Signal, en ideell meldingsapp, prioriterer personvern og databeskyttelse, men har høye kostnader knyttet til vedlikehold av infrastrukturen.
Appen investerer i forskning og utvikling for å forbedre personvernfunksjonene og sikre brukernes sikkerhet, men mangler de økonomiske ressursene til store teknologiselskaper som Meta.
Det legges vekt på åpenhet og ansvarlighet i teknologibransjen, samt viktigheten av å ikke samle inn sensitive data.
Samtalen dekker et bredt spekter av temaer knyttet til Signal, som lønn til ansatte, personvern, innsamlingstaktikk, donasjonserfaringer, sammenligning med andre meldingsplattformer, infrastrukturspørsmål og bruk av SMS-verifisering.
Meningene er delte, noen støtter Signals tilnærming, mens andre er kritiske og foreslår alternative løsninger.
Diskusjonen tar også for seg kostnadene ved å bruke WhatsApp, bekymringer rundt anonymitet og muligheten for en universell meldingsprotokoll.
Apple har kunngjort at RCS-støtte vil komme til iPhones i nær fremtid.
RCS, eller Rich Communication Services, tilbyr avanserte meldingsfunksjoner som skriveindikatorer, lesekvitteringer og gruppechatter.
Dette grepet fra Apple vil forbedre meldingsopplevelsen for iPhone-brukere og bringe dem nærmere funksjonsparitet med Android-brukere som allerede har RCS-støtte.
Apples kunngjøring av støtte for RCS-meldinger på iPhone har satt i gang diskusjoner om hvordan dette vil påvirke Google og økosystemet for meldinger.
Fraværet av ende-til-ende-kryptering i RCS understrekes, i tillegg til begrensningene i meldingsintegrasjonen mellom iOS og Android.
Debatten omfatter Apples kontroll over plattformen, Googles rolle i RCS og behovet for alternative meldingsløsninger. Bekymringer for personvernet, kompatibilitetsutfordringer og dominansen til bestemte meldingsplattformer er også sentrale temaer i diskusjonen.
Deltakerne deltar i en omfattende samtale om kleshengere, klesoppbevaring, produksjon, immaterielle rettigheter og personlige erfaringer.
Blant temaene er tilgjengelighet og kostnader ved å gjøre det selv kontra å kjøpe, priser og kvalitet på spesialtilpassede produkter, suksess med nye design, alternative løsninger for oppheng av klær og personlige preferanser for kleshengere og oppbevaringssystemer.
Samtalen kommer også kort inn på urelaterte temaer som hjernesvulster, organisering av klesbransjen, Kinas produksjonskapasitet og avhengighet av ikke-vestlig arbeidskraft.
Sanntidsstøtte for Linux-kjernen er under utvikling, men det er et stort problem at den nåværende synkrone printk()-funksjonen forårsaker forsinkelser.
Utviklerne jobber aktivt med å gjøre printk() asynkron for å løse dette problemet.
Når printk()-problemet er løst, kan den gjenværende sanntidskoden integreres i Linux-kjernen for å fullføre prosjektet innen utgangen av 2024.
Diskusjonen dreier seg om utfordringene som sanntidsoperativsystemer (RTOS) står overfor når det gjelder å oppnå sanntidsegenskaper.
Ulike operativsystemer som QNX, Linux og seL4 sammenlignes med hensyn til styrker og svakheter i sanntidsapplikasjoner.
Andre temaer er kombinasjoner av maskinvare og programvare, planlegging av arbeidsbelastning, behandlingsfrister, logging i systemdistribusjoner, avveininger ved logglevering og problemer med å oppnå sanntidsytelse i komplekse maskinvaresystemer.
Kauai går foran når det gjelder ren energi ved å bruke et offentlig eid strømnett.
Øya har gjort betydelige fremskritt i overgangen til fornybare energikilder.
Bruken av et offentlig eid nett har gitt større kontroll over energiproduksjonen og -distribusjonen, noe som har ført til mer bærekraftige og kostnadseffektive løsninger.
Diskusjonen tar for seg ulike aspekter ved fornybar energi, inkludert utfordringene og fordelene ved å gå over til fornybar energi.
Bekymringer knyttet til kjernekraft og atomavfall, samt kostnader og gjennomførbarhet for fornybare energikilder, blir også utforsket.
I samtalen fremheves spesifikke land som Portugal og Tyskland og deres fremskritt når det gjelder å ta i bruk fornybar energi, samtidig som man erkjenner behovet for fornybar energi for å bekjempe klimaendringene, men også kompleksiteten og begrensningene ved å basere seg utelukkende på fornybar energi.
Sveriges regjering reverserer sitt tidligere standpunkt om å fase ut kjernekraften og planlegger å bygge to nye reaktorer innen 2035 og totalt 10 innen 2045 for å møte den økende etterspørselen etter ren kraft.
Regjeringen tilbyr lånegarantier og kostnadsdeling for å oppmuntre til private investeringer i disse kjernekraftprosjektene, og statseide selskaper som Vattenfall, Fortum og Uniper har meldt sin interesse.
Bakgrunnen for denne beslutningen er regjeringens prognose om at etterspørselen etter elektrisitet vil dobles innen 2045 i takt med omstillingen til et fossilfritt samfunn.
Sverige planlegger å bygge 10 nye atomreaktorer innen 2045, og den første forventes å være i drift innen 2035.
Finansieringsmodellen for prosjektet er fortsatt ikke avgjort, noe som har satt i gang en debatt om fordelene og ulempene ved kjernekraft kontra fornybare energikilder som vind- og solenergi.
Selv om sol- og vindenergi har hatt en vekst i 2021, er det begrensninger knyttet til blant annet egnethet for nordisk klima og behovet for rimelig og effektiv energilagring.
Diskusjonen tar også for seg batterilagringskapasitet, muligheten for at sol- og vindkraft kan erstatte kjernekraft, og kjernekraftens sikkerhet og troverdighet sammenlignet med andre energikilder.
Det er bekymring for kostnadene, avfallshåndteringen og sikkerheten ved kjernekraft, mens tilhengerne fremhever stabiliteten og de lave strålingsutslippene.
Statlige subsidier, ansvarsgrenser og fremtidens energikilder er også temaer som diskuteres.
Forfatterens forskning fokuserer på svakheter i alternativene for tilbakestilling av passord, spesielt når det gjelder avsløring av telefonnumre.
Det varierer hvor mange sifre av brukerens telefonnummer som vises når passordet skal tilbakestilles.
Lekket informasjon fra ulike plattformer kan bidra til å snevre inn noens telefonnummer, og forfatteren har undersøkt utveksling av telefonnumre for å snevre inn mulighetene ytterligere.
National Pooling Administration spiller en rolle i forvaltningen av telefonnumre.
Artikkelen forklarer en metode for å få tak i telefonnummeret til en person basert på e-postadressen, og viser at det er mulig å tilbakestille passordet ved hjelp av telefonnummeret.
Forfatteren har utviklet et verktøy for å automatisere prosessen med å hente ut telefonnumre fra e-post og demonstrerer hvordan det kan brukes til å tilbakestille passord på populære nettsteder.
Artikkelen nevner en nettjeneste kalt phonerator som genererer lister over mulige telefonnumre basert på offentlige data knyttet til et lands telefonnummerplan.
Det uttrykkes bekymring for eksponering av personopplysninger gjennom telefonnumre, og potensielle angrepsvektorer diskuteres.
Det foreslås løsninger for bedre personvern og sikkerhet, blant annet ved å la brukerne sette etiketter på kontaktinformasjonen sin og bruke virtuelle numre eller egne SIM-kort.
Det legges vekt på ansvarlig offentliggjøring, og forfatteren nevner deres arbeid med å løse problemet med nettbaserte tjenester.
Forfatterens forskning har blitt presentert på konferanser, og vedkommende er Red Teamer og cybersikkerhetsforsker.
Artikkelen tar for seg ulike temaer knyttet til sikkerhet på nettet, etterretning fra åpne kilder, identifisering av telefonnumre og etiske hensyn.
Den diskuterer strategier for å øke sikkerheten på nettet og begrensningene ved eSIM på iPhone.
Artikkelen tar også for seg virkningen av cybersikkerhetsverktøy og ansvarlig offentliggjøring, negativ bruk av et verktøy for generering av e-post til telefonnummer, ulemper ved et nasjonalt ID-system og sikkerhetssårbarheter ved tilbakestilling av passord på nettsteder.
Det amerikanske justisdepartementet har gitt grønt lys for et søksmål mot RealPage, et programvareselskap som anklages for ulovlig manipulering av leiepriser.
Leietakerne hevder at RealPage og utleiere som bruker det algoritmiske prissystemet, bryter antitrustlovgivningen og fører til økte leiepriser.
I søksmålet hevdes det at RealPages praksis fører til høyere leiekostnader for leietakerne.
Justisdepartementet har godkjent et søksmål om ulovlig samarbeid mot leilighetseiere som skal ha brukt programvare for å koordinere leieprisene, noe som skal ha ført til høyere leiekostnader.
Diskusjonen tar for seg utleiernes taktikker for å opprettholde høye leiepriser og beleggsprosenter i ettertraktede boligmarkeder, og hvordan nybygg påvirker leieprisene.
Lovligheten av å bruke programvare til å fastsette priser uten eksplisitt koordinering, behovet for erstatninger og potensielle endringer i boligsystemet debatteres, sammen med programvareselskapenes rolle i ulovlig samarbeid og begrepet privat eiendom.
Selskapet sparte over 230 000 dollar årlig ved å flytte infrastrukturen fra AWS til en bare-metal-løsning.
Flyttingen var motivert av selskapets behov for uavhengighet fra den offentlige skyen, ettersom tjenesten innebærer at kundene varsles når den offentlige skyen opplever nedetid.
De tok i bruk Kubernetes, Helm, NFS og MetalLB for å administrere applikasjoner, lagring og lastbalansering på sine egne servere for å få bedre kontroll over ressursene og eliminere problemer som oppstår i delte hostingmiljøer.
Diskusjonen tar for seg kostnadene og fordelene ved å bruke skytjenester som AWS kontra lokale servere for infrastrukturadministrasjon.
Noen anbefaler bare metal-servere med henvisning til potensielle kostnadsbesparelser og maskinvarekontroll, mens andre fremhever skyleverandørenes bekvemmelighet og skalerbarhet.
Samtalen tar også for seg utfordringer og hensyn i forbindelse med katastrofegjenoppretting, viktigheten av kompetanse i forbindelse med drift av skytjenester og spørsmål knyttet til høye lønninger og jobbkrav i teknologibransjen.
Microsoft oppdaterer Windows 11 for å overholde EU-kommisjonens Digital Markets Act, som har som mål å øke konkurransen og brukernes valgmuligheter.
Brukere i det utvidede europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) vil kunne avinstallere bestemte Microsoft-apper, enkelt endre standardinnstillinger og unngå å bli bedt om å bruke Microsoft-tjenester.
Disse endringene vil bli rullet ut i en forhåndsvisningsoppdatering av Windows 11 denne måneden og vil også bli implementert i Windows 10 på et senere tidspunkt. Andre store teknologiselskaper som Google og Apple vil også bli påvirket av Digital Markets Act.
Diskusjonen dekker et bredt spekter av temaer knyttet til operativsystemer, inkludert kritikk av Windows 11 og macOS, debatter om personvern og databeskyttelse og sammenligninger mellom Linux og andre systemer.
Brukerne uttrykker preferanser for Linux og Mac, diskuterer tilpasningsmuligheter og nevner problemer knyttet til sikkerhetsinnstillinger, filnavigasjon, spill og programvareadministrasjon.
Diskusjonen omfatter også frustrasjon over forhåndsinstallerte apper og unødvendige funksjoner, diskusjoner om samtykke til informasjonskapsler og tilgang til nettsteder, og bekymringer om hvordan ulike operativsystemer oppfører seg og hvilke begrensninger de har.
Artikkelen utforsker fordeler og ulemper ved å bruke én enkelt observasjonsløsning kontra flere løsninger for datainnsamling og analyse.
OpenTelemetry introduseres som en mulig løsning for å unngå leverandørlåsing, og SigNoz fremheves som et produkt som tilbyr metrikk, sporing og logger i én og samme applikasjon ved hjelp av OpenTelemetry.
Kompleksiteten og begrensningene ved overvåkings- og sporingsløsninger i bransjen diskuteres, inkludert frustrasjon over kostnadene og begrensningene ved DataDog og forslag til alternative verktøy. Fordelene ved å konsolidere observabilitetsverktøy fra ulike leverandører diskuteres også. Begrensningene ved OpenTelemetry sammenlignet med andre verktøy som APM nevnes imidlertid også.
Det opprinnelige innlegget og den påfølgende diskusjonen på Hacker News fokuserer på et økonomisk planleggingsverktøy som forfatteren anbefaler.
Forfatteren uttrykker takknemlighet til lokalsamfunnet for støtten, og tilskriver lokalsamfunnet æren for suksessen.
Andre kommentarer handler om utfordringer, støtte fra nettsamfunnet, datafeed-problemer, alternativer for selvhosting, lisensmodeller og personlig utvikling innen webutvikling.
Forskere ved ETH Zürich og en amerikansk oppstartsbedrift har utviklet en laserskanningsteknikk for 3D-printing av roboter med bein, leddbånd og sener laget av ulike polymerer.
Langsomt herdende polymerer gir forbedrede elastiske egenskaper og økt holdbarhet, noe som utvider mulighetene for myk robotteknologi.
Den nye teknologien gjør det mulig å kombinere myke, elastiske og stive materialer, samt å lage delikate strukturer og deler med hulrom. Forskerne og oppstartsselskapet planlegger å tilby 3D-printing-tjenester til kunder.
Forskere ved ETH Zürich har utviklet en metode for 3D-printing av roboter med bein, leddbånd og sener, men høye printerkostnader og krav til vedlikehold har hindret utbredelse.
Det finnes billigere alternativer, noe som understreker potensialet for økt tilgjengelighet i fremtiden.
Diskusjonen tar for seg begrensningene i dagens robotteknologi sammenlignet med menneskets evner, muligheten for å skape temaparker som "Westworld", utviklingen av syntetiske muskler og utfordringene med 3D-printing på celle-protein-skala.