Forfatterens Experian-konto ble hacket, og de klarte å gjenskape den ved hjelp av personopplysninger og en annen e-postadresse, noe som avslørte utilstrekkelige sikkerhetstiltak.
Autentiseringsprosessen for opprettelse av kontoer er svak, med sikkerhetsspørsmål basert på offentlige registre som er enkle å besvare.
Experian sender bare en e-postmelding om kontoendringer uten å kreve bekreftelse, noe som fører til potensielle sikkerhetsproblemer.
Diskusjonen belyser bekymringer og frustrasjoner knyttet til personvern, identitetstyveri, kredittopplysningsbyråer, cybersikkerhet og kredittbyråbransjen.
Den peker på behovet for strengere reguleringer, ansvarlighet og alternative systemer for å løse disse problemene.
Diskusjonen berører også temaer som etterligning, konsekvenser for kredittscore, svindeloppklaring, identitetsverifisering og forveksling av e-postadresser. Det etterlyses generelt bedre personvern, sikkerhetstiltak og reformer i kredittbransjen.
Qanats, også kjent som kārīzes, er eldgamle underjordiske vannsystemer som transporterer vann fra underjordiske kilder til overflaten uten behov for pumping.
Qanater oppsto i Iran for rundt 3000 år siden, og brukes i flere land i Nord-Afrika og Midtøsten for å sikre en pålitelig vannforsyning i tørre områder.
Qanater har ulike bruksområder, inkludert vanning, drikkevannsforsyning, kjøling og islagring, og har vist seg å være bærekraftige og effektive vannforvaltningssystemer som forhindrer ørkenspredning og kontrollerer saltholdigheten i jorda.
Denne Hacker News-tråden utforsker de gamle persiske teknologiene qanats og yakhchals og deres historiske betydning.
Samtalen tar for seg terminologien som brukes for å referere til persisk språk og kulturell identitet, spesielt bruken av "farsi" og "persisk".
Andre temaer som tas opp, er blant annet qanatens sårbarhet for tilsiktet skade, sammenligninger med andre vanntransportmetoder, qanatens tilbakegang på grunn av vannmangel, vannforvaltning i ulike regioner, etymologien til ordet "qanat" og mulige fremskritt i fremtiden.
Å velge tospråklige babynavn byr på utfordringer når det gjelder uttale og skriving på flere språk.
Deltakerne i diskusjonen deler sine erfaringer og foreslår alternative metoder for å velge slike navn.
Det er skepsis til effektiviteten til nettsteder som foreslår navn, og det legges vekt på å ta hensyn til kulturell kontekst, fonetikk og internasjonal anerkjennelse for å sikre nøyaktighet og kulturell sensitivitet.
Den åpne kildekodeversjonen av Go feirer sin fjortende bursdag og har hatt suksess med to funksjonsrike versjoner, Go 1.20 og Go 1.21.
Fokuset i disse utgivelsene var på implementeringsforbedringer snarere enn nye språkendringer, inkludert profilstyrt optimalisering og forbedret kompatibilitet.
Go 1.21 introduserte innebygd verktøykjedeadministrasjon, forbedret gopls-integrering, nye pakker for generisk og strukturert logging, støtte for WebAssembly System Interface (WASI) og sikkerhetsforbedringer.
Diskusjonen dreier seg om programmeringsspråket Go og dets funksjoner, inkludert feilhåndtering, stabilitet, vedlikehold og fremtidig levedyktighet.
Bruken av taggede unioner og sumtyper er omdiskutert, og man er bekymret for Go's levetid hvis Google mister interessen.
Diskusjonen berører også kompatibilitets- og vedlikeholdsutfordringer med andre programmeringsspråk, Go's popularitet sammenlignet med Python, og håndteringen av panikk og unntak.
Artikkelen tar for seg de unike utfordringene knyttet til håndtering av musikkdata, inkludert bisarre albumnavn, problematiske albumomslag og forvirrende låttitler.
Den belyser vanskelighetene med internasjonalisering og lisensiering i musikkbransjen.
Artikkelen viser eksempler på artister med ukonvensjonelle navn og låttitler, noe som understreker kompleksiteten i organiseringen av musikkdata.
Sammendraget tar for seg ulike utfordrende scenarier i musikkverdenen, blant annet band med navn som er vanskelige å finne, forvirring forårsaket av identiske albumnavn og problemer med søkealgoritmer og lange spor.
Den tar også opp interessante temaer som prosedyregenerert musikk og innebygd reklame i låter, og kaster lys over kompleksiteten i låttitler og musikkmetadata.
Diskusjonen går videre inn på musikkens innviklede sider, som utfordringer med Unicode-tegn, albumgruppering, sensur og ulike navnekonvensjoner, samt den økende interessen for mikrotonalitet og skalaer med ulik temperatur i musikkteorien.
Artikkelen utforsker muligheten for en betydelig redesign av bilderedigeringsprogrammet GIMP.
Det forrige forsøket på å redesigne GIMP, kalt Glimpse, lyktes ikke med å skape et renere brukergrensesnitt.
Artikkelen introduserer et nytt program kalt Dune 3D som en mulig løsning, med et søkefelt og en meny som forenkler den komplekse funksjonaliteten i GIMP.
For å gjøre GIMP mer brukervennlig foreslås det å implementere interaksjonstips, som i Blender.
Forfatteren ønsker å få synspunkter på om det ville være en fordel å gjenopplive redesignet ved hjelp av funksjonene i Dune 3D.
Brukerne diskuterer brukervennlighet og design av programmer som GIMP og Inkscape.
Blant temaene er grensesnittdesign, menyorganisering, funksjonalitet og viktigheten av søkefunksjonalitet.
Diskusjonene omfatter også utfordringer ved utvikling av programvare med åpen kildekode, sammenligninger mellom GIMP og andre bilderedigeringsprogrammer og forslag til forbedringer, som tilpassbare grensesnitt og kakemenyer. Finansierings- og donasjonspraksisen for GIMP nevnes også.
Flyscrape er en webskraper som kombinerer hastigheten til Go med allsidigheten til JavaScript og prioriterer datautvinning.
Det tilbyr en rekke funksjoner, inkludert høy konfigurerbarhet, frittstående kjøring, skriptfunksjonalitet, et enkelt API, rask iterasjon, hurtigbufring av forespørsler og ingen avhengigheter.
Skraperen inneholder grundig dokumentasjon og eksempler for enkel installasjon og bruk.
Den inneholder også et spørrings-API for manipulering av HTML-elementer og et HTTP-API for forespørsler.
Brukerne oppfordres til å rapportere problemer og foreslå forbedringer av verktøyet.
Flyscrape er et verktøy for nettskraping skrevet i Go som egner seg til enkle skrapeoppgaver, men som kanskje ikke fungerer like godt til mer komplekse prosjekter.
Den har begrensninger når det gjelder skraping av nettsteder fra den virkelige verden, og mangler full funksjonsparitet med Colly.
Det er imidlertid praktisk for brukere som er kjent med JavaScript, og kan brukes sammen med tredjepartstjenester som ScrapingBee for nettleserstøtte.
Selskaper samler inn og bruker personopplysninger uten samtykke og hevder at de avidentifiserer dem, men ofte kan de likevel identifiseres på nytt.
Posisjonsdata er spesielt sensitive og utfordrende å avidentifisere.
Det er et press for å generere mer detaljerte datasett, men det er avgjørende å prioritere brukernes personvern og innhente samtykke til datainnsamling.
Artikkelen utforsker utfordringene og begrensningene ved anonymisering av personopplysninger og understreker behovet for effektive anonymiseringsteknikker for å ivareta brukernes personvern.
Den kritiserer metoder som bare fjerner direkte identifikatorer, og tar til orde for mer avanserte metoder som anonymiserer indirekte identifikatorer og personlige attributter.
Kommentarfeltet tar opp spørsmål om balansen mellom personvern og nytteverdi, vanskelighetene med å oppnå ekte anonymisering og de potensielle risikoene forbundet med pseudonymiserte data. Juridiske og etiske aspekter ved personvern diskuteres også, sammen med utfordringene med å sikre ekte anonymitet i datainnsamlingen.
Diskusjonen fokuserer på ulike emner som KDE Plasma, Wayland, Nvidia-grafikkort, programvarekompatibilitet, vindusadministratorer, skrivebordsmiljøer og designestetikk i Linux-systemer.
Brukerne deler sine erfaringer og meninger, og diskuterer både positive og negative sider ved disse temaene.
Diskusjonen belyser de subjektive designpreferansene og utfordringene knyttet til programvarekompatibilitet og ytelse på ulike maskinvarekonfigurasjoner.
Den nyeste versjonen av Microsoft Outlook har fått kritikk for å sende sensitive brukerdata, inkludert passord og e-post, til Microsofts servere, noe som kan kompromittere brukernes personvern.
Slik dataoverføring kan også være i strid med GDPR-regelverket for bedriftskunder, noe som kan få rettslige konsekvenser for Microsoft.
Den tyske IT-portalen Heise Online fraråder på det sterkeste å bruke det nye Outlook og foreslår alternativer som Thunderbird eller bruk av webmail for å unngå potensielle personvernrisikoer.
Den tyske føderale kommisjonæren for databeskyttelse og informasjonsfrihet er også bekymret over denne saken og har til hensikt å ta den opp på europeisk nivå for å ta hensyn til brukernes personvern.
Den nyeste versjonen av Outlook overfører personopplysninger, inkludert passord og e-post, til Microsofts servere, noe som har skapt bekymring for selskapets datainnsamlingspraksis.
Brukerne er frustrerte over inkluderingen av reklame i det nye e-postprogrammet og overgangen fra en tradisjonell e-postklient til en webapplikasjon.
Den utbredte bruken av Outlook på arbeidsplassene gjør at mange brukere ikke har noe annet valg enn å bruke den nye versjonen, til tross for disse bekymringene og frustrasjonene.
Meta (tidligere Facebook) og YouTube er tiltalt i Irland for å ha drevet ulovlig overvåking av EU-borgere ved hjelp av sporingsskript.
Personvernkonsulenten Alexander Hanff har klaget Meta inn for å samle inn data uten eksplisitt samtykke, og har levert en lignende klage mot YouTube for å bruke skript til å oppdage utvidelser som blokkerer annonser.
Hanff hevder at begge selskapene har behandlet data for atferdsbasert annonsemålretting uten rettslig grunnlag, og at distribusjonen og utførelsen av disse skriptene er ulovlig. Hanff håper at disse klagene vil stille selskapenes ledere til ansvar og få dem til å revurdere sin ulovlige atferd.
En personvernkonsulent har gått til sak mot Meta (tidligere Facebook) i Irland og anklager selskapet for brudd på personvernet.
Konsulenten har levert inn en anmeldelse, noe som kan gjøres av privatpersoner i Irland.
Saken forfølges ikke av irske påtalemyndigheter, men er et privat strafferettslig søksmål fra konsulenten for å sette fokus på personvernhensyn og potensielt utløse en etterforskning.
Når nikotin brukes i ren form som tyggegummi eller plaster, har det minimale skadevirkninger sammenlignet med andre sentralstimulerende midler som modafinil.
Noe forskning tyder på at nikotin kanskje ikke er så avhengighetsskapende som tidligere antatt, selv om det fortsatt bør utvises forsiktighet på grunn av nikotinets avhengighetspotensial og potensielle bivirkninger.
Nikotinerstatningsprodukter, som tyggegummi eller plaster, anses som trygge og har lav avhengighet blant ikke-røykere.
En diskusjon på Hacker News utforsker ulike perspektiver på nikotinavhengighet, inkludert avhengighetsrater, utfordringer med å slutte og avhengighetsskapende egenskaper sammenlignet med stoffer som kokain og kaffe.
Deltakerne deler sine personlige erfaringer med nikotinavhengighet og diskuterer potensielle risikoer og fordeler ved bruk av nikotin som nootropikum.
Samtalen går også inn på viktigheten av forsiktighet ved bruk av stoffer som påvirker hjernens funksjon, behovet for en balansert og sunn livsstil og den potensielle bruken av nikotin i forbindelse med vanedannelse og håndtering av tilstander som ADHD.
Win-vind er et lett hybridgrensesnitt for Windows som lar brukerne navigere i Windows GUI på en Vim-lignende måte.
Den har et brukervennlig grensesnitt for Vim-brukere, med innebygde kommandoer og muligheten til å konfigurere den ved hjelp av en konfigurasjonsfil av typen .vimrc.
Win-vind er åpen kildekode og distribueres under MIT-lisensen, noe som gjør det fritt tilgjengelig for bruk og modifisering.