Denne artikkelen undersøker utviklingen av tekstbaserte IDE-er gjennom tre tiår og sammenligner dem med dagens IDE-er.
Forfatteren deler sine førstehåndserfaringer med eldre IDE-er som SideKick Plus og Turbo Pascal, og legger vekt på deres egenskaper og brukervennlighet.
Til tross for at tekstbaserte brukergrensesnitt (TUI) har blitt mindre populære innen programvareutvikling på grunn av grafiske operativsystemer, har TUI-IDE-er fått en oppsving med introduksjonen av Language Server Protocol (LSP).
Selv om noen forbedringer er implementert i moderne IDE-er, er den grunnleggende funksjonaliteten stort sett den samme.
Deltakerne i diskusjonen uttrykker frustrasjon over moderne IDE-er og hyller enkelheten og effektiviteten til eldre verktøy som Visual Basic 6 og Delphi.
Utfordringene ved web- og mobilutvikling diskuteres, blant annet fragmenteringen av brukergrensesnittbiblioteker og OS-leverandørenes problemer med å lage integrerte IDE-er.
Low-code-verktøy som Excel nevnes som fordelaktige, mens begrensningene ved Python og JavaScript for apputvikling også diskuteres. Andre temaer er dokumentasjon, ekstern utvikling, kodedigering og IDE-ytelse.
FDA har sendt ut et advarselsbrev til Amazon for distribusjon av produkter som bryter med føderale forskrifter.
Produktene inneholder ukjente farmasøytiske ingredienser, blant annet sildenafil og tadalafil, som kan ha farlige bivirkninger.
FDA anser disse produktene for å være ikke-godkjente legemidler, ettersom de ikke oppfyller definisjonen av kosttilskudd, og har bedt Amazon om et skriftlig svar på overtredelsene. I tillegg har spesifikke produkter som er lagret i Amazons oppfyllingssentre, som WeFun Capsules, blitt tilbakekalt på grunn av innhold av ukjente legemiddelingredienser.
Behovet for bedre regulering av og tilsyn med produktsikkerheten, særlig i kosttilskuddsbransjen, diskuteres.
Amazon nevnes spesifikt som en plattform der kosttilskudd med ukjente ingredienser selges.
Det uttrykkes bekymring for mangelen på regulering i bransjen og for ansvaret plattformer som Amazon har for å sikre at produktene de selger, er trygge og lovlige.
Forfatteren sammenligner kaldblodige dyrs evne til å tilpasse seg omgivelsene med programvareprosjekter som bruker stabil og pålitelig teknologi.
Forfatteren deler en personlig erfaring med et vellykket programvareprosjekt som har vært funksjonelt i lang tid og forventes å fortsette å fungere i fremtiden.
Parallellen viser hvor viktig det er å bruke stabil teknologi i programvareutviklingen for å oppnå langsiktig suksess.
Diskusjonene dekker en rekke programmeringsspråk- og programvarerelaterte emner som språkets popularitet, stabilitet og utfordringer knyttet til vedlikehold av kode.
Betydningen av regelmessige oppdateringer for sikkerhet og funksjonalitet understrekes, sammen med preferansen for stabile og pålitelige teknologier.
Det er også debatter om risikoen ved å bruke utdatert programvare og samtaler om spesifikke verktøy, biblioteker, språk og balansen mellom å vedlikeholde koden og å skrive den om i fremtiden.
Mozilla-stiftelsens årsrapport for 2023 viser at kompensasjonen til administrerende direktør har økt, mens omsetningen og markedsandelen til Firefox har gått ned, noe som kan tyde på en dreining mot tjenester innen kunstig intelligens.
Artikkelen tar blant annet for seg Lunduke.Locals.com for uavhengig teknologijournalistikk, Linux Foundations reduserte utgifter til Linux, fremtiden til The Internet Archive og openSUSEs nektelse av å la forfatteren bidra.
Linux Foundation har bevilget mer penger til blokkjede- og AI-prosjekter, noe som vekker bekymring for prioriteringene deres, mens The Lunduke Journal tilbyr gaveabonnementer og en guide til anonym informasjonslekkasje. I tillegg nevner sammendraget alternativer for sending av filer og anbefaler et anonymt fildelingsverktøy.
Mozillas årsrapport for 2023 avslører en økning i konsernsjefens lønn, samtidig som Firefox' markedsandel synker.
Brukerne tilskriver nedgangen i markedsandeler personvernfunksjoner, mobilbruk og dominansen til Google og Apple.
Diskusjonene dreier seg om forbedring av nettleseropplevelsen med plugins og utvidelser, håndtering av inntektsnedgang, bærekraftig finansiering og potensialet for et personvernfokusert alternativ til Firefox.
Kodesnutten setter posisjonen til Lode Runner-webspillets lerret til "absolutt", noe som betyr at det vil bli plassert relativt til sin nærmeste forgjenger.
Lerretet plasseres øverst til venstre på nettsiden, slik at det vises på ønsket sted.
I tillegg til å plassere lerretet inneholder koden også initialisering og konfigurering av Google Analytics-sporing for nettsiden, noe som gjør det mulig å analysere brukerinteraksjoner og nettstedets ytelse.
Brukerne diskuterer sine erfaringer med å spille dataspill, spesielt Lode Runner, og diskuterer spillmekanikker, nivådesign og lastetider.
Noen brukere deler sine erfaringer med andre klassiske spill fra Windows 95-tiden og uttrykker bekymring for tekniske problemer på nettsteder som tilbyr disse spillene.
Det har blant annet blitt diskutert om lastetiden i spillet blir påvirket av latency round-trip, og det har vært ulike meninger om hva som er akseptabel lastetid på moderne maskiner.
Artikkelen tar for seg et kodingsprosjekt kalt "Particle Life" som bygger på Conways "game of life" og introduserer RGB-"gener" for fargekombinasjoner.
Diskusjonen fokuserer på optimaliseringer og oppdateringer av partikkellivssimuleringen, samt konsepter som knappheten på intelligent liv i universet, muligheten for romfart og den potensielle økologiske risikoen forbundet med forurensning.
Artikkelen tar også for seg de filosofiske implikasjonene av at livet oppstår fra enkle regler, og avslutter med å takke for demonstrasjonen av simuleringen.
Liero er et populært duellspill som opprinnelig ble lansert i 1998, og som nå er tilgjengelig i fire versjoner med ulike funksjoner.
Liero 1.33 er originalversjonen fra 2000, mens Liero 1.36 er en klone med høy troverdighet som retter feil og introduserer nye funksjoner.
WebLiero tilbyr en flerspilleropplevelse på nettet, og lierolibre er et prosjekt for fri distribusjon av Liero. Spillet går ut på å velge våpen og delta i kamper på ulike kart. Spillet har et livlig modding-fellesskap og kan spilles på moderne datamaskiner og populære nettlesere. Kontaktinformasjon er tilgjengelig for ytterligere henvendelser.
Diskusjonen dreier seg om populariteten og den nostalgiske appellen til Liero og andre spill fra den finske shareware-scenen.
Deltakerne deler erfaringer og minner fra disse spillene og diskuterer spillenes unike egenskaper og spillmekanikker.
Andre spill som Scorched Earth, Worms og deres etterfølgere og kloner nevnes også, sammen med diskusjoner om alternativer med åpen kildekode og utviklingen av spill i denne sjangeren.
Forfatteren eksperimenterer med ulike skjermretninger for programvareutvikling, for eksempel portrettmodus og ulike rotasjonsvinkler.
Etter å ha undersøkt fordeler og ulemper kommer de frem til at en rotasjon på 22° gir de mest optimale linjelengdene for koding.
Forfatteren introduserer et verktøy kalt xrandr for å rotere skjermen og gir eksempler på transformasjonsmatriser for ulike vinkler. De tilbyr også en kalkulator for å generere xrandr-kommandoen for spesifikke inndata.
Optimalt skjermoppsett for programmerere i 2021 diskuteres, med anbefalinger for store 4K-skjermer og vurdering av piksler per tomme.
Forslagene varierer med hensyn til størrelse, størrelsesforhold og orientering, og noen brukere anbefaler kvadratisk eller 3:2-format og spesifikke skjermmodeller.
Andre forslag inkluderer bruk av ultrabrede skjermer, unike layouter og verktøy for å tilpasse skjermoppsett, samt oppfinnelser som automatisk roterende fester og rotasjonssikre kabler. Diskusjonen dekker også linjelengde i koding og oppsett for webutvikling.
Diskusjonene dreier seg om tilfeldigheter i ulike sammenhenger som xkcd, Spotify og videospill som Civilization, og stiller spørsmål ved skjeve shuffle-algoritmer og repetitive sanger i musikkstrømmingsplattformer.
Brukerne uttrykker behov for en mer variert lytteopplevelse og kommer med forslag til forbedring av shuffle-algoritmene.
Konseptet tilfeldighet utforskes, og brukerne stiller spørsmål ved antagelsen om ekte tilfeldighet og fremhever kompleksiteten og utfordringene ved å implementere det effektivt i ulike systemer.
Forfatteren uttrykker frustrasjon over programmeringsopplevelser de opplever som fornærmende og nedlatende.
Eksempler som Pythons exit-kommando, formatering av Rust-filer og konflikter ved salg av Rust-avhengigheter nevnes som eksempler på tilfeller der utviklere nektet å la brukerne gjøre det de ønsket, noe som førte til at de ikke fikk støtte og følte seg frustrerte.
Forfatteren oppfordrer utviklerne til enten å støtte funksjonene fullt ut eller gi veiledning om alternative løsninger.
Diskusjonen dreier seg om frustrasjonene og utfordringene programvareutviklere møter når de arbeider med programmeringsspråk og verktøy som Rust, Python og JavaScript.
Spørsmål som standardinnstillinger, tilpasning, stabilitet i funksjoner, brukervennlige grensesnitt og prioritering av utvikling tas opp.
Noen av deltakerne uttrykker frustrasjon over mangelen på empati blant utviklere og utfordringene med å forstå komplekse systemer. Samtalen belyser de vanlige problemene og kompleksiteten som er forbundet med programvareutvikling.
"Foundations" er en artikkelsamling av Greg Egan som diskuterer innflytelsen fysikkens teorier fra 1900-tallet har hatt på science fiction.
Artiklene forklarer de viktigste konseptene i hver teori og deres prediksjoner i den virkelige verden, og henvender seg til lekfolk uten avansert matematisk bakgrunn.
Blant temaene som tas opp, er spesiell relativitetsteori, generell relativitetsteori, sorte hull og kvantemekanikk. Samlingen inneholder også Egans skjønnlitterære verk.
Greg Egan er en science fiction-forfatter som er kjent for sin konseptfokuserte historiefortelling, som får både ros og kritikk.
Noen lesere setter pris på de tankevekkende ideene hans, mens andre synes at han mangler en overbevisende historiefortelling.
Diskusjonen utforsker utfordringene science fiction-forfattere står overfor når de skal skape unike miljøer, og sammenligner science fiction med tradisjonell litteratur.
Noen lesere foretrekker Egans noveller fremfor hans romaner.
Anbefalinger for lesning av Egans verk nevnes.
Egans beslutning om å være anonym reiser spørsmål om personvern og trakassering på nettet.
Temaer som tidsreiser og klimaendringer diskuteres i forhold til ulike forfatteres verk.
Det gjøres en sammenligning mellom bøkene "Red Mars" og "Timescape".