Electronic Frontier Foundation (EFF) har inngått et samarbeid med U.S. Public Interest Research Group (U.S. PIRG) i en kampanje som oppfordrer Mastercard til å begrense datainnsamlingen og slutte å selge kortholderinformasjon.
Mastercards nåværende inntektsgenereringsstrategier, som innebærer analyse av transaksjonsdata for å kategorisere kortinnehavere, er angivelig i strid med forbrukernes personvern og tillit.
EFF presser Mastercard til å endre denne datapraksisen i et forsøk på å opprettholde kortinnehavernes tillit og respektere deres personvern.
Diskusjonen legger vekt på bekymringer rundt personvern og det potensielle misbruket av forbrukerdata fra store kredittkortselskaper som Visa og Mastercard.
Alternativer til disse selskapene, som forhåndsbetalte kort og kontanter, utforskes, noe som understreker behovet for varierte betalingssystemer for å utfordre Visa og Mastercards markedsdominans.
Fordelene og ulempene ved å bruke kredittkort, inkludert spesifikke kort som Amex Platinum Card, veies opp mot hverandre, med fokus på personvernhensyn knyttet til selskapenes innsamling og bruk av data.
Den store komiteen i det finske parlamentet uttrykte reservasjoner mot EUs forslag om å forby sterk kryptering, med henvisning til at dette kan svekke cybersikkerheten fra ende til ende.
De gjentok sin støtte til beskyttelse av barn på nettet, men argumenterte mot ethvert kompromiss når det gjelder kryptering og masseovervåking, og tok i stedet til orde for å fokusere på klart identifiserte enkeltpersoner.
Det forventes en snarlig avgjørelse fra EUs medlemsland i dette omstridte spørsmålet.
Finland har offentlig motsatt seg et EU-direktiv som tar sikte på å forby masseovervåking og kryptering, og hevder at det krenker personvernet og erstatter rettslige fullmakter med generell skanning.
Diskusjonen dreier seg om hvorvidt forbudet kan håndheves, om potensiell spionasje på vanlige borgere og om konsekvensene av å leve i en fullstendig transparent verden.
Det er diskusjoner om krypteringens avgjørende rolle for å bevare personvernet, lovens potensielt grunnlovsstridige egenskaper og ulike meninger fra forskjellige nasjoner. Den setter også søkelyset på mangelen på folkelig bevissthet om EUs struktur og beslutningsprosesser.
Forfatteren klarte å portere den gamle programvaren Lotus 1-2-3 til Linux ved å gjenopprette tapte filer og bruke diverse hacks.
Det fokuseres på kompatibilitetsproblemer, inkludert systemkall og konvertering av objektfiler, samt fjerning av symboler fra objektfiler og skriving av wrappere for inkompatible funksjoner.
Noen problemer med termios og lisensiering nevnes, men alt i alt anser forfatteren overgangen til Linux som en suksess.
Artikkelen kunngjør at regnearkprogrammet Lotus 1-2-3 er tilgjengelig for Linux, og understreker hvor viktig det er for å bevare data.
Samtalen dreier seg også om nostalgi for tidligere tiders BBS-scene (Bulletin Board System), og fremhever en gjenoppblomstring av dens etos og 80/90-tallets retrokultur.
Spørsmål om piratkopiering av programvare, arkivering av synthesizermanualer, personlige anekdoter, målrettet reklame og potensiell manipulering fra teknologibedrifter diskuteres også i artikkelen.
Apple har lansert en ny tjeneste, Signtime.apple, som tilbyr individuell tegnspråktolking for kundestøtte, spesielt for kunder som bruker amerikansk tegnspråk (ASL).
Tjenesten gjør det mulig for døve og hørselshemmede kunder å kommunisere med Apple-representanter ved hjelp av ASL via videochat, slik at de slipper å bruke skriftlig kommunikasjon eller tolk i telefonsamtaler.
Det er bekymringer knyttet til potensielle spam-anrop, revisjonsspor og misbruk, samt forvirring rundt Apples domenenavn og sikkerhetsimplikasjoner. Apples satsing på kvalitet og kundeopplevelse har likevel fått positiv anerkjennelse.
Lageret jtesta/ssh-audit er oppdatert med forbedringer for revisjon av SSH-server- og klientkonfigurasjoner, og støtter nå Python 3.7-3.11.
Oppdateringene omfatter anbefalinger, sikkerhetsinformasjon, ferdigbygde pakker, en webfront, nye retningslinjer, feilrettinger og forbedret kompatibilitet i Ubuntu 22.04 LTS.
Den har også utvidede vertsnøkler, nøkkelutvekslinger, chiffer, MAC-er, revisjon av klientprogramvare og et JSON-utdataalternativ for mer allsidighet.
Login Omnivore er en åpen kildekode-app beregnet på storlesere, som gjør det mulig å lagre ulike typer innhold for senere, distraksjonsfri lesing.
Brukerne kan ikke bare legge til notater og uthevinger, men også organisere og synkronisere leselistene sine på tvers av alle enheter.
Appen har tekst-til-tale-funksjonalitet og integrasjon med populære PKM-systemer (Personal Knowledge Management), noe som gir brukerne full kontroll over lesebiblioteket sitt.
Omnivore er en gratis app med åpen kildekode som lenker til RSS- og e-postnyhetsbrev, men brukerne har uttrykt bekymring for den fremtidige inntektsstrategien og mangelen på enkelte funksjoner.
Applikasjonen støtter foreløpig bare iOS, men utviklerne har planer om å lansere en Windows-versjon. Blant de unike funksjonene er muligheten til å eksportere høydepunkter, bruke plugins for Obsidian og Notion og hoste egne servere.
Omnivore konkurrerer med apper som Pocket, Raindrop.io, Instapaper og Readwise. Brukerne synes imidlertid at instruksjonene for selvhosting er mer kompliserte enn hos konkurrentene, og finansieringsmodellen er fortsatt uklar.
Hovedtemaet er bruken av avansert teknologi som kunstig intelligens for å forbedre gamle filmer, nærmere bestemt et oppgradert klipp av Mark Twain fra 1909.
Synspunktene spriker mellom de som ønsker forbedringer for en bedre seeropplevelse, og de som ønsker historisk nøyaktighet og å bevare den opprinnelige kunstneriske intensjonen.
I tillegg til fargelegging av filmer og tillegg av moderne musikk, omfatter debatten også bruken av kunstig intelligens til å gjenskape historiske personer i filmer, noe som reiser spørsmål om nøyaktigheten og påliteligheten til AI-genererte bilder.
Artikkelen understreker betydningen av kausal inferens innen datavitenskap og beslutningstaking i næringslivet.
Datavitenskapsmiljøet har i den senere tid prioritert kausal inferens og implementert det ved hjelp av metoder som grafiske kausalmodeller, instrumentelle variabler og DoubleML.
Narrativet legger vekt på å ta hensyn til forvirrende variabler i kausal inferens, og tilbyr ressurser for ytterligere læring.
Samtalene dreier seg om betydningen, hindringene og begrensningene ved kausal inferens i beslutningstaking og dataanalyse.
Randomiserte kontrollstudier (RCT) anses som gullstandarden, men er kostbare og tidkrevende. Observasjonsbasert årsakssammenheng, som er et raskere og rimeligere alternativ, er ennå ikke allment akseptert.
Det arbeides med å gjøre kausal inferens mer tilgjengelig og replikerbar, men det gjenstår fortsatt problemer med blant annet modellvurdering og skalerbarhet. Det er også delte meninger om nytten og gjennomførbarheten av kausal inferens i forbindelse med datatolkning.
Artikkelen undersøker anvendelsen og utviklingen av samtidighetsmekanismer i programmeringsspråket Rust, med særlig fokus på async/await-syntaksen.
Den tar for seg utfordringene med å bygge kompliserte futures, overgangen fra grønne tråder og hvordan iteratorer og futures kompileres til tilstandsmaskiner.
Med beskrivelsen av vellykket bruk av Rust i nettverkstjenester tar forfatteren også opp bekymringer om at Rust-økosystemet er altfor avhengig av async/await, og foreslår potensielle forbedringer.
Diskusjonen dreier seg om fordelene og komplikasjonene ved å bruke asynkron programmering i Rust, med vekt på renere komposisjon, enklere kansellering og redusert minneoverhead i forhold til tråder.
Dialogen tar for seg problemene med kontekstbytte, valg av HTTP-servere i Rust og den økende utbredelsen av async/await i språket.
Det pågår en debatt om bruken av Rust i webutvikling og sikre systemer med fokus på minnesikkerhet, noe som viser at Rust har potensial til å bli tatt i bruk på flere områder.
Cockpit er et brukervennlig, nettbasert grafisk grensesnitt for servere som gjør det mulig for brukerne å administrere systemene sine via et grafisk brukergrensesnitt, men det støtter fullt ut eksisterende arbeidsflyter med kommandolinjeverktøy.
Den har en rekke funksjoner, blant annet nettverkskonfigurasjon, lagringsadministrasjon, oppretting av virtuelle maskiner, feilsøking og utvidelse av funksjoner med apper og tilpassede moduler.
Programvaren bruker system-API-er og -kommandoer, støtter autentisering med én enkelt pålogging, kjører på forespørsel for å spare ressurser og er kompatibel med alle de viktigste distribusjonene og nettleserne.
Artikkelen tar for seg brukernes erfaringer med Cockpit, et webbasert grensesnitt for serveradministrasjon, og viser blandede erfaringer.
Kritikken dreier seg om den relativt langsomme utviklingen og færre funksjoner sammenlignet med lignende verktøy, men andre setter pris på det for fjernstyring av libvirt og KVM.
Forfatteren nevner også sin personlige erfaring med å bruke Cockpit, som han synes er praktisk på Raspberry Pi med Fedora, men savner støtte fra Doas.
Forfatteren har utviklet et verktøy som skal gjøre italiensk poesi forståelig for engelsktalende ved å tilby detaljerte oversettelser, bruksanvisninger og ekstra kontekst.
Verktøyet er bygget med enkel teknologi, noe som tyder på at det har potensial for brukervennlig navigering og tilgjengelighet.
De ber aktivt om tilbakemeldinger på metodikken, noe som viser at de har til hensikt å forbedre verktøyet kontinuerlig.
ItalianPoetry.it er en nettbasert plattform som lar engelsktalende utforske og lytte til italiensk poesi, med planer om å utvide tilbudet til også å omfatte latin og tysk.
Brukerne har gitt nettstedet positive tilbakemeldinger, og de har foreslått forbedringer, blant annet bedre hastighetsalternativer for avspilling og videoer av poeter som leser opp verkene sine.
Skaperen av nettstedet har planer om å gjøre diktarkivet offentlig, slik at brukerne kan sende inn forespørsler om spesifikke verk, noe som indikerer en utvikling i retning av en mer samarbeidsorientert, brukerresponsiv plattform.
GitHub-depotet inneholder en BIOS med åpen kildekode for Micro 8088-, NuXT- og Xi 8088-systemer, inkludert bidrag, BIOS-bilder, byggeinstruksjoner og utgivelsesmerknader for ulike versjoner.
Vi takker bidragsytere som har vært viktige for utviklingen og opprettholdelsen av databasen.
Lageret beskriver fremtidige oppdateringer og forbedringer som skal gjøres, noe som indikerer at det er et pågående prosjekt.
Artikkelen diskuterer en GPL-3.0-lisensiert BIOS designet for Intel 8088-baserte datamaskiner, og nevner at den ikke inneholder ROM BASIC, og at det er mulig å gjøre denne BIOS-en ROM-kompatibel.
Den sammenligner 8088- og 8086-prosessorene, fremhever forskjellene og utforsker relaterte prosjekter, inkludert BIOS med åpen kildekode.
Her nevnes NASAs bruk av IBM PC- og XT-systemer, en feil i book8088, prosessen med overklokking og kjøring av GNU-miljøet på en 8088-prosessor.
Artikkelen understreker verdien av "kritisk ignorering", en ferdighet i digitalt medborgerskap som har til hensikt å filtrere bort unøyaktig informasjon av lav kvalitet.
Metoder som anbefales, er blant annet selvdømming, sidelengs lesing og ignorering av ondsinnede aktører, med forslag om å lære bort disse ferdighetene i utdanningsinstitusjoner og implementere retningslinjer for innholdsmoderering på virtuelle plattformer.
Artikkelen legger vekt på å utvikle nye mentale vaner for å forsvare seg mot feilinformasjon, og gir en rekke referanser til ulike aspekter ved feilinformasjon og strategier for å motvirke den.
Diskusjonene på Hacker News fokuserer på "kritisk ignorering" som en viktig ferdighet for digitale borgere for å unngå uproduktive samtaler på nettet.
Nødvendigheten av robuste sosiale normer, høflig kommunikasjon uten banning og sarkasme og overbevisende diskurs fremheves. Begrensningene ved nettfora anerkjennes.
Diskusjonen tar også for seg konsekvensene av oppmerksomhetsøkonomien og reklame, betydningen av mediekompetanse, kritisk vurdering av informasjon, risikoen for feilinformasjon på sosiale plattformer og behovet for å prioritere kvalitetsinnhold.
Artikkelen presenterer MemGPT, et system som er utviklet for å forbedre ytelsen til store språkmodeller (LLM) ved å gi utvidet kontekst innenfor det begrensede kontekstvinduet.
MemGPT er inspirert av hierarkiske minnesystemer i tradisjonelle operativsystemer og bruker virtuell kontekststyring for å forbedre ytelsen.
Systemet, som ble evaluert i domener som dokumentanalyse og chat med flere sesjoner, viste overlegen kapasitet utover begrensningene til dagens LLM-er. MemGPT-koden og dataene er nå tilgjengelige for offentlig eksperimentering.
MemGPT, et prosjekt med åpen kildekode, har som mål å lære språkmodeller å håndtere minnet på samme måte som operativsystemer, med en implementert Discord-chatbot.
Diskusjonen tar for seg avveiningen mellom om modellen skal håndtere sitt eget minne eller om det skal være en egen agent som tar seg av denne oppgaven, og utforsker ulike syn på effektiviteten til språkmodeller.
Samtalen understreker også behovet for tydelig kommunikasjon i forskningen, og introduserer begrepet "virtuell kontekststyring", en metode for å overvinne symbolske begrensninger i AI-modeller.
Internett-leverandøren Grande Communications bestrider et erstatningskrav på 47 millioner dollar til plateselskaper, og hevder at Internett-leverandører ikke bør ha ansvar for opphavsrettskrenkelser basert på krav fra tredjeparter.
Grande påberoper seg en fersk høyesterettsavgjørelse i Twitters favør, og hevder at det å stenge internettilgang på grunn av krav om opphavsrett er altfor omfattende, rammer uskyldige brukere og begrenser investeringer i bredbåndsinfrastruktur.
Flere telekombransjegrupper som støtter Grande, viser også til høyesterettsdommen og antyder at det kan ha vært feil å tiltale Grande for piratkopiering.
Artikkelen belyser trusselen om å stenge internettilgangen på grunn av piratkopiering og behovet for nettnøytralitet for å opprettholde et rettferdig nettmiljø.
Den retter oppmerksomheten mot internettleverandørenes kontroversielle rolle når det gjelder å overvåke dataoverføringer i forhold til opphavsrettslover og immaterielle rettigheter.
I artikkelen etterlyses en revurdering av eksisterende opphavsrettspolitikk tilpasset den digitale tidsalderen, sammen med diskusjoner om etikken rundt piratkopiering og konsekvensene for innholdsskapere.