Tetris-spilleren Blue Scuti setter ny verdensrekord ved å nå nivå 157 og utløse en spillkrasj kjent som "True" Killscreen.
Denne prestasjonen overgår tidligere rekorder og teknikker, og viser fremskritt innen spill og strategi.
De glitrende fargenivåene som ble nådd av en AI ved navn stackrabbit og Blue Scutis utilsiktede bortgang av spillkrasjet har revitalisert Tetris-samfunnet og inspirert til nye strategier og rekordjakter.
Kommentarene dekker en rekke emner knyttet til spillet Tetris, for eksempel spillestrategier, hvordan man når milepæler og forklarer nisjeterminologi.
Vi diskuterer hvordan man kan utføre vilkårlig kode i NES Tetris, noe som viser spillerens oppfinnsomhet og dyktighet.
Andre temaer inkluderer konseptet med å nå en "kill screen", utnyttelse av feil i spill, begrensninger i maskin- og programvare og spilling som fritidsaktivitet.
Diskusjonene dreier seg blant annet om persienner, skodder og tilgangen på reservedeler til reparasjoner av hvitevarer.
Deltakerne deler sine erfaringer med gjør-det-selv-reparasjoner og uttrykker frustrasjon over moderne hvitevarer.
Samtalen inkluderer også diskusjoner om verdien av å reparere hvitevarer kontra å kjøpe nye, og nevner spesifikke nettsteder som fixmyblinds.com og motoriserte persienner.
Verten dillo.org utløp i midten av 2022, noe som resulterte i nedetid for Dillo-nettstedet, mercurial repo, postliste og e-postserver for Dillo-utviklere.
En bruker grep inn for å forhindre at prosjektet døde ved å laste opp en kopi av repoen til GitHub, utføre kodevedlikehold og opprette en ny nettside.
Brukeren har gjort forbedringer i Dillo, som å legge til støtte for flere protokoller og implementere skikkelig CI med renderingstester. De planlegger å lansere versjon 3.1 etter testing og ønsker tilbakemeldinger og bidrag fra brukerne.
Dillo-nettleseren, som tidligere ble tatt ned, har blitt gjenopplivet av en utvikler som lastet opp koden til GitHub.
Utvikleren har gjort forbedringer i nettleseren, inkludert støtte for OpenSSL og mbedTLS, og ønsker tilbakemeldinger og bidrag fra brukerne.
Brukerne setter pris på Dillos effektivitet og hastighet på low-end-maskiner, men diskuterer begrensninger som problemer med videoavspilling og sårbarheter i koden. De diskuterer også lettvektsleserens kompatibilitet med ulike operativsystemer.
Brukerne har varierende erfaringer med språkmodeller i kodeassistanse, og mener at de er nyttige for kodegenerering og automatisering, men peker også på begrensninger når det gjelder dekning og pålitelighet.
Det pågår en debatt om effekten av automatisert kodeassistanse på jobbforskyvning, med ulike meninger om fordelene og bekymringer for tap av arbeidsplasser.
Språkmodeller i samarbeids- og koderedigeringsverktøy diskuteres, og brukerne deler erfaringer og foreslår forbedringer. Alt i alt forbedrer språkmodeller produktiviteten og effektiviteten i programmeringen, men brukerne understreker viktigheten av menneskelig ekspertise og advarer mot å stole for mye på AI-verktøy.
Her finner du en oversikt over ledige stillinger fra ulike selskaper i forskjellige bransjer, blant annet innen programvareteknikk, AI, maskinlæring og dataanalyse.
Mange av de nevnte selskapene tilbyr muligheten til å jobbe eksternt og har konkurransedyktige ytelser.
Eksempler på selskaper på listen er Apple, JP Morgan Chase & Co, Datadog og AngelList.
Mozillas administrerende direktør, Mitchell Baker, fikk en høyere kompensasjon til tross for fallende inntekter, noe som førte til krav om at selskapet skulle øke tempoet.
Rapporten identifiserer kunstig intelligens, spesielt i helsesektoren, som et viktig fokus for Mozillas fremtidige planer.
Det stilles spørsmålstegn ved om satsingen på kunstig intelligens vil resultere i reell innovasjon eller bare et overfladisk tillegg til selskapets tilbud. Rapporten understreker også Mozillas engasjement for personvern, kryptering og datasikkerhet.
Diskusjonen dreier seg om en rekke spørsmål knyttet til Mozilla og konsernsjefen, blant annet kritikk av ledelsen, bekymringer knyttet til synkende inntekter, misnøye med Firefox-funksjoner, diskusjoner om kompensasjon til konsernsjefen og nettlesermarkedets fremtid.
Det er delte meninger om Mozilla og dets tilbud, der noen uttrykker støtte, mens andre uttrykker frustrasjon og krever endringer.
Skribenten deler sine erfaringer med å bruke Canada Revenue Agencys dokument "Payroll Deductions Formulas" til å beregne lønnsfradrag for småbedrifter i Canada.
De beskriver dokumentet som komplekst og at man hele tiden må bla mellom avsnittene for å finne de nødvendige beregningene.
For å forenkle prosessen skapte forfatteren et avhengighetsdiagram ved hjelp av GraphViz med 79 noder, slik at de kunne prioritere beregningene mer effektivt.
Den nettbaserte diskusjonen dekker ulike emner som lønnsberegninger, boliglånsbetalinger, open banking, skattelovgivning, selvangivelse, pensjonsordninger og offentlige systemer.
Deltakerne uttrykker frustrasjon over kompleksiteten og mangelen på åpenhet i økonomiske prosesser som lønnsberegning og tilgang til bankkontodata.
Vi diskuterer utfordringene med å navigere i skattelovgivningen, hvordan man skatter som selvstendig næringsdrivende og hvordan man skal forstå arbeidsgiverens bidrag til pensjonskontoer.
Forfatteren deler en guide til hvordan du kan utføre OCR på en Mac ved hjelp av kommandolinjegrensesnittet eller Python, uten at det koster noe.
Du får trinnvise instruksjoner om hvordan du konfigurerer en lokal OCR-tjeneste ved hjelp av snarveisappen og kjører OCR på et bilde ved hjelp av den opprettede snarveien.
Innlegget inneholder også en Python-kodesnutt for kjøring av OCR på en fil.
Brukerne diskuterer OCR (optisk tegngjenkjenning) på ulike plattformer som Mac, iOS og macOS, og deler erfaringer med verktøy som Apple Vision og Tesseract.
Blant temaene som dekkes, er nøyaktighet, språkstøtte, tabelluttrekk, håndskriftsgjenkjenning og bruk av snarveier.
Begrensninger ved OCR for visse tegn nevnes, samt potensialet for å bruke Python til avanserte oppgaver.
Kunstig intelligens (AI) misbrukes i bug bounty-programmet for curl og libcurl og genererer falske sikkerhetsrapporter.
Forfatteren gir eksempler på AI-genererte rapporter som virket legitime, men som til syvende og sist var feilaktige.
Det trengs bedre verktøy for å oppdage AI-genererte rapporter, og forfatteren foreslår å legge til en menneskelig kontroll for å forbedre nøyaktigheten.
Forfatteren spår en økning i AI-generert søppel i innboksen for feilrapporter.
Bruken av AI-genererte sikkerhetsrapporter vekker bekymring for det ikke-menneskelignende språket som brukes, og behovet for autentisk kommunikasjon.
Det pågår en debatt om misbruk og latskap i forbindelse med AI-genererte svar, noe som potensielt kan redusere kvaliteten på bug bounty-programmene.
Diskusjonene fremhever også frustrasjon over automatiserte rapporter og enkeltpersoners manglende forståelse og kontekst i rapporteringen av sårbarheter.
Teknologijournalistene rapporterer ikke tilstrekkelig om nettlesernes potensielle forstyrrelse av duopolet for mobilapper.
Apple og Google hindrer veksten av Progressive Web Apps og understreker behovet for valgmuligheter og konkurranse mellom nettlesere.
Tilsynsmyndighetenes rolle i utformingen av lovgivningen og utfordringene for nettlesere som ikke er Chrome diskuteres, sammen med Apples kontroll over nettet og dens innvirkning på utviklere.
En Airbus A350 fra Japan Airlines kolliderte med et Dash 8-300-fly fra den japanske kystvakten på rullebanen på Tokyo Haneda-flyplassen, noe som førte til brann og dødsfall.
Alle de 379 passasjerene på A350-flyet ble evakuert, men dessverre overlevde ikke 5 av 6 passasjerer på Dash 8-flyet.
Årsaken til ulykken er fortsatt under etterforskning, og det er satt i gang diskusjoner om flygelederfeil, flysikkerhet og ressursallokering.
Diskusjonen dreier seg om flysikkerhet og omfatter hendelser på Tokyos flyplass, kommunikasjonsproblemer med flygeledelsen og betydningen av evakueringsprotokoller.
Den utforsker balansen mellom ulemper og sikkerhetstiltak, som bruk av elektroniske enheter under flyreiser og restriksjoner på bruk av bærbare datamaskiner.
Samtalen belyser påliteligheten og begrensningene ved selvkjørende biler og muligheten for å integrere automatiserte systemer i luftfarten, samtidig som den understreker viktigheten av kontinuerlig utvikling og risikoreduksjon i luftfartsindustrien.
Diskusjonen omfatter et bredt spekter av programvareutviklingstemaer, som prioritering av prosesser, tilgjengelighetsfunksjoner og valg mellom Electron og native applikasjoner.
Viktigheten av å optimalisere programvare og utfordringene knyttet til beslutningstaking blir belyst.
Ren og vedlikeholdbar kode og ulike tilnærminger til programvareutvikling diskuteres.
Thomas Cochrane, den 10. jarlen av Dundonald, hadde en bemerkelsesverdig karriere som flåtekommandør og politisk aktivist.
Til tross for at han tidlig i karrieren ble stilt for krigsrett, ble Cochrane kjent for sine smarte taktikker og dristige manøvrer når han kapret fiendtlige fartøyer.
Cochrane engasjerte seg også politisk, kjempet mot korrupsjon og var parlamentsmedlem.
Cochrane spilte en viktig rolle i flere uavhengighetskriger, blant annet i Chile, Brasil og Hellas.
Til tross for kontroverser, fengsling og personlige tilbakeslag, etterlot Cochranes uredde karakter en varig arv.
Cochranes historie gir to viktige lærdommer: klok bruk av eksplosiver og potensialet for suksess i tilsynelatende håpløse forsøk.
Dette innlegget tar for seg Thomas Cochranes valg innen utdanning og politikk, kontrasterer dem med festing og diskuterer valgkampstrategien hans i korrupte distrikter.
Den nevner reformloven av 1832 og dens innvirkning på parlamentet, samt loven om avskaffelse av slaveriet i 1833 og Lord Cochranes tilknytning til den chilenske marinen.
Samtalen dreier inn på den irske diasporaens rolle i uavhengighetsbevegelsene og går inn på bøker om marinehistorie, inkludert en sammenligning mellom Hornblower- og Aubrey/Maturin-seriene, diskusjoner om karakterskildring og historisk nøyaktighet, og omtale av størrelsen og vekten på kanonene som Cochrane bar.
Japans myndigheter vil ikke håndheve opphavsretten til data som brukes i AI-trening for å fremme utviklingen av AI-teknologi.
Målet er å posisjonere Japan som ledende innen kunstig intelligens og potensielt øke landets BNP med 50 % eller mer.
Kunstnere og skapere er bekymret, mens akademia og næringslivet presser på for å lempe på datalovgivningen for å utnytte fordelene. Japan forsøker også å påvirke det globale regelverket for kunstig intelligens i G7-landene og få tilgang til vestlige dataressurser for opplæringsformål, og bidrar dermed til debatten om global regulering og konkurranse i utviklingen av kunstig intelligens.
Diskusjonen tar for seg ulike aspekter ved opphavsretten og dens konsekvenser for kunstig intelligens, inkludert AI-generert innhold, opplæringsdata, kopiering av kunstneriske stiler, verifisering av opphavsrett med mer.
Japans nylige avgjørelse om opphavsrett og kunstig intelligens trekkes frem som et eksempel.
Det er delte meninger om hvordan opphavsretten bør anvendes på kunstig intelligens og behovet for en eventuell reform av opphavsretten.