Nino er en ny app som er utviklet for å løse problemet med overbelastning av apper for kunnskapsarbeidere.
Appen kombinerer ulike funksjoner i én plattform og tilbyr 18 moduler for oppgaver som databasehåndtering, komposisjon og kommunikasjon.
Nino prioriterer konsolidering, offline-modus for bedre ytelse og planlegger å innføre ende-til-ende-kryptering for økt personvern og sikkerhet. I tillegg kan brukerne publisere arbeidet sitt på egendefinerte domener eller et gratis underdomene. Utvikleren søker aktivt tilbakemeldinger fra brukerne for å videreutvikle plattformen.
Appen Nino har blitt lansert, og målet er å forenkle app-overfloden for kunnskapsarbeidere ved å samle flere funksjoner på én plattform.
Tilbakemeldingene på Nino omfatter diskusjoner om skalerbarhet, databasesystemer, brukeropplevelse, dataeierskap og muligheter for selvhosting.
Andre temaer som tas opp, er verktøy for samarbeid i sanntid, hvordan man finner egnede verktøy for ulike behov, appens tekniske stack og arkitektur, og potensielle forbedringsmuligheter.
GitUI er et terminalbasert verktøy som tilbyr et brukervennlig grensesnitt for ulike git-oppgaver, inkludert indeksering, commit, diffing, stashing, blaming og logging.
Det prioriterer hastighet, portabilitet og åpen kildekode, og det presterer bedre i benchmarks sammenlignet med andre populære git-brukergrensesnitt når det gjelder hastighet og minnebruk.
Veikartet for versjon 1.0 inneholder funksjoner som visualisering av forgreningsstruktur og interaktiv rebase, men har begrensninger som manglende støtte for sparsomme repos, GPG-signering og git-lfs.
Det følger med installasjonsinstruksjoner for ulike plattformer, og det finnes tilpasningsmuligheter for fargetemaer og tastebindinger.
Prosjektet oppfordrer til støtte og sponsing, og henter inspirasjon fra verktøy som lazygit, tig og GitUp.
Artikkelen utforsker ulike Git-brukergrensesnitt (GUI) og deres funksjoner, samt brukernes meninger og erfaringer med ulike GUI-verktøy.
Noen brukere foretrekker grafiske brukergrensesnitt på grunn av deres brukervennlighet, mens andre foretrekker kommandolinjegrensesnittets hurtighet og effektivitet.
Rust-baserte brukergrensesnittverktøy som GitUI og lazygit sammenlignes med andre populære alternativer som Magit, Fork og SourceTree, med blandede meninger om nytten og nødvendigheten av dem.
En person oppdaget en iPhone i veikanten, som fortsatt var i flymodus og hadde et delvis oppladet batteri.
Telefonen ble funnet åpen på bagasjeutleveringssiden for Alaska Airlines flight ASA1282.
Til tross for at den overlevde et fall på 16 000 fot, bekreftet NTSB at det var den andre telefonen som ble funnet, men eieren er ennå ikke identifisert.
Forfatteren har gjenopplivet et gammelt prosjekt som lar brukerne eksperimentere med HTMX i nettleseren.
Prosjektet har en kodesandkasse med en simuleringsserver basert på Django og er utformet for å være rammeverksuavhengig.
Det er noen kjente problemer med begrenset mobilstøtte, bruk av Ace Editor i stedet for Monaco og utilstrekkelige feilmeldinger. Forfatteren tar gjerne imot tilbakemeldinger for å forbedre prosjektet.
Forfatteren har utviklet HTMX Playground, en kodesandkasse for utforsking av HTMX i nettleseren.
Lekeplassen inkluderer en mock server og er inspirert av Django, men den er rammeverksagnostisk, slik at brukerne kan eksperimentere med HTMX uten å skrive spesialkode.
Selv om lekeplassen er en praktisk plattform for testing og tilbakemelding, har den begrenset mobilstøtte og noen problemer med Ace Editor.
NHS undersøker om Palantir brøt kontrakten ved å gjennomføre en skjult influencer-kampanje uten tillatelse.
Palantir brukte PR- og markedsføringsbyråer til å kontakte influencere i sosiale medier og tilbød dem kompensasjon for å markedsføre kontrakten om å drive Federated Data Platform, og brukte NHS' navn og merkevare uten samtykke.
Palantir argumenterer for at kampanjen var et "utforskende prosjekt" og ikke nødvendiggjorde konsultasjon med NHS, mens Good Law Project kritiserer Palantirs handlinger og tar til orde for å ivareta nasjonale interesser.
Diskusjonen dreier seg om dataanalyseselskapet Palantirs potensielle kontraktsbrudd med NHS, noe som reiser spørsmål om NHS' valgmuligheter og innovasjonsevne.
De økende kostnadene og utgiftene i NHS belyses, sammen med sammenligninger med helseutgifter i andre land.
Etiske problemstillinger knyttet til den konservative regjeringens involvering, Palantirs praksis, AI-teknologi, outsourcingskontrakter, personvern, overvåkning og prediktivt politiarbeid tas opp.
Artikkelen utforsker lillehjernens rolle i bevegelseskontrollen og dens betydning for motoriske ferdigheter.
Den belyser de unike egenskapene til lillehjernen, for eksempel Purkinjecellene, og hvordan de bidrar til å forbedre kognisjonen.
Studien utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av læring ved å vise at læring kan skje i enkeltceller i lillehjernen.
Dysmetri, dvs. vanskeligheter med å vurdere avstand og hastighet, er et vanlig symptom på skader i lillehjernen.
Pasienter med skade på lillehjernen sliter også med oppgaver som krever at oppmerksomheten skifter.
Lillehjernen er involvert i forventning, prediksjon og generering av en prediktiv modell av verden.
Den spiller en avgjørende rolle når det gjelder å generere raske handlingsforutsigelser og er forbundet med ulike deler av storhjernen som er involvert i kognitive prosesser.
Skader på lillehjernen kan føre til klønete og uproporsjonale handlinger.
Konseptet med kroppsliggjort kognisjon, der kognitive funksjoner er nært knyttet til sensomotoriske funksjoner, støttes.
Artikkelen avsluttes med å nevne perspektivene dysmetri og universelle cerebellare transformasjonsteorier i forhold til kroppsliggjort kognisjon.
Artikkelen utforsker lillehjernens funksjoner og betydning i hjernen, spesielt dens rolle i koordinasjon, tale og motorisk læring.
Den diskuterer bruken av metaforer og analogier for å forstå hjernens kompleksitet og hvordan kunstig intelligens kan bidra til å utnytte hjernens fulle potensial.
Utfordringene med å forstå hjernen blir belyst, spesielt i forhold til å utvikle kunstig intelligens.
Den irske staten vurderer å innføre et pornopreferanseregister i EU, som innebærer at personer må legitimere seg og ta en selfie for å verifisere alderen sin på pornosider og videodelingsplattformer.
Det har blitt uttrykt bekymring for personvernet og risikoen for datainnbrudd i forbindelse med forslaget.
Kritikerne mener at det finnes alternative metoder for aldersverifisering, og anser planen som unødvendig og uforholdsmessig.
I Irland foreligger det et lovforslag om å innføre aldersgrense for tilgang til pornografi på nettet, noe som har ført til diskusjoner om personvern, sikkerhet og effektiviteten av slike tiltak.
Blant temaene er digital identifikasjon, myndighetsovervåking, internettfiltrering og pornografiens innvirkning på barn og samfunn.
Deltakerne har ulike meninger om behovet for regulering, foreldrenes rolle og risikoer og fordeler ved ulike tilnærminger til kontroll av innhold på nettet.
Forfatteren har utviklet og implementert en ny VAX-arkitektur (Virtual Address eXtension) ved hjelp av et low-end FPGA-kort.
Implementeringen omfatter adresseringsmoduser, avbruddshierarki, tidtakere og 151 instruksjoner.
Den nåværende implementeringen utnytter ca. 70 % av de tilgjengelige FPGA-ressursene, og det foreligger planer for videreutvikling av VAX-arkitekturen.
Artikkelen utforsker muligheten for å utvikle en ny VAX-datamaskin, som sist ble produsert for over 30 år siden.
Den diskuterer fordelene og utfordringene ved programmering i assembler og høynivåspråk som C++.
Samtalen går blant annet inn på chip-arkitekturer, ytelsen til Apple Silicon, programmering med distribuerte prosessorer og VAX-systemers historie og eierskap.
Et kjemilaboratorium ved CNRS-Université Sorbonne Paris Nord har avslørt flere vitenskapelige artikler med manipulerte og resirkulerte data.
I stedet for å trekke tilbake artiklene ba CNRS om rettelser og påla den ansvarlige forskeren en måneds fritak fra tjeneste.
Forfatterne argumenterer for rask etterforskning av forskningsfusk, åpen rapportering av resultater, umiddelbar tilbaketrekking av artikler med alvorlige feil og tilbakebetaling av forskningsmidler som er brukt til uredelig forskning. De understreker de negative konsekvensene av ikke å håndtere uredelighet på en effektiv måte, for eksempel at det hindrer vitenskapelig fremgang, svekker tilliten i befolkningen og gjør det mulig for uærlige forskere å konkurrere med ærlige forskere. Institusjoner som beskytter forskere som er involvert i uredelighet, kritiseres.
Tekstene tar opp en rekke temaer som svindel, bedrageri, plagiat, dysfunksjonelle team, manipulasjon og forskningsfusk.
De understreker betydningen av å gjenkjenne og unngå svindel, samt konsekvensene av plagiat og forskningsfusk.
Betydningen av etisk atferd i bedrifter, samt menneskets sårbarhet for manipulasjon og tendensen til å normalisere det å bli lurt, utforskes også. Tekstene berører også utfordringer og mangler ved ideologier, systemer og institusjoner.
AR 4789 har laget en moderne versjon av Windows XP kalt Windows XP 2024 Edition, som gir en nostalgisk og forenklet opplevelse som minner om det opprinnelige operativsystemet.
Dette konseptet er ikke en offisiell lansering fra Microsoft, men fungerer som et alternativ for brukere som foretrekker enkelheten i eldre Windows-versjoner.
Selv om Windows XP og Windows 7 er i ferd med å bli utdatert, er det fortsatt mange brukere som liker tanken på et nytt Windows XP.
Diskusjonen dekker en rekke emner om operativsystemer, inkludert brukerpreferanser og frustrasjoner med Windows og Linux.
Det fokuseres på spesifikke versjoner av Windows, som Windows XP 2024 Edition og Windows 10 LTSC, og deres tilgjengelighet og egnethet for ulike formål.
Samtalen berører også utfordringer med driverkompatibilitet, maskinvareproblemer, installasjonsprosesser for både Windows og Linux og brukernes erfaringer med spilling på Linux.
Motūrus OS er et nytt operativsystem som er spesielt utviklet for skybaserte virtuelle maskiner.
Målet er at det skal være enklere og sikrere enn Linux, samtidig som det oppnår sammenlignbar eller bedre ytelse.
Motūrus OS er bygget i Rust og støtter for øyeblikket x64 KVM-baserte virtuelle maskiner og tilbyr funksjoner som mikrokjerneplanlegging, grunnleggende filsystemer, nettverksfunksjoner og en enkel httpd, men det er fortsatt i utviklingsfasen og ikke egnet for produksjonsbruk ennå.
Diskusjonene dreier seg om operativsystemer og berører temaer som utviklingen av MotorOS og utfordringene med å erstatte Linux.
Spillkonsollen SteamDeck og sikkerheten i Unix-baserte systemer blir også diskutert.
Diskusjonene kaster lys over designvalgene og sikkerhetskonsekvensene av ulike operativsystemer, og fremhever suksessen til programmeringsspråket Rust i utviklingen av operativsystemer.
New York Times har saksøkt Microsoft og OpenAI med påstand om brudd på opphavsretten, utvanning av varemerket og urettferdig konkurranse.
The Times hevder at Microsoft og OpenAI har brukt deres innhold til å trene opp språkmodellene sine, og at de har lansert nyhetstjenester som gjengir The Times' innhold uten behørig kildehenvisning.
Søksmålet gir bevis for at språkmodellene genererer identisk eller unøyaktig informasjon fra The Times' innhold, noe som legger grunnlaget for en betydelig AI-fokusert rettstvist og potensielt kan påvirke fremtidig føderal lovgivning.
Debatten dreier seg om mangelen på korrekte sitater og kildehenvisninger i AI-modeller som OpenAIs GPT når de genererer innhold, noe som skaper bekymring for feilaktige sitater og manglende kildehenvisninger i nyhetsartikler.
Diskusjonen belyser utfordringer med å finne pålitelige kilder, viktigheten av personlige kilder og betydningen av sitering og kildehenvisning for akademisk integritet.
Juridiske spørsmål knyttet til søkemotorer som bruker opphavsrettsbeskyttet materiale, påliteligheten til AI-generert innhold sammenlignet med innhold som er skrevet av mennesker, og den pågående rettssaken mellom The New York Times og OpenAI blir også diskutert, noe som understreker de komplekse og mangefasetterte aspektene ved AI-generert innhold og de juridiske implikasjonene.
Sammendraget dekker en rekke diskusjoner om apper og teknologier.
Temaene omfatter appforslag, ytelsesproblemer, kompatibilitet med enheter, tekniske aspekter ved algoritmer og modeller, frakoblet tilgang, systemmeldinger, støtende innhold og apppriser.
Målet med diskusjonene er å forbedre appens ytelse, løse tekniske utfordringer og forbedre brukeropplevelsen.