Japan planlegger å innføre regler som vil tvinge teknologigiganter som Apple og Google til å tillate tredjeparts appbutikker og alternative betalingsalternativer i sine mobiloperativsystemer.
Målet er å rette opp det påståtte misbruket av deres dominerende markedsposisjon i Japan.
Lovgivningen, som vil omfatte appbutikker og betalinger, søk, nettlesere og operativsystemer, forventes å bli lagt frem for parlamentet innen 2024.
Japan er bekymret for Apples og Googles appbutikkmonopoler, med henvisning til mulige brudd på konkurransereglene.
Diskusjonen fokuserer på spørsmål knyttet til konkurranse, åpenhet og brukeropplevelser i appbutikk- og spillkonsollmarkedet.
Det pågår en debatt om reguleringen av app-butikker, fremtiden for spillkonsoller og betydningen av konkurranselovgivning for å beskytte forbrukernes interesser.
Artikkelen utforsker funksjonene, oppførselen og retningslinjene på Hacker News-plattformen, inkludert moderatorer, nedstemming av kommentarer og flagging.
Den nevner bonusfunksjoner som Hacker News Classic og Hacker News Lists.
Artikkelen tar også for seg tilgjengeligheten av Hacker News-datasettet på BigQuery for dataanalyse og maskinlæring, samt offisielle RSS-feeder, HN Search-funksjonen og innholdsfiltrering på Hacker News.
Sammendraget dekker ulike temaer knyttet til Hacker News-plattformen, inkludert modereringspraksis, udokumenterte funksjoner, skjulte funksjoner, brukerfrustrasjoner, fargerangeringer, manipulering av avstemninger, utestengte kontoer og bekymringer om personvern og selvsensur.
Den gir en oversikt over funksjonalitet, administrasjon og brukeropplevelser på Hacker News.
Sammendraget fanger opp de viktigste temaene og diskusjonene i de enkelte avsnittene.
Diskusjonen tar for seg ulike aspekter ved vaksiner, blant annet effekten og potensielle bivirkninger av Modernas mRNA-kreftvaksine.
Den berører også den pågående debatten om definisjonen av en vaksine og bekymringer knyttet til sikkerheten og langtidseffektene av covid-19-vaksiner.
Diskusjonen går videre inn på temaer som blodproppsproblematikk, betydningen av vaksinasjon i forbindelse med covid-19, finansieringsmodeller for vaksineutvikling, persontilpassede vaksiner for kreftbehandling, fremskritt og utfordringer i legemiddelpipelinen og rollen som skeptiker i legemiddelindustrien.
Brukerne uttrykker frustrasjon over søkefunksjonaliteten på e-handelsnettsteder og -plattformer, blant annet på grunn av unøyaktige resultater og irrelevante forslag.
Mange selskaper anses å prioritere profitt fremfor søkekvalitet, noe som fører til manglende tillit fra brukerne.
Blant forslagene til forbedringer er bedre tagging og kategorisering, bruk av språkmodellbasert læring og fokus på å gi økt verdi til brukerne. Personvernhensyn og kapring av nettleserfunksjoner nevnes også.
Fra og med 29. januar vil Amazon Prime Video introdusere begrenset reklame, med mindre kundene velger en reklamefri opplevelse ved å betale 2,99 dollar ekstra per måned.
Hensikten med dette er å gjøre det mulig for Amazon å investere i innhold og bedre konkurrere med andre strømmetjenester.
Selv om den månedlige kostnaden for Amazon Prime forblir den samme, vil det annonsefrie strømmealternativet øke den totale kostnaden til i underkant av 18 dollar, noe som er på linje med andre strømmetjenester som Disney Plus og Netflix, som inkluderer annonser i sine billigere abonnementer.
Anker PowerPort Atom PD 2-laderen har en betydelig raskere prosessor enn Apollo 11 Guidance Computer, anslagsvis 563 ganger raskere.
Anker-laderen har også mer lagringsplass for programmer enn Apollo 11-datamaskinen.
Det er imidlertid uklart om de dedikerte maskinvarekapasitetene til Apollo 11-datamaskinen kan gjenskapes i programvare, noe som krever ytterligere analyser.
Diskusjonen utforsker sammenligningen mellom analoge og digitale datamaskiner og deres respektive fordeler og begrensninger.
Den tar for seg begrepet Turing-kompletthet og betydningen av hybriddatamaskiner.
Artikkelen tar for seg pågående forskning innen analog databehandling, betydningen av kontekst og kommunikasjon for å definere begreper, og begrepet redundans i datasystemer. I tillegg nevnes bruken av ulike databrikker i romfart og fremskritt innen datateknologi som Apollo Guidance Computer og USB-C-ladere.
Artikkelen belyser betydningen av kontinuerlig læring for programvareutviklere og presenterer forskningsbasert kunnskap om menneskelig hukommelse og læring som er anvendelig på dette feltet.
Den understreker behovet for å tilpasse undervisningsmetodene til innholdet som skal læres bort, og gir praktiske tips til hvordan læringsutbyttet kan forbedres.
Artikkelen tar for seg utfordringer knyttet til programmeringsferdigheter og gir anbefalinger for rekruttering og opplæring, samtidig som den understreker viktigheten av å opprettholde en vekstorientert tankegang og målorientering for å overvinne tilbakeslag og fiaskoer. Den understreker også verdien av å gi ærlige tilbakemeldinger og støtte for å fremme ferdighetsutvikling og en vekstorientert tankegang.
Artikkelen utfordrer ideen om "læringsstiler" og foreslår at undervisningen bør baseres på innholdet som skal læres, snarere enn på individuelle læringspreferanser.
Kommentarene belyser problemer med karaktersetting og standardiserte tester, og understreker behovet for tilpasset opplæring og den rollen ekspertise og intelligens spiller i problemløsning.
Diskusjonen tar for seg temaer som begrensningene ved kunstig intelligens, kunnskapens binære natur, undervisningsmetoder og betydningen av både detaljer og helhet i læringen. Replikasjonskrisen i psykologien og begrepet langtidsminne nevnes kort.
Debatten dreier seg om hva som er den optimale datastrukturen for et tekstredigeringsprogram, nærmere bestemt om en matrise er det beste valget.
Ulike datastrukturer som tau, balanserte binære trær og gap-buffere analyseres med hensyn til ytelse og evne til å håndtere ulike filtyper.
Diskusjonen tar også for seg utfordringene med å håndtere store filer og sammenligner effektiviteten til ulike tekstredigeringsprogrammer, spesielt Emacs, NeoVim og Helix, når det gjelder hastighet og ytelse.
En landsomfattende studie utført av Harvard Medical School viser at kvaliteten på behandlingen blir dårligere etter at sykehus blir kjøpt opp av private equity-selskaper.
Pasienter på disse sykehusene har en høyere risiko for tilstander som kan forebygges og uønskede utfall, som fall og infeksjoner.
Funnene belyser den potensielle konflikten mellom profittmotiver og pasientbehandling og -sikkerhet, og gir grunn til bekymring for effekten av private equity i helsevesenet.
Private equity-selskaper påvirker sykehusene og helsevesenet, og det er bekymring for at kvaliteten på helsetjenestene kan bli dårligere etter oppkjøp.
Det pågår en debatt om fordeler og ulemper ved privatisering i ulike bransjer, inkludert helsevesenet, og om hvilken rolle statlig regulering skal spille i denne sammenhengen.
Effektiviteten til private equity og utfordringene ved å implementere en fri markedsmodell i helsesektoren diskuteres også, sammen med potensielle negative konsekvenser av profittmotiver i sektoren.
Storbritannia er det første store landet i G20 som har halvert sine karbonutslipp, og har nå en produksjon på under 320 millioner tonn.
Denne prestasjonen er viktig fordi den viser at landet har gjort fremskritt når det gjelder å redusere karbonavtrykket, til tross for at det har en større befolkning og økonomi.
Overraskende nok har denne prestasjonen fått lite oppmerksomhet fra kampanjegrupper og politikere, og den blir ikke aktivt promotert. Dataene er tilgjengelige på The Spectators datahub, som spores av Global Carbon Project.
Kritikere hevder at Storbritannias reduksjon i karbonutslipp delvis skyldes outsourcing av produksjon og overgang til en tjenestebasert økonomi, noe som gir grunn til bekymring for eksport av utslipp fra varer som forbrukes i Storbritannia.
Vi diskuterer praksis for karbonregnskap, brexits innvirkning på industrien og muligheten for dobbelttelling av grønn energiproduksjon.
Artikkelen utforsker rollen til kjernekraft, vindkraft og andre fornybare energikilder, samt effektiviteten og bekvemmeligheten av kollektivtransport. Det uttrykkes ulike meninger om miljøtiltakenes innvirkning på økonomien, og det stilles spørsmål ved politisk partiskhet og kildens troverdighet.
Brukerne har gitt tilbakemeldinger om den korte listen over aktiviteter og misvisende kostnadskategorier på nettstedet Whataaabout.com, samt om feil og upassende forslag til aktiviteter.
Skaperen planlegger å legge til flere aktiviteter basert på positive tilbakemeldinger, og brukerne har generelt gitt positive tilbakemeldinger på nettstedet, med forslag til flere funksjoner og mer realistiske bilder.
Det er diskusjoner om bruk av CBD som behandling av epilepsi hos barn og forslag til ulike aktiviteter i ferien, blant annet å prøve CBD og lage en minimalistisk spillplattform der barn kan lære koding. Brukerne gir også tilbakemeldinger på et nettsted som tilbyr tilfeldige aktiviteter, og foreslår forbedringer og mer variasjon.
Make(1)-kommandoen i Linux kan brukes til å bygge C-, C++- og Fortran-filer uten behov for en Makefile.
Miljøvariabler som CFLAGS og LDLIBS kan brukes til å sende kompilator- og linkerflagg til make-kommandoen.
Ved å inkludere en regel i Makefile kan kildefilene automatisk gjenoppbygges når topptekstfilene endres, og ved å legge til en clean target kan objektfiler og binære filer fjernes.
Diskusjonen dreier seg om utfordringene og frustrasjonene ved å bruke Make som et verktøy for byggeautomatisering.
Noen hevder at Make er komplisert og må gjøres mer brukervennlig, mens andre tar til orde for å bruke det og fremhever fordelene.
Alternative verktøy som CMake og Ninja nevnes, med ulike meninger om hvor effektive de er, og diskusjonen går inn på avhengighetsstyring, parallellisering og organisering av Makefile.
I 1982 skjedde det en feil på SAT-eksamenen, der studentene oppdaget at de hadde svart feil på et testspørsmål.
Artikkelen introduserer konseptet telling av rotasjoner og forklarer hvordan det kan brukes innen blant annet astronomi.
Den diskuterer den avtagende betydningen av standardiserte tester og anbefaler den nettbaserte læringsplattformen Brilliant for å styrke evnen til kritisk tenkning og problemløsning. Artikkelen tilbyr en gratis prøveperiode og takker Brilliant for å ha sponset videoen.
Diskusjonen berører ulike temaer som kritikk av en YouTube-video, mangler ved standardiserte tester, utfordringer i matematikkundervisningen, forbedring av utdanningssystemet og rotasjonsbegrepet i geometri.
Brukerne bidrar med sine meninger, erfaringer og innsikter om disse temaene.
Denne diskusjonen er en plattform for meningsfulle samtaler og utveksling av ideer om ulike utdanningstemaer.
2nd City Zoning er et interaktivt kart designet for å forenkle Chicagos reguleringsplan, inspirert av Sim City 2000 og med fargekodede reguleringsdistrikter.
Brukerne kan navigere i kartet for å forstå reguleringsmønstre, finne ut hvilken reguleringsstatus bygningen deres har og finne ideelle steder for virksomheten.
Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom DataMade, Derek Eder og Juan-Pablo Velez, og inneholder grafikk, lyd og musikk for å øke brukerengasjementet.
Diskusjonene dreier seg om problemene med et reguleringskart i Chicago, inkludert kritikk av kartets klarhet og nøyaktighet.
Det er debatt om fargevalg og design for reguleringskartet.
Deltakerne diskuterer også hvordan soneinndeling påvirker ulikhet, potensialet for blandet soneinndeling, SimCity, søkeknappproblematikk, parkering i byer og effekten av parkeringssubsidier.