre verdenskrig.
Saken om András Toma, en ungarsk mann som ble holdt innesperret på russiske psykiatriske sykehus i 55 år, har satt i gang debatter om behandling av innsatte og effekten av isolasjon.
Blant annet diskuteres det potensielle misbruket av psykiatriske sykehus som politiske fengsler i Russland og utfordringer knyttet til utskriving fra slike institusjoner.
Diskursen tar også for seg språktilegnelse, understreker betydningen av sosial interaksjon for mental helse og belyser kort en potensiell eutanasi-kontrovers i Canada.
Diskusjonene dekker mangfoldet av individers evne til å skape mentale bilder, fra levende bilder til afasi - en tilstand der man ikke er i stand til å visualisere.
Her deles ulike teknikker, erfaringer og synspunkter knyttet til visualisering, drømmer, hukommelse og påvirkning av ytre faktorer som f.eks. øyegrubbing.
Samtalene gir en omfattende oversikt over ulike visualiseringsevner og strategier for å forbedre dem.
Den nordkoreanske Lazarus-gruppen har nylig blitt mistenkt for å ha infiltrert et spansk luftfartsselskap ved hjelp av en bakdør ved navn "LightlessCan".
Angriperne utga seg for å være Meta-rekrutterere og sendte ansatte ondsinnede kodingsutfordringer som en del av en falsk ansettelsesprosess. Operasjonen innebar at ofrene uvitende kjørte en infisert SSL/VPN-klient og installerte ytterligere skadevare på systemene sine.
LightlessCan har oppgraderte stealth-funksjoner, inkludert begrensning av kjørespor fra Windows-kommandolinjeprogrammer, noe som gjør det vanskeligere å oppdage og analysere. I tillegg har Lazarus-gruppen tatt i bruk forsvarsteknikker som manipulering av tilgangstoken og obfuskering.
Sammendraget tar for seg en hendelse der en falsk rekrutterer brukte en utspekulert kodeutfordring for å lure en ansatt i luftfartsindustrien, og understreker potensielle risikoer ved jobbsøking og personvernproblemer.
Den reflekterer over debatten rundt bruken av personlige kontoer og enheter i jobbsammenheng, og fremhever betydningen av å opprettholde et skille mellom jobb og privatliv.
Når det gjelder cybersikkerhet, anbefales det å være forsiktig med ukjente filer, sikre personlig informasjon på arbeidsenheter og spekulere i potensielle trusler fra nasjonalstatlige aktører.
Den føderale ankedomstolen i Canada har slått fast at Googles søkemotor faller inn under føderal personvernlovgivning, noe som kan gi kanadiere "retten til å bli glemt".
For å bli "glemt" kan enkeltpersoner be om å bli usøkbare hvis de opplever at utdaterte eller feilaktige personopplysninger forårsaker skade.
Dommen rokker ved Googles påstand om at selskapet er en mekler mellom utgivere og lesere. Saken kan gå videre til Canadas høyesterett. Lignende lover finnes allerede i Europa.
Canadas føderale domstol har avgjort at kanadiere har en "rett til å bli glemt" på Google, der de kan be om at visse opplysninger fjernes fra søkeresultatene hvis de anses som usanne eller skadelige.
Det er bekymring for mulig misbruk av denne rettigheten og dens potensielle konsekvenser for ytringsfriheten. Debatten dreier seg om hvilken informasjon som anses som unøyaktig eller utdatert, og hvem som skal ha makt til å bestemme hva som kan glemmes.
Diskusjonen tar også for seg konsekvensene for ytringsfriheten, problemene med å implementere retten til å bli glemt i AI-tiden og hvilken innvirkning dette kan ha på journalistikken.
Tron-prosjektet var et japansk prosjekt på 1980-tallet som hadde som mål å etablere en smarthus- og datastandard med et enhetlig digitalt grensesnitt som integrerte mikroprosessorer i hverdagsapparater.
Initiativet møtte hard kritikk og motstand - særlig fra USA, som fryktet at det utgjorde en økonomisk trussel, noe som til slutt førte til at prosjektet ble skrinlagt.
Fremveksten av Microsofts Windows som det globalt dominerende operativsystemet overskygger Tron-prosjektet, noe som fører til at det oppfattes som en tapt sjanse for Japan til å befeste sin plass som ledende innen informasjonsteknologi.
Denne diskusjonen dreier seg om nedgangen i Japans teknologibransje, spesielt TRON-prosjektet, og tilskriver nedgangen faktorer som manglende prioritering av programvare og konservative forretningsmodeller.
Artikkelen belyser japanske teknologiselskapers problemer med å holde seg oppdatert på utviklingen i bransjen og trekker paralleller mellom den nåværende teknologikonflikten mellom USA og Kina og Japans erfaringer.
Forfatteren understreker behovet for kontinuerlig forbedring og innovasjon, peker på tapte muligheter og tar til orde for at bransjen må tilpasse seg nyere teknologier som virtuell virkelighet.
Forfatteren trekker frem noen problemer med bruk av GitHub pull requests, og understreker behovet for en ny funksjon kjent som "changesets" for å forbedre gjennomgangsprosessen.
Implementering av "endringssett" gjør det mulig å versjonere pull-forespørsler, noe som gjør dem mer utvidbare og enklere å navigere i.
Som forfatteren antyder, er "changesets" et utprøvd mønster i flere andre produkter, og vil i høy grad forbedre opplevelsen med GitHub.
Artikkelen foreslår å implementere changesets for å forbedre GitHubs kodegjennomgangsprosess, mens brukerne diskuterer de nåværende utfordringene og brukeropplevelsen.
Alternative verktøy som Gerrit og Reviewable diskuteres, sammen med fordelene ved squash-sammenslåing, noe som indikerer at GitHub kanskje ikke oppfyller behovene til mer avanserte kodegjennomganger.
Det oppstod en debatt om verdien av kodegjennomganger og når de bør prioriteres, samt fordeler og ulemper ved bruk av endringssett, noe som understreker behovet for bedre datahåndtering og versjonskontroll utover kildekoden.
Atferdsøkonomene Dan Ariely og Francesca Gino anklages for datafabrikasjon i sin studie av uærlighet og moralsk identitet.
Artikkelen tar for seg adferdsøkonomiens innvirkning på offentlig politikk og beslutningstaking, samt bekymringer knyttet til etikk og mulige overtramp.
Sentrale temaer er blant annet replikasjonskrisen i atferdsvitenskapen, gransking av forskningsovervåkeren Data Colada, Dan Arielys og Francesca Ginos tvilsomme forskningshistorie, samt betydningen av forskningsintegritet i samfunnsvitenskapen.
Artikkelen fokuserer på uetisk atferd i forskningsstudier, med utgangspunkt i en kjent forsker, Dan Ariely, som ble anklaget for svindel, noe som indikerer et problem med ansvarlighet og maktdynamikk i akademia.
Diskusjonene i kommentartråden belyste vanskelighetene med å avdekke og bevise vitenskapelig svindel, forskningens reproduserbarhet og troverdighet og bekymringen over mangelen på replikasjonsforsøk, noe som understreker behovet for strengere forskningsstandarder.
Samtalen strekker seg inn på bredere temaer som skepsis til psykologisk forskning, tillit til vitenskapelige institusjoner og replikasjonskrisen, og understreker kompleksiteten og utfordringene på ulike vitenskapelige områder.
Økonomer har uttrykt bekymring for et potensielt befolkningsfall på grunn av en forventet nedgang i verdens befolkning.
Til tross for disse advarslene mener de fleste demografer at verdens befolkning vil stabilisere seg i stedet for å reduseres betydelig. Dette skyldes trenden mot mindre familieenheter og kvinners økte reproduktive valgmuligheter.
Denne forventede stabiliseringen av befolkningen anses som gunstig for menneskehetens fremtid.
Denne diskusjonen dreier seg først og fremst om synkende fødselstall, påvirket av faktorer som høye boligkostnader, mangel på foreldrepermisjon og endrede prioriteringer.
Den utforsker ulike syn på forplantning og barnefødsler, og evaluerer argumenter om nødvendigheten av dette for menneskets overlevelse og de negative effektene forbundet med tenåringsforeldreskap.
Temaene omfatter også de økonomiske konsekvensene av å oppdra barn, etiske dilemmaer knyttet til barnefødsler og de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av synkende fødselstall. Teknologiens innflytelse og kvinners rolle i forbindelse med karriereutvikling og familieetablering blir også tatt opp.
PruningRadixTrie er en ny datastruktur, avledet av en radix-trie, som er opptil 1000 ganger raskere og muliggjør effektivt prefikssøk og automatisk utfylling.
Denne teknologien er spesielt gunstig når et stort antall brukere skal betjenes samtidig, og den kan brukes til andre bruksområder enn tegnvis ordkomplettering.
PruningRadixTrie er implementert i ulike programmeringsspråk og er et bidrag fra SeekStorm.
Innlegget introduserer "PruningRadixTrie", en ny datastruktur som skal gjøre prefikssøk og autofullføringsprosesser raskere.
Den inneholder sammenligninger mellom "PruningRadixTrie" og andre teknikker som uttømmende traversering og Levenshtein-begrenset strålesøk, og fremhever potensialet for mer effektive operasjoner.
Kommentarseksjonen i innlegget inneholder brukernes erfaringer og forslag til optimaliseringer, noe som gir førstehåndsinnsikt i praktisk bruk og ytterligere forbedringer.
Portugal produserer i dag 54 % av sin elektrisitet fra fornybare kilder, inkludert sol-, vind-, vann- og tidevannskraft.
Landet har som mål å dekke 80 % av sitt energibehov med fornybar energi innen 2030, men er fortsatt avhengig av importert gass til deler av forbruket.
Selv om Portugal har iverksatt tiltak for å fremme bærekraftig energipraksis, er det fortsatt utfordringer knyttet til høye kostnader og nødvendige oppgraderinger av infrastrukturen.
Portugal produserer 54 % av sin elektrisitet fra fornybare kilder. Det uttrykkes imidlertid bekymring for at landets fokus på fornybar energi kan overskygge andre spørsmål.
I debatten diskuteres blant annet fornybare teknologiers praktiske anvendelighet og kostnadseffektivitet, utsiktene for kjernekraft og utfordringene knyttet til ujevnhet og lagring av fornybar energi.
Til tross for at Portugal nådde en topp på 63,64 % fornybar energiproduksjon i januar 2022, står landet overfor spørsmål knyttet til skalerbarheten av fornybar energi og håndteringen av varierende strømforsyninger.