Forfatteren utforsker moderne JavaScript-rammeverk og deres felles grunnleggende konsepter som reaktivitet og klonede maler.
De forklarer bruken av cloneNode for å optimalisere ytelsen og introduserer andre moderne JavaScript-API-er som Proxy.
Forfatteren diskuterer prosessen med å lage et reaktivt system og DOM-rendering, kommer med forslag til forbedringer og sammenligner ulike rammeverk. De fremhever også fordelene med sitt eget rammeverk.
React og andre JavaScript-rammeverk oppdaterer bare den endrede komponenten og dens barn når den virtuelle DOM-en gjenoppbygges, noe som fjerner misforståelser om fullstendige DOM-oppdateringer.
Bruk av useMemo og React.memo kan forhindre unødvendig rendering av underordnede komponenter, noe som optimaliserer ytelsen.
Diskusjonen i forumet utforsker funksjonene og begrensningene i Svelte, samt temaer som server-side rendering, tilstandsdiagrammer og kompleksiteten i moderne JavaScript-rammeverk. Alternative rammeverk som RxJS, RiotJS og Ember.js nevnes også.
Personen ber medlemmer av lokalsamfunnet om å fortelle om prosjekter som har hjulpet dem med å få jobb, spesielt hvis prosjektet førte direkte til at de fikk jobben eller spilte en rolle i intervjuprosessen.
De er også interessert i å vite om prosjektet var relatert til jobben på noen måte.
I tillegg ønsker de å finne ut om det er noen selskaper som ansetter folk for tiden.
Forfatteren har utviklet et gratis nettsted som hjelper brukerne med å identifisere teleoperatøren som står bak uønskede telefonsamtaler eller SMS-spam.
Ved å rapportere misbruket til operatøren kan brukerne potensielt få avsluttet spammerens tjeneste.
Målet er å hjelpe anerkjente teleselskaper med å koble fra kunder som misbruker tjenestene, ved å gi dem informasjon om misbruk.
Artikkelen tar opp problemet med søppelsamtaler og tekstmeldinger og foreslår løsninger for å bekjempe dem.
Det stilles spørsmålstegn ved hvor effektivt det er å rapportere spam til myndigheter og teleselskaper, og det anbefales strengere straffer og håndheving.
Diskusjonen belyser teleselskapenes medvirkning, strategier for å blokkere spam-anrop, videresending av spam-sms-er for rapportering og utfordringene med spoofing og sporing av telefonnumre.
OpenAI, et fremtredende AI-selskap, planlegger å kjøpe hjerneinspirerte brikker, såkalte neuromorphic processing units (NPU), til en verdi av 51 millioner dollar fra Rain, en oppstartsbedrift som støttes av OpenAI-sjef Sam Altman.
Avtalen skaper oppmerksomhet rundt potensielle interessekonflikter som følge av Altmans personlige investeringer og hans rolle som administrerende direktør i OpenAI.
OpenAIs investering i AI-brikker gjenspeiler selskapets engasjement for å fremme AI-teknologi.
Rains brikker, som er basert på RISC-V-arkitekturen med åpen kildekode, gir potensial for økt datakraft og energieffektivitet sammenlignet med dagens grafikkbrikker som brukes i AI-utvikling.
Rain har møtt utfordringer, blant annet har en investor med tilknytning til Saudi-Arabia blitt fjernet på grunn av nasjonale sikkerhetshensyn.
Rain har hevdet å være i avanserte samtaler med teknologigiganter som Google og Microsoft om brikkesystemer.
Finansieringsrunden for Rain ble gransket av Committee on Foreign Investment in the United States (CFIUS), som var bekymret for tilgang til og kontroll over kritisk teknologi.
OpenAI må kanskje finne partnere med betydelig økonomisk støtte for å dekke maskinvarebehovet.
Samtalene om OpenAI dekker et bredt spekter av temaer, inkludert selskapets forpliktelse til å kjøpe AI-brikker fra en oppstartsbedrift og bekymringer om interessekonflikter og åpenhet.
Diskusjonene omfatter også debatter om maksimering av aksjonærverdier og bedriftsansvar, påstander om uærlighet og misbruk i OpenAI og samtaler om språklig mangfold og kulturelle forskjeller.
Andre temaer er spekulasjoner om investeringsvalg og korrupsjon, kritikk av avbrytelseskultur og medievern, debatter om filantropi og motivasjonen bak veldedige handlinger, og meninger om etikken i å skille personlige interesser fra yrkesrollen.
Forfatteren uttrykker misnøye med å bruke Jenkins som CI-pipeline, og nevner utfordringer med Groovy og manglende støtte for deklarative pipelines.
De diskuterer problemer med tillatelser, artefakter og integrering av Docker-containere.
Forfatteren trekker frem nyttige verktøy som snippet-generatoren og Github-søk. I et annet selskap trenger de ikke lenger å administrere CI og Jenkins, ettersom det finnes et eget team for dette.
Diskusjonen tar for seg ulike CI-verktøy, inkludert Jenkins, GitLab CI og GitHub Actions.
Brukerne deler sine meninger om styrker og svakheter ved disse verktøyene, med kritikk av Jenkins' brukergrensesnitt, kompleksitet og funksjonssett, og ros for GitLab CIs pålitelighet og brukervennlighet.
Andre temaer som diskuteres, er portable pipelines, Docker, lokal testing og utfordringer knyttet til ulike miljøer.
Betydningen av brukervennlige, tilpassbare og effektive CI-verktøy i programvareutviklingsprosesser understrekes.
Steel er et brukervennlig og høytytende scheme-dialektspråk bygget i Rust.
Den har støtte for makroer, integrasjon med Rust-funksjoner og innebygde uforanderlige datastrukturer.
Språket implementerer kontrakter av høyere orden for kontraktsdesign og viser lovende resultater sammenlignet med Python.
Koden som følger med, viser hvordan du bruker Steel Virtual Machine, registrerer funksjoner og strukturer og samhandler med omverdenen ved hjelp av ExternalStruct-klassen.
Programmet er tilgjengelig under spesifikke lisenser og har retningslinjer for bidrag.
Diskusjonen utforsker et bredt spekter av emner relatert til programmeringsspråk, inkludert bruken av Scheme som et plugin-språk og debatter om bruk av Turing-komplette språk for programvarekonfigurasjon.
Fordelene og begrensningene ved Lisp og dets dialekter, samt strategier for søppelsamling i Rust, diskuteres.
Samtalen dekker også temaer som programmeringssyntaks, bruk av makroer, minnesikkerhet og optimalisering av spillmotorer. I det store og hele fokuserer diskusjonen på nytten av ulike programmeringskonsepter og -teknologier, hvordan de tas i bruk og hvilke avveininger som må gjøres.
Artikkelen undersøker evnen til store språkmodeller (LLM), som GPT-4, til å håndtere kryptert tekst.
Forfatterne introduserer Scrambled Bench, en serie for å evaluere LLM-enes evne til å håndtere kryptert input.
De eksperimentelle funnene viser at GPT-4 klarer å rekonstruere de opprinnelige setningene fra kryptert tekst, til tross for oppgavens komplekse natur.
Samtalen dreier seg om mulighetene og begrensningene til GPT-4, en språkmodell utviklet av OpenAI.
GPT-4 er i stand til å håndtere ordsegmentering og tegnsetting av kryptert tekst, noe som viser at den forstår språk.
GPT-4 har imidlertid mangler og begrensninger, for eksempel problemer med grammatikkregler og tokenisering, noe som har ført til forslag om å teste modellen med andre språk og alternative modeller.
Diskusjonen dreier seg om ulike aspekter ved historien "The Placeholder Girlfriend", inkludert tolkninger av slutten, debatter om lojalitet og relasjoner, og kritikk av klisjeer og troverdighet.
Kjønnsskildringer i historiefortelling og diskusjoner om selvutvikling, personlig vekst og utfordringene med å finne den ideelle partneren er også en del av samtalen.
Bruken av numeriske vurderingsskalaer og kommersialiseringen av individer er andre temaer som utforskes. Til syvende og sist understreker diskusjonen betydningen av å analysere verk kritisk og ta hensyn til ulike synspunkter.
Onsites.fyi er en plattform som samler og deler intervjuerfaringer og innsikt fra kjente teknologiselskaper som Apple, Google, Meta, Microsoft og Amazon.
Plattformen tilbyr verdifulle forberedelsesressurser ved å gjennomgå ekte intervjuopplevelser, slik at brukerne får en idé om hva de kan forvente seg under intervjuprosessen.
Brukerne oppfordres til å gi tilbakemelding på egne intervjuopplevelser, noe som beriker plattformens innhold ytterligere og kommer fremtidige jobbsøkere til gode.
Denne artikkelen gir en oversikt over filsystemkonsepter og -implementering, inkludert organisering av data, bruk av metadata og pekere samt metoder for optimalisering av filsøk.
Forfatteren introduserer sitt eget filsystem kalt GotenksFS, basert på ext4, og forklarer strukturen på disken, konfigurasjonsalternativer og maksimal filkapasitet.
Artikkelen tar for seg prosessen med å opprette en katalog og skrive en fil i GotenksFS, og inkluderer tilleggsressurser for videre lesing og referanser som er brukt i teksten.
Artikkelen utforsker prosessen med å lage et filsystem i Rust fra bunnen av, og sammenligner det med Unix Filesystem (UFS).
Forfatteren fraråder å bruke libc-typer når du definerer formatet på disken, ettersom de kan variere fra system til system.
Indirekte pekere til datablokker kritiseres for å være utdaterte, og bruk av ekstenter foreslås som en mer effektiv metode for sporing av datablokker i store filer. Artikkelen tar også for seg aritmetikken bak indirekte pekere og deres maksimale filstørrelseskapasitet.