Artikkelen kritiserer bøker som lover å lære bort programmering i en fei, og understreker at man må øve i årevis for å bli ekspert.
Den legger vekt på bøkenes begrensninger og understreker betydningen av å utfordre seg selv og få tilbakemeldinger.
Oppsummeringen understreker viktigheten av praktisk læring og refererer til Malcolm Gladwells begrep om 10 000 timers øvelse for å oppnå mestring. Ekte interesse og engasjement er avgjørende for å mestre programmering.
Denne diskusjonen tar for seg ulike temaer knyttet til programmering, inkludert programmeringsbøkenes innvirkning på karrieren og nostalgien for å lære gjennom tekniske bøker.
Bruken av AI-verktøy som ChatGPT og utfordringer med å lære programmeringsspråk blir også diskutert.
Diskusjonen understreker viktigheten av kontinuerlig læring, øvelse, eksperimentering og kontinuerlig forbedring for å bli en dyktig programmerer.
FSRS er en moderne algoritme for repetisjon med mellomrom som gjør det lettere å huske og planlegge repetisjon sammenlignet med Ankis standardalgoritme.
Den beregner optimale repetisjonsintervaller basert på sannsynligheten for å huske et kort, ved hjelp av "Three Component Model of Memory" og en analyse av brukerens repetisjonshistorikk.
FSRS gir brukerne mulighet til å velge ønsket lagringsnivå, krever færre gjennomganger enn Ankis standardalgoritme og fungerer effektivt med forsinkede gjennomganger. Den tilbyr også tilleggsfunksjoner gjennom tilleggsprogrammet FSRS4Anki Helper.
Deltakerne diskuterer bruken av algoritmer for repetisjon med mellomrom, spesielt med appen Anki, for å lære ulike fag som språk og musikk.
Vi deler strategier, erfaringer og meninger om hvordan man kan lage effektive flashcards og forbedre retensjonen.
Effektiviteten til ulike algoritmer, som FSRS og Supermemo, utforskes, og noen deltakere legger vekt på kontekst og variert eksponering, mens andre fokuserer på kortformatering og forenkling for optimal lagring.
Forfatteren, som er programvareingeniør, mener det er avgjørende å ha kunnskap om maskinvare i tillegg til programvare.
De migrerte noen tjenester fra AWS-skyen til bare-metal-servere for å redusere kostnadene.
Forfatteren bygde en bare-metal Kubernetes-klynge ved hjelp av en USB4 Ethernet-bro og oppnådde en nettverkshastighet på 11 Gbps til en pris av 47,98 USD.
De sammenligner kostnadene og strømforbruket til utrangerte 1U-servere med mini-PC-er, og fremhever fordelene med mini-PC-er.
NixOS ble brukt til nettverkskonfigurasjon, og det ble levert referanseresultater.
Forfatteren spekulerer i potensialet for høyhastighets USB/Thunderbolt-baserte nettverk i fremtiden.
SQLite 3.45 er lansert med forbedret ytelse og redusert databasestørrelse for JSON-intensive operasjoner.
Notion Labs vurderer å bruke SQLite i sine egne apper og utforsker bruken av SQLite i nettleseren og på serversiden.
Vi diskuterer blant annet konseptet med én databank per leietaker, Turso som en mulig løsning, anskaffelse av SQLite-binærfiler, interaktive utgivelsesmerknader, korrigering av kompilatoradvarsler og en sammenligning av Postgres og SQLite.
Bluesky har introdusert RSS-feeds, slik at brukerne kan få tilgang til en RSS-feed for alle Bluesky-brukere, noe som gjør det enklere å finne brukerfeeds via RSS-lesere og nettleserutvidelser.
RSS-feedene inneholder bare offentlige innlegg og ikke lenker. Brukerne kan gi Bluesky tilbakemeldinger for å forbedre RSS-feedene.
Open RSS, som baserer seg på frivillige donasjoner, tilbyr også sin versjon av Bluesky RSS-feeds.
Diskusjonen dreier seg om Bluesky, en potensiell erstatning for Twitter, og dekker ulike temaer som skjeve innholdsanbefalinger, behovet for AI-filtre og datasikkerhetsproblemer.
Brukerne utforsker også Blueskys unike funksjoner, økonomiske bærekraft, begrenset brukerengasjement og selvautentiserende innlegg.
Andre diskusjoner dreier seg om Blueskys invitasjonssystem, giftighet på plattformen, sammenligninger med andre sosiale medier og brukernes erfaringer og meninger. Jack Dorseys engasjement, fremtiden for RSS-feeder og fordeler og ulemper med Mastodon blir også nevnt. Blueskys fremtidige suksess er usikker i en konkurransesituasjon.
Artikkelen utforsker den pågående rivaliseringen mellom Kansai- og Kantou-regionene i Japan, og undersøker faktorer som språk, demografi og innvandring som bidrar til denne rivaliseringen.
Den diskuterer trendene innen onigiri, inkludert den økende populariteten til fullkornsris, nedgangen i tunfiskkvaliteten i onigiri i dagligvarebutikker og tilgjengeligheten av vegetariske alternativer.
Artikkelen tar også for seg de ulike variantene av onigiri som finnes i forskjellige land, og utfordringene med å åpne emballasjen.
Artikkelen kritiserer implementeringen av Scrum i programvareutvikling og foreslår at teamene i stedet bør definere sin egen tilnærming.
Den belyser utfordringene og kompleksiteten ved Scrum, som for eksempel misbruk av beregninger og behovet for tillit i teamene.
Forfatteren legger vekt på samarbeid, kontinuerlig forbedring og involvering av interessenter i prosjektledelse, og tilbyr ingeniørtjenester og coaching.
Programvarebiblioteket htmx har byttet lisens til Zero-Clause BSD, en permissiv lisens for åpen kildekode.
Det var en spøk i sosiale medier om Microsofts påståtte interesse for htmx.
Avsnittet tar for seg diskusjoner om troverdigheten og profesjonaliteten til programvareprosjekter og bekymringer rundt påliteligheten til MongoDB som databasehåndteringssystem. Det berører også samtaler om humor og profesjonalitet på Twitter, åpen kildekode-lisenser og deres begrensninger, kanselleringskultur, Facebook, antivaksxere og politisk diskurs.
Repositoryet inneholder konfigurasjonsfiler som gjør Vim til en modellfri editor, noe som gjør det enklere for brukere som er vant til grafiske editorer.
Den inneholder alternativer for standard tastebindinger, en infobar øverst, en statuslinje nederst og standardinnstillinger.
Konfigurasjonen er testet på spesifikke plattformer og versjoner av Vim og distribueres under MIT-lisensen.
Diskusjonen dreier seg først og fremst om teksteditorer, med fokus på Vim og dens funksjoner.
Brukerne deler positive erfaringer og diskuterer Helix-editoren, og fremhever nyttige funksjoner.
Samtalen sammenligner og diskuterer bruken av hermetisk og hjemmelaget gresskarpuré i gresskarpai, samt definisjonen av gresskar og bruken av ulike typer squash.
Deretter diskuteres forskjellene mellom Vim, Emacs og VSCode, med fokus på brukervennlighet, tastebindinger og begrensninger.
Den generelle samtalen gjenspeiler personlige preferanser og varierende meninger om effektiviteten og nytten av ulike tekstredigeringsprogrammer.
Fossify er en mobilapp-plattform med åpen kildekode som tar sikte på å videreføre arbeidet til det nedlagte @SimpleMobileTools.
Den er community-støttet og reklamefri, og oppmuntrer til bidrag fra brukerne.
De tilbyr flere støttealternativer, inkludert GitHub-sponsorer, Patreon, PayPal, Liberapay og donasjoner i kryptovaluta, og verdsetter støtten fra fellesskapet.
Simple Mobile Tools-appen ble kjøpt opp av et adware-selskap, noe som førte til at FossifyOrg-prosjektet utviklet en fork.
Fossify-prosjektet har som mål å lansere modifiserte versjoner av appene på F-Droid, og Fossify Gallery-appen er allerede tilgjengelig.
Brukerne setter pris på at appene er basert på åpen kildekode og ikke kan spies, men det er bekymringer knyttet til lisensspørsmål og skjebnen til eksterne bidrag.
AI-sikkerhetsorganisasjoner krever at AI-modeller med åpen kildekode forbys eller begrenses basert på spesifikke kriterier som beregningsressurser, antall parametere eller referanseytelse.
De foreslåtte forbudene har som mål å øke sikkerheten ved kunstig intelligens, men kritikerne mener at de vil hindre forskning og utvikling på området.
For å sikre fremtiden for AI med åpen kildekode må AI-bevegelsen bli bedre til å koordinere og motvirke disse anti-open source-initiativene.
Avsnittet tar for seg utviklingen og reguleringen av kunstig intelligens (AI) og de ulike problemstillingene knyttet til dette.
Det pågår en debatt om kriminalisering av AI med åpen kildekode, forbud mot AI over et visst kapasitetsnivå og bevisbyrden for sikkerhetsrisikoer knyttet til AI.
Diskusjonen tar for seg risikoer og fordeler ved kunstig intelligens, utfordringer ved modellering av superintelligens, potensiell manipulering av politiske prosesser og den usikre eksistensen av AGI.
Formuen til verdens fem største milliardærer er mer enn doblet siden 2020, mens de fattigste 60 % av verdens befolkning har tapt penger.
Rapporten fra Oxfam setter søkelyset på det økende velstandsgapet og spår at det kan dukke opp en billionær i løpet av det neste tiåret.
Den samlede formuen til de fem største milliardærene har økt med 464 milliarder dollar, mens den samlede formuen til de fattigste 4,77 milliarder menneskene har gått ned med 0,2 %.
Oxfam foreslår en formuesskatt på 1 % til 2 % på formuer over 10 millioner pund som en løsning på den skjeve formuesbalansen, noe som kan innbringe 22 milliarder pund i året til Storbritannia.
Denne diskusjonen tar for seg flere dimensjoner ved ulikhet i velstand, inkludert utfordringene de fattige står overfor, og den pågående debatten om å sikre grunnleggende behov for alle.
Samtalen kritiserer også kapitalismen og den rike eliten, samtidig som den utforsker ulike økonomiske ideologier og hvilken rolle flaks og statlig inngripen spiller for oppbyggingen av rikdom.
Konsekvensene av ekstrem formuesakkumulering, innflytelsen til de ultrarike og potensielle løsninger som formuesskatt diskuteres også, i tillegg til automatiseringens innvirkning på økonomien og begrepet "fluktkapital".
Informasjonen omfatter kodebiter og beskrivelser av funksjonaliteten, og dekker emner som CSS-styling, JavaScript-funksjonalitet, annonsekonfigurasjoner, håndtering av brukersamtykke og datakoding.
Post Office-skandalen i Storbritannia diskuteres, der en programvarefeil førte til økonomiske avvik for postmestrene, noe som fikk alvorlige konsekvenser, førte til rettssaker og tap av menneskeliv.
Denne artikkelen tar for seg virkelige tilfeller av programvarefeil, og belyser de alvorlige konsekvensene de kan ha, inkludert fengsel, konkurs og til og med selvmord.
Den understreker behovet for ansvarlighet og sikkerhetstiltak innen programvareteknikk, samt undervurderingen av konsekvensene av programvarefeil.
Artikkelen understreker viktigheten av å ta tak i programvareproblemer på et tidlig stadium for å forhindre at de utvikler seg til store problemer, og fremhever utfordringene med å få ikke-tekniske personer til å ta programvarekvalitet på alvor.