Gemini er en AI-modell utviklet av Google som kan resonnere på tvers av ulike medieformater, inkludert tekst, bilder, video, lyd og kode.
Den overgår tidligere modeller og til og med menneskelige eksperter i språkforståelsesoppgaver og utmerker seg i leseforståelse, sunn fornuft, matematisk problemløsning, kodegenerering og dokumentforståelse.
Gemini finnes i tre størrelser - Ultra, Pro og Nano - for ulike oppgaver og behov, og har potensial til å forvandle alle typer input til alle typer output.
Google har bygget Gemini med tanke på sikkerhet og inkludering, og integrasjon i applikasjoner vil være tilgjengelig i Google AI Studio og Google Cloud Vertex AI.
Diskusjonen dreier seg om Googles Gemini AI, OpenAIs ChatGPT, EU-reguleringer (som GDPR og Digital Markets Act), språkmodellenes muligheter og begrensninger, samt bekymringer om feilinformasjon og pålitelighet i nettsøk.
Brukerne har delte meninger om effektiviteten og tilgjengeligheten av disse modellene og reguleringene, og noen lovpriser fordelene, mens andre uttrykker bekymring for begrensningene og de potensielle negative konsekvensene.
Konkurransen mellom Google og OpenAI, utfordringene oppstartsbedrifter står overfor, og betydningen av personvern og brukersamtykke blir også vektlagt.
Google har lansert Gemini, deres mest avanserte AI-modell, som er i stand til å utmerke seg i ulike oppgaver som tekstanalyse, koding og multimodale oppgaver.
Gemini har overgått tidligere modeller uten behov for ekstra tekstutvinningssystemer og har vist imponerende resonneringsevner.
Den kan forstå komplekse emner, generere kode av høy kvalitet og er bygget for å være pålitelig, skalerbar og effektiv. Google prioriterer ansvarlig AI-utvikling og har gjennomført sikkerhetsevalueringer og samarbeidet med eksperter for å redusere potensielle risikoer.
Google har planer om å utvide Geminis funksjoner til nye språk og plattformer, og ser på dette som en viktig milepæl i utviklingen av kunstig intelligens' innvirkning på kreativitet, kunnskap, vitenskap og hverdagsliv.
Uidentifiserte myndigheter bruker push-varsler til å overvåke smarttelefonbrukeres data som er lagret på Googles og Apples servere, ifølge den amerikanske senatoren Ron Wyden.
Apple planlegger å oppdatere sin åpenhetsrapportering etter tidligere å ha fått forbud mot å offentliggjøre informasjon om denne overvåkningen.
Kilden til denne informasjonen om myndighetsovervåking gjennom push-varsler er ikke offentliggjort, men det antas at det dreier seg om "demokratier som er alliert med USA".
Apple har innrømmet at myndighetene bruker push-varsler til overvåkingsformål. En henvendelse fra en senator fikk Apple til å offentliggjøre ytterligere informasjon om myndighetenes overvåking av push-varsler.
Deaktivering av push-varsler kan potensielt hindre sporingsforsøk, men det finnes alternative muligheter. Du kan blant annet bruke unified push på Nextcloud-serverne eller bruke andre apper for å få funksjonalitet for push-varsling.
Forfatteren diskuterer utfordringene og ulempene ved automatisk skalering av applikasjoner ved hjelp av serverless computing.
Den foreslåtte løsningen, kalt FLAME-mønsteret, gjør det mulig å skalere spesifikke deler av en applikasjonskode på forespørsel uten å skrive om eller bruke proprietære kjøretider.
FLAME-biblioteket, som er implementert i Elixir, kan brukes på alle skyplattformer som har et API for å kjøre appkoden, noe som gjør det egnet for språk med samtidighetsfunksjoner og tilbyr funksjoner som opp- og nedskaleringslogikk, hot vs. cold startup, ekstern runner-overvåking og fersk distribusjon.
Diskusjonen dekker en rekke temaer knyttet til serverless-arkitekturer, inkludert ulempene ved å bruke FaaS-arkitekturer og konsekvensene av jobbhopping.
Deltakerne diskuterer fordelene og utfordringene ved å bruke ulike skyplattformer og fordelene med FLAME-rammeverket.
Samtalen går også inn på bruken av containere og monolitter, viktigheten av overvåking og observerbarhet, og hensynet til skalering og ressursstyring.
Sonys nylige fjerning av innhold og utestenging av kontoer på PlayStation viser hvor sårbart digitalt eierskap er.
Brukerne mistet tilgangen til kjøpt Discovery-innhold på grunn av lisensordninger, og noen opplevde uventede utestengelser fra PlayStation Network-kontoene sine, noe som resulterte i tap av digitalt kjøpte spill.
Sony har gjenopprettet tilgangen til de berørte brukernes kontoer, men har ikke gitt noen forklaring eller forsikringer mot fremtidige utestengelser. Disse hendelsene understreker hvor skjørt det digitale eierskapet er, og får brukere til å vurdere å kjøpe fysiske kopier av spill og medier.
Playstation setter søkelyset på ulempene ved digitalt eierskap, særlig når det gjelder leasing eller lisensiering.
Forfatteren hevder at hovedproblemet ligger i falsk reklame, ettersom brukerne villedes til å tro at de kjøper en kopi av noe på Playstation når de i virkeligheten kjøper lisensrettigheter til å få tilgang til det.
Dette gir grunn til bekymring for forbrukernes forventninger og åpenheten rundt digitalt eierskap på plattformen.
Det panafrikanske Python-miljøet har uttrykt bekymring overfor Python Software Foundation (PSF) angående forsinkelser i godkjenningen av tilskudd til DjangoCon Africa.
Konferansearrangørene har hatt økonomiske utfordringer og negative oppfatninger, noe som har ført til at budsjettet og beslutningsprosessen har vært anstrengt.
Det stilles spørsmål ved PSFs respons, stemmesystemet og organisasjonens holdning til LHBTQIA+-samfunnets sikkerhet. Artikkelen etterlyser klarhet, inkludering og en gjennomgang av retningslinjer og samarbeid.
En Python-konferanse i Tanzania, der homofili er ulovlig, skaper kontrovers og vekker bekymring for sikkerheten og inkluderingen av LHBTQ+-deltakere.
Debatten setter også spørsmålstegn ved Python Software Foundations ansvar for å finansiere og organisere konferansen, og den potensielle konflikten mellom politiske synspunkter og menneskerettigheter.
Flere perspektiver utforskes, blant annet kulturelle normer, pluralisme og skjæringspunktet mellom programvare og politikk.
Den tyske domstolen i Dresden har gitt Quad9 medhold i at Quad9 ikke er ansvarlig for brudd på opphavsretten.
Sony Entertainment (Tyskland) anla søksmålet for mer enn to år siden for å tvinge Quad9 til å slutte å løse opp visse domenenavn som er involvert i brudd på opphavsretten.
Quad9 hevdet at de ikke har noen forbindelse til de krenkende partene, og at Sonys krav om blokkering var virkningsløst.
Quad9 har vunnet en ankesak mot Sony i en tvist om domenenavn, etter at retten fant at Sony ikke hadde tatt de nødvendige rettslige skritt mot leverandøren av domenet.
Saken har ført til diskusjoner om utfordringer i opphavsrettssaker, betydningen av DNS-tjenester og behovet for bedre redigeringsverktøy i PDF-programvare.
Samtalen belyser også betydningen av opphavsrettsbeskyttelse og de potensielle konsekvensene av ikke å håndheve den.
Wikifunctions er et nytt prosjekt utviklet av Wikimedia Foundation med mål om å skape et bibliotek med funksjoner som brukere over hele verden kan få tilgang til og bidra til.
Prosjektet har som mål å forenkle arbeidet til frivillige ved å tilby funksjoner i alle programmeringsspråk og integrere dem med Wikipedia og andre Wikimedia-prosjekter.
Den er støttet av Google.org, The Rockefeller Foundation og Wikimedia Endowment, og er nå tilgjengelig for offentlig bruk. Det endelige målet er å legge til rette for kunnskapsutvikling på tvers av ulike språk, slik at redaktører over hele verden fritt kan dele og forbedre kunnskapen.
Wikimedia har lansert Wikifunctions, et prosjekt som tar sikte på å bygge et bibliotek med kodefunksjoner for å støtte ulike prosjekter, inkludert Wikimedia-prosjekter.
Prosjektet er en del av Abstract Wikipedia-initiativet og fokuserer på å skape et fleksibelt system for ulike programmeringsspråk.
Det pågår en debatt om prosjektets potensielle skjevheter, begrensninger, misbruksproblemer og praktiske anvendelighet, samt dets potensielle fordeler for inkludering og utvidelse av Wikimedias kapasitet gjennom sentralisert skriptutvikling.
Gentestingsselskapet 23andMe endrer sine brukervilkår slik at de inkluderer bindende voldgift for tvisteløsning i stedet for å fokusere på å styrke sikkerhetstiltakene.
Denne oppdateringen innebærer at brukerne må bringe sakene sine inn for en nøytral tredjeparts voldgiftsdommer, hvis avgjørelse er endelig og juridisk bindende.
Brukerne har 30 dager på seg til å reservere seg mot de nye vilkårene, men endringen har fått kritikk fordi den reduserer brukernes rettigheter og beskyttelse i tilfelle sikkerhetsbrudd.
Diskusjonen dreier seg om 23andMe, et selskap som driver med gentesting, og bekymringene rundt brukernes rettigheter og personvern.
Blant temaene er problemstillinger knyttet til bindende voldgift i selskapets tjenestevilkår, betydningen av forbrukervernlovgivning og utfordringer knyttet til standardisering av tjenestevilkår.
Samtalen tar også opp potensielle risikoer som deling av genetiske data, muligheten for biovåpen og sårbarheten til personopplysninger for hackere. Det understrekes at det er behov for tydeligere regler og beskyttelse i gentestingsbransjen.
Avsnittet belyser begrensningene ved den lukkede Wi-Fi-implementeringen på ESP32-mikrokontrolleren, og understreker behovet for et alternativ med åpen kildekode.
Forfatteren forklarer hvordan de har gått frem for å reversere Wi-Fi-maskinvaren og hvilke verktøy de bruker til dette formålet.
Passasjen gir en oppdatering om utviklingen av et konseptbevis for overføring av Wi-Fi-pakker og skisserer fremtidige planer for prosjektet, samtidig som den appellerer til samarbeid og økonomisk støtte.
Det har vært uttrykt bekymring for sikkerheten og kontrollen av den kinesiske ESP32-mikrokontrolleren, på grunn av dens firmware med lukket kildekode og involvering av medlemmer av KKP-partiet.
Brukerne tar til orde for alternativer med åpen kildekode og diskuterer sikkerhetsforskjellene mellom wi-fi- og GSM-modem.
Artikkelen tar for seg et bredt spekter av emner, inkludert avledning av nettdiskusjoner, myndighetsovervåking, mistillit til kinesiske produkter, brikkeprodusenter, tilgjengelig dokumentasjon, verktøykjeder, ESP32-C6-mikrokontrolleren, demping av WiFi-signaler, WiFi-faraday-bur, RF-bur, test- og feilsøkingsalternativer, programmering i Python, oppretting av webservere, nettverksapplikasjoner, bruk av ulike programmeringsspråk, sertifisering og krav til overføringseffekt og reverse engineering av ESP32 Wi-Fi-stakken.
LogoFAIL-angrepet infiserer og tar kontroll over fastvaren i Windows- og Linux-enheter under oppstart, noe som gjør det vanskelig å oppdage og fjerne.
Angrepet utnytter sårbarheter i UEFI-systemene til ulike datamaskinmodeller fra forskjellige produsenter, og omgår tradisjonelle sikkerhetstiltak for endepunkter.
LogoFAIL manipulerer oppstartslogoen for å kjøre ondsinnet kode, noe som gir angriperen full kontroll over enhetens minne og disk. Lenovo-, Dell-, HP-, Intel-, AMD- og ARM-enheter er sårbare, og sikkerhetsoppdateringer er på vei ut for å lukke sårbarhetene.
Det er oppdaget et nytt fastvareangrep kalt LogoFAIL som gjør Windows/Linux-enheter mottakelige for utnyttelse.
Angrepet går ut på å erstatte det legitime logobildet med et ondsinnet bilde under oppstartsprosessen ved å utnytte en sårbarhet.
LogoFAIL er vanskelig å oppdage, omgår tiltak for sikker oppstart og kan bli værende på systemet selv etter oppdatering av operativsystemet og sårbarhetsskanning, noe som avslører dårlige sikkerhetstiltak i bildeparserkoden som brukes av BIOS-leverandører.