Web bloat påvirker brukere med trege tilkoblinger ettersom båndbredden overgår CPU-ytelsen, noe som fører til problemer med brukervennligheten på avanserte enheter.
Artikkelen understreker behovet for å prioritere tilgjengelighet og brukervennlighet på alle plattformer for å utjevne forskjellene i ytelse mellom avanserte og avanserte enheter.
Optimalisering av nettsteder for bedre ytelse på alle enheter er avgjørende for å forbedre brukeropplevelsen og øke omsetningen.
Oppblåsthet på nettet påvirker brukeropplevelsen negativt, spesielt for de med trege enheter eller internettforbindelser, og har satt i gang en diskusjon om hvordan man kan optimalisere nettstedets ytelse og prioritere effektivitet fremfor unødvendig sporing.
Samtalen omfatter blant annet teknologiens miljøpåvirkning, utfordringer for programvareingeniører og forretningsprioriteringer som påvirker programvareutvikling, og belyser brukernes frustrasjon over moderne nettsteder og viktigheten av optimalisering innen webutvikling.
Brukernes erfaringer med trege enheter understreker behovet for ytelsesforbedringer og optimalisering i webutviklingen, og understreker betydningen av å ta tak i disse problemene.
Hackintosh-scenen er i ferd med å forsvinne på grunn av Apples avvikling av driverstøtte for eldre WiFi/Bt-kort, som forklart i artikkelen.
Forfatteren deler sine erfaringer med å bygge og vedlikeholde Hackintosh-systemer, noe som har ført til en konklusjon om at systemet er i ferd med å bli mindre levedyktig.
Til tross for vanskelighetene nevner artikkelen de positive elementene ved Hackintosh-reisen og antyder potensielle alternativer som nyere Apple-enheter.
Artikkelen og diskusjonene understreker den avtagende interessen for Hackintosh på grunn av at brukerne har begrenset tid til å pusle med teknologi.
Det pågår en debatt mellom programvare med åpen kildekode og proprietær teknologi, og brukerne uttrykker frustrasjon over sistnevnte.
Samtalene utforsker fordelene og vanskelighetene ved å eksperimentere med ulike operativsystemer som Linux og Windows, noe som gjenspeiler et skifte i interesser og prioriteringer med alderen, og understreker betydningen av personlige preferanser og mål ved valg av operativsystem.
Cloudflare opplevde et betydelig tap på 22 % av domener 15. mars 2024 på grunn av nedleggelsen av Freenoms toppdomener (.tk, .cf, .gq), noe som førte til en nedgang på 98,7 % i oppløselige domener.
Freenoms avgang fra domenevirksomheten ble påvirket av et søksmål og færre klager på misbruk, noe som påvirket Cloudflares domenehosting med en reduksjon på 22 % i antall domener.
Nedleggelsen av Freenom-toppdomenene førte til en nedgang i nettkriminaliteten, blant annet ved at det ble færre ondsinnede nettadresser knyttet til de berørte domenene.
Cloudflare har opplevd en nedgang på 22 % i antall domener etter nedleggelsen av Freenom .tk-domener, noe som vekker nostalgi blant brukere som tidligere brukte disse gratisdomenene.
Det pågår en debatt om sikkerhet på nettsteder, innholdsmoderering, anonymitet og hvilket ansvar infrastrukturselskaper som Cloudflare har for å overvåke potensielt ulovlig eller støtende innhold.
Diskusjonene omfatter historien til gratis domenetjenester, påvirkningen toppdomener (TLD-er) har på internettinfrastrukturen, alternative domenealternativer og konsekvensene for studenter og spirende utviklere.
Brendan Greggs blogg tar for seg ytelsesanalyseverktøy som BPF og eBPF, utfordringer med rammepekere i libc, forbedringer i Fedora- og Ubuntu-versjonene og fordelene med kontinuerlige profileringsverktøy.
Teksten diskuterer betydningen av å eliminere rammepekere for ytelsen, vanskeligheter med å aktivere dem universelt og deres relevans i bedriftsmiljøer, og foreslår rammepekere som standardvalg i bedriftsoperativsystemer.
Den utforsker alternative stabelkryssingsmetoder som eBPF, ORC, SFrames og Shadow Stacks i Linux-kjerneprofilering, og tar til orde for å revurdere beslutningen om å ekskludere rammepekere som ble tatt for 18 år siden.
Forfatteren understreker betydningen av rammepekere for feilsøking og ytelsesoptimalisering i Linux-systemer, og fremhever kampen for å beholde dem i Fedora.
En sammenligning av ulike metoder for stack unwinding presenteres, sammen med diskusjoner om stack walking og profileringsverktøy for å sikre effektiv programvare og brukertilgjengelighet.
Debatten handler om balansen mellom feilsøking, telemetri og forbedring av ytelsen i datasystemer.
En forenklet versjon av Flash Attention ved hjelp av CUDA og PyTorch er laget for å være nybegynnervennlig, med et raskere forward pass enn manuell attention, spesielt på en T4 GPU.
Foreløpig mangler den imidlertid et bakoverpass og har langsommere matrisemultiplikasjoner for lengre sekvenser, men kommende oppdateringer tar sikte på å utbedre disse begrensningene.
Fremtidige forbedringer innebærer implementering av en bakoverpassfunksjonalitet og ytterligere optimalisering av matriseoperasjoner.
GitHub-diskusjonen fokuserer på integrering av Flash Attention i CUDA, og brukerne foreslår Triton for å lage tilpassede kjerner på grunn av funksjonene for blokknivåprogrammering og automatisk optimalisering.
Brukerne fremhever også utfordringer med backward pass-implementering og bruk av CUDA-synkroniseringsfunksjoner.
Flash Attention forklares kort som en minneeffektiv, nøyaktig oppmerksomhetsteknikk innen maskinlæring.
GnuCOBOL, et programmeringsspråk med åpen kildekode, er velutviklet og klart for bruk i industrien, og konkurrerer med proprietære alternativer i ulike sammenhenger.
GnuCOBOL, som opprinnelig ble kalt OpenCOBOL i 2002, er nå plattformuavhengig, raskt, pålitelig og mye brukt i kommersielle applikasjoner, spesielt i banksektoren.
GnuCOBOL er brukervennlig for Unix-programmerere, kan kompileres til C-kode og følger COBOL-standardene. Språket vil bli fremhevet i det kommende Google Summer of Code-programmet, noe som vil få en ny gruppe utviklere til å engasjere seg i dette språket.
GnuCOBOL, en modernisert versjon av programmeringsspråket COBOL, er nå tilgjengelig for industrien etter to tiår med utvikling.
Til tross for misforståelser brukes COBOL fortsatt aktivt i ulike bransjer, spesielt i eldre applikasjoner på plattformer som IBM mainframes, OS2200 og VMS.
Selv om det kan være vanskelig å ansette COBOL-programmerere, finnes det muligheter for dem som behersker språket, og bedrifter fortsetter å bruke COBOL til backend- og databasearbeid, spesielt innen finans, samtidig som de ønsker å gå over til mer populære språk.
Universal Android Debloater GUI er et verktøy som er utviklet for å forbedre personvernet, batterilevetiden og sikkerheten på Android-enheter ved å fjerne unødvendige systemapper.
Brukere bør være forsiktige for å unngå potensielle bootloop-problemer hvis kritiske pakker slettes, ettersom programvaren fortsatt er i en tidlig utviklingsfase.
Den tilbyr alternativer som avinstallering/deaktivering av systempakker, støtte for flere enheter og debloat-lister for ulike produsenter og mobiloperatører, med anbefalinger om å sikkerhetskopiere data, lese vanlige spørsmål og holde seg oppdatert på OEM-oppdateringer for å sikre problemfri drift.
Github-brukere diskuterer bloatware på Android-enheter som ikke er forankret, spesielt Samsung-telefoner, fremhever personvernproblemer med standardapper og diskuterer hvordan man kan bygge et rent Android OS fra kildekode.
Vi diskuterer erfaringer med ulike merker, programvareoppsett, debloating-teknikker, advarer mot å deaktivere apper og sammenligner iPhones med Androids, inkludert skjermfrysing, tastaturfeil og feilsøkingsutfordringer.
Debatten berører også risikoen ved å roote enheter, og understreker nødvendigheten av en bankapp for autentisering.
Skaperne av 360-prosjektet, Adam og Chris, er på utkikk etter et nytt hjem til maskinene som har stått uvirksomme i fire år på grunn av en travel privat og profesjonell hverdag.
Deres manglende evne til å fremme prosjektet har påvirket deres forpliktelse til å fremme ekoms tjenester gjennom PR-synlighet.
Adam og Chris vurderer å skille lag med systemene på grunn av deres langvarige inaktivitet.
HN-forumet diskuterer tilgjengeligheten og kompatibiliteten til IBM 360 Model 20, noe som vekker interessen for å anskaffe og restaurere disse historiske systemene.
Noen brukere håper at Computer History Museum vil kjøpe dem, dele ressurser og diskutere potensielle bruksområder innen musikkproduksjon og utforske programvaren de en gang kjørte.
Thorsten Ball, som reflekterer over sin erfaring med testing innen programvareutvikling, stiller spørsmål ved effektiviteten og betydningen av omfattende testing, og viser til eksempler på vellykket programvare med minimal testing.
Ball betviler sammenhengen mellom programvarekvalitet og omfanget av testing, og tar til orde for minimal testing for å prioritere funksjonell kode fremfor grundig testing.
Han foreslår å skifte fokus fra omfattende testing til å sikre at koden fungerer som den skal for å forbedre programvarekvaliteten.
Testing i programvareutvikling er avgjørende for å sikre at koden er korrekt og funksjonell.
Debatten dekker områder som misbruk av testing, effektiviteten av typesystemer kontra tester og utfordringer ved gjenoppbygging av kodebaser.
For å opprettholde programvarekvaliteten og forebygge feil er det viktig å prioritere teknisk stringens og tilpasse teststrategiene til programkonteksten.
Forskning fra University of Waterloo viser at personer som ofte driver med "persuasive bullshitting", er tilbøyelige til å la seg lure av falske nyheter og feilinformasjon.
Studien viser at disse personene har problemer med å skille mellom fakta og fiksjon, noe som gjør dem mer sårbare for å tro på unøyaktig, men storslått informasjon.
Denne forskningen belyser sammenhengen mellom overtalende bullshitting og utfordringen enkeltpersoner har med å skille mellom sannhet og fakta, og understreker betydningen av å bekjempe feilinformasjon.
Diskusjonen fokuserer på sammenhengen mellom villedende praksis og det å bli lurt, spesielt blant selgere, og belyser spørsmål knyttet til moral i salg og vanskeligheten med å identifisere villedende strategier.
Den utforsker psykologien bak "bullshitting", understreker betydningen av kritisk tenkning og advarer mot farene ved å sette seg uoppnåelige mål i personlige og profesjonelle sammenhenger.
Samtalen analyserer også den utbredte forekomsten av BS i ulike scenarier og hvordan det påvirker beslutningsprosesser, med sikte på å forbedre forståelsen og håndteringen av bedrag i mellommenneskelige, kommersielle og akademiske sammenhenger.
Artikkelen tar for seg utfordringene med å analysere URL-er i Python, med vekt på forskjellene mellom urllib-modulen og WHATWG-URL-spesifikasjonen.
Introduserer Ada-prosjektet som et høyhastighetsbibliotek for URL-parsing som følger WHATWG-spesifikasjonen og tilbyr Python-bindinger.
Python-bindingen can_ada presenteres som et raskere alternativ enn ada-python-bindinger, og viser overlegen effektivitet i URL-parsing sammenlignet med urllib.parse.
Samtalen dreier seg om parsing av URL-er i Python, og understreker nødvendigheten av en forbedret URL-parser i Scrapy for effektivitet og tilpasning til WHATWG-standarder.
Ada URL-parseren, inspirert av Ada Lovelace, introduseres, noe som utløser diskusjoner om sikkerhetsrisikoen ved å bytte ut standardparseren med et tredjepartsalternativ.
Utfordringer med URL-parsing, som avvik i standarder og sikkerhetsproblemer i vanlige biblioteker, skisseres, og det tilbys alternative løsninger og faktorer for å sikre presis parsing.
Michael Seibel, administrerende direktør i Y Combinator, trekker seg tilbake for å veilede gründere direkte i forbindelse med organisasjonens omstrukturering.
Tidligere CEO fokuserer nå på å være mentor for en fjerdedel av hver gruppe, og legger vekt på mentorering av gründere og mindre gruppestørrelser i YC.
Artikkelen tar for seg YCs utvikling, den intense konkurransen om å komme inn på markedet, Seibels vellykkede karriere og ulike teknologitemaer, men inneholder også et tilbud om abonnement på magasinet WIRED.
Diskusjonen tar for seg Y Combinators rolle, lederskifter, konflikter og utnyttelse av gründere i oppstartsbedrifter, med vekt på kontroll, økonomiske insentiver og et teknologifokusert hackermiljø.
Den tar for seg viktigheten av mangfold i beslutningsprosesser, generasjonskløfter i lederskapet og bekymringer for at AI-generert kommentering skal dominere plattformen.
Videre undersøkes betydningen av næringslivsnyheter, innholdspreferanser og begrenset kjennskap til Y Combinator som organisasjon.
Artikkelen belyser utfordringer knyttet til strømforbruk og termisk styring i chipdesign, med fokus på avanserte teknologier som 3D-IC og chiplets.
Den legger vekt på effektproblematikkens innvirkning på ytelse, pålitelighet og kostnader i halvlederindustrien, og understreker betydningen av innovative løsninger som backside power delivery og nye transistorstrukturer.
Ekspertene diskuterer EDA, MEMS, AI, sikkerhet og avansert emballasje, og understreker viktigheten av samarbeid, standarder og teknologiske fremskritt for å takle disse utfordringene på en effektiv måte.