Kagi har som mål å forbedre søkeresultatene ved hjelp av kunstig intelligens i stedet for å generere dem, med fokus på autentisk innhold og samarbeid med Wolfram|Alpha for å forbedre funksjonene.
Integrasjon med Wolfram|Alpha gir rask tilgang til matematikk, tid og enhetskonvertering, i tillegg til widgets for kunnskapsgrafer og øyeblikkelige oppsummeringsbokser.
Brukerne kan gi tilbakemelding på integrasjonen og se frem til kommende funksjoner som en forbedret kalkulator-widget, sportsresultater og en tilpassbar søke-widget-API.
Brukerne beundrer Kagi-søkemotoren for å levere førsteklasses søkeresultater ved automatisk å redusere antall sider med annonser og sporing, og de liker den annonsefrie opplevelsen og de brukervennlige funksjonene, inkludert tilpassede søkealternativer.
Diskusjonen omfatter bekymringer om nedleggelsen av Kagi, ytelsesproblemer og anbefalinger om forbedringer, sammenligning med konkurrenter som Google og Wolfram|Alpha, og drøfting av fordelene ved betalte abonnementer og livstidsmedlemskap.
Brukerne opplever omfattende strømbrudd på nettbaserte plattformer, problemer med innlogging, autentisering, feilmeldinger og sikkerhetsrisikoer.
Bekymringene omfatter uklare feilmeldinger, frykt for hackingforsøk og bekymring for kontosikkerheten, noe som har ført til en debatt om effektiviteten til verktøy for avbruddsrapportering som Downdetector.
Konsekvensene av disse strømbruddene ved viktige hendelser, som valget på Super Tuesday, understreker risikoen ved å basere kritiske tjenester utelukkende på nettbaserte plattformer.
OpenAI er dedikert til å sikre at kunstig intelligens (AGI) kommer menneskeheten til gode, og står overfor utfordringer når det gjelder finansiering og samarbeid med Elon Musk.
Sammendraget viser OpenAIs engasjement for å utvikle AI-teknologi til nytte for samfunnet, med eksempler på hvordan verktøyene deres brukes på ulike områder.
Til tross for uenigheter med Elon Musk om veien mot AGI-utvikling, har OpenAI fortsatt å fokusere på oppdraget sitt, noe som har ført til at de har besluttet å gå hver til sitt, samtidig som de fortsetter å gjøre betydelige fremskritt.
Meningene er delte når det gjelder OpenAI og Elon Musks avvik fra kjerneoppdraget for å tjene penger, risikoen ved åpen tilgang til kunstig intelligens og de samfunnsmessige konsekvensene av generativ AI.
Debatten inkluderer diskusjoner om etikk i teknologi, sammenligning av individualisme og kollektivisme og potensielt misbruk av AI-modeller.
Kompleksiteten i å balansere AI-utviklingen med etikk og kampen for åpenhet og transparens i teknologibransjen er sentrale temaer.
ZLUDA er et åpen kildekode-prosjekt av Andrzej Janik, som gjør det mulig å kjøre CUDA-applikasjoner for NVIDIA GPU-er på AMD GPU-er, spesielt rettet mot versjon 3 for å muliggjøre umodifisert applikasjonsmigrering til ny maskinvare.
ZLUDA var opprinnelig beregnet på Intel-GPU-er, men har blitt omarbeidet til AMD-GPU-er og testet med programvare som Blender, fotogrammetriapper og Arnold-rendereren, noe som gir tilnærmet naturlig ytelse for CUDA-apper på AMD-GPU-er, til tross for begrensninger som lavere ytelse i enkelte apper og ufullstendig OptiX-støtte.
Janik nevnte behovet for støtte fra de store GPU-produsentene for videreutvikling av ZLUDA, og understreket at ZLUDA er tilgjengelig for utviklere til tross for at det er en ikke-universell løsning med potensielt begrenset suksess for visse CG-apper.
Diskusjonen dreier seg om ZLUDA, et åpen kildekode-prosjekt som gjør det mulig for CUDA-apper å fungere på AMD GPU-er, noe som har ført til debatter om lovligheten, det praktiske og konsekvensene av å bruke oversettelseslag for CUDA-programvare på GPU-er som ikke er fra Nvidia.
Brukerne legger vekt på betydningen for AMD-brukere og behovet for skreddersydde biblioteker for ulike GPU-modeller, og belyser AMDs GPGPU-satsing, begrensningene i forhold til NVIDIAs CUDA og problemene med å lage en CUDA-lignende kompilator for AMDs GPUer.
Samtalen kulminerer i en enighet om den avgjørende rollen kvalitetsprogramvare spiller sammen med maskinvare i teknologibedrifter.
Artikkelen tar for seg hvordan du kan knekke Metas Messenger Certificate Pinning på macOS og hvordan du løser utfordringer med å hacke apper som Snapchat.
Den tar for seg omgåelse av sertifikatkontroller, forhindring av reverse engineering i mobilapper og forbedring av appsikkerheten i macOS.
Diskusjonen belyser betydningen av brukerkontroll, personvern, plattformdesign for sikkerhet, cert pinning, integritetskontroll og filmodifisering i programvaresikkerhet.
Den tyske tenåringen Lasse Stolley, en digital nomade, reiser 600 kilometer daglig på tog i Tyskland med et årskort, jobber som programmerer og sover på nattog.
Foreldrene måtte først overtales, men nå støtter de avgjørelsen hans, ettersom han nyter friheten til å utforske ulike deler av landet samtidig som han lever en minimalistisk livsstil på grunn av togets plassbegrensninger.
Lasse reflekterer over sin ukonvensjonelle og avslappende livsstil og forteller at han bruker ca. 10 000 euro (8 500 pund) i året på å opprettholde togtilværelsen.
Artikkelen tar for seg funksjonaliteten til Apples tekstredigeringsprogram Paper, med vekt på TextView-klassen og dens nøkkelelementer: NSTextStorage, NSTextContainer, NSLayoutManager og ScrollView.
Den utdyper hvordan disse komponentene fungerer sammen for å gi en smidig tekstredigeringsopplevelse på Apple-enheter, og tar for seg emner som tekststyling, layoutattributter, tekstvalg, UTI-er (Uniform Type Identifiers), tekstdeling på iOS og hindringer knyttet til dataoverføring mellom apper.
I tillegg tar artikkelen for seg optimaliseringer som forbedrer skrivehastigheten, hurtigbufring av intrikate verdiobjekter og utnyttelse av metaattributter for effektiv strukturering og formatering av tekst.
Innlegget tar for seg de tekniske funksjonene i Paper Editor-tekstredigeringsprogrammet for Apple, med vekt på bruken av Cocoa og TextKit.
Brukerne evaluerer tekstredigeringsprogrammer på iOS og Android og diskuterer ulike begrensninger og funksjonspreferanser.
Andre punkter omfatter håndtering av egendefinerte metadata, alternative tekstredigerere, bruk av WebView, CodeMirror og viktigheten av en HTML-standard for rik tekst-dokumenter på tvers av plattformer.