Boeing under konsernsjef Jim McNerney skapte et giftig arbeidsmiljø, der erfarne medarbeidere ble undervurdert på grunn av kostnadsbesparende tiltak, noe som gikk ut over produksjonsstandarder og flyprosjekter.
Saken om den tidligere Boeing-ansatte "Swampy", som varslet om sikkerhetsproblemer og ble utsatt for represalier, kaster lys over de pågående kriminalsakene og etterlyser ledelsesreformer i selskapet.
Artikkelen tar for seg Swampys mistenkelige dødsfall, et varslersøksmål og den generelle skepsisen til Boeing som militærleverandør, noe som har ført til spørsmål om mulige forbrytelser.
Boeings beslutning om å erstatte erfarne ingeniører med yngre ansatte for å kutte kostnader skaper bekymring for flyenes sikkerhet.
Diskusjonen strekker seg til trender i teknologibransjen og tar for seg aldersdiskriminering og mangel på ledermangfold.
Fokuset omfatter blant annet verdivurderinger på aksjemarkedet, selskapskonkurranse, boligmarkedet, finansialiseringens innvirkning og prioritering av profitt fremfor kvalitet og sikkerhet, slik vi har sett i Boeing 737 Max-ulykkene.
Artikkelen tar for seg striden om lisensendringene for Redis i forbindelse med at AWS introduserer Redis-as-a-service, noe som har utløst diskusjoner om kompensasjon til utviklere, de store skyleverandørenes rolle og påvirkningen på åpen kildekode-samfunnet.
Rovdrift, lisensieringsproblemer og alternativer som Garnet nevnes, sammen med debatter om etikk, lisensmodeller, virksomhetens levetid og åpen kildekode-firmaers utfordringer i teknologibransjen.
Bekymringene omfatter blant annet at åpen kildekode går fra å styrke brukerne til å favorisere teknologiselskaper, hindringer for integrering av skytjenester og konsekvensene av ensidige lisenser.
Notepad Next er en plattformversjon av Notepad++, men den har feil og ufullstendige funksjoner, noe som gjør at den ikke er ideell for kritiske oppgaver.
Den er tilgjengelig for Windows, Linux og macOS og tilbyr installasjonspakker, der macOS-brukere kan deaktivere skriftutjevning for å få et Windows-lignende utseende.
Koden er utviklet med Visual Studio 2022 og Qt v6.2+ på Windows, og er underlagt GNU General Public License versjon 3.
Brukerne diskuterer populære tekstredigeringsprogrammer som Notepad++ og alternativer som Emacs, Sublime Text og VS Code, og deler preferanser, erfaringer og meninger om funksjoner, ytelse og brukervennlighet.
NotepadNext fremheves som et alternativ på tvers av plattformer, med redigering med flere markører, automatisk lagring, tilpasning av brukergrensesnittet og verktøylinjeinnstillinger, noe som har satt i gang diskusjoner om implementeringen.
Samtalen omfatter sammenligninger med andre tekstredigeringsprogrammer, oppgavespesifikke anbefalinger og kommende utgivelser av tekstredigeringsprogrammer, noe som viser at brukerne har ulike preferanser basert på behov og operativsystem.
Meta (tidligere Facebook) har avviklet originalserier på Facebook Watch, noe som fører til at strømmevirksomheten opphører.
I et antitrustsøksmål hevdes det at Meta gjorde dette for å tilfredsstille Netflix, en betydelig reklamekunde, ved å gi tilgang til Facebook-brukernes private meldinger for å oppnå forretningsmessige fordeler.
Situasjonen understreker bekymringen for personvernet og de store selskapenes innvirkning på viktige forretningsvalg.
Når tredjepartsapper som Netflix får tilgang til private meldinger på Facebook, oppstår det bekymring for brukernes personvern og datatilgang, noe som har ført til diskusjoner om OAuth-tillatelser og ende-til-ende-kryptering.
Skepsis rundt sikkerheten til krypterte meldinger og påstander om at Facebook kan misbruke brukerdata av konkurransehensyn, understreker betydningen av åpenhet og beskyttelse av brukerdata i teknologisektoren.
Det legges vekt på betydningen av tydelige tillatelser og opprettholdelse av brukernes dataintegritet i den pågående diskusjonen om personvern i teknologibransjen.
Forfatteren forteller om overgangen fra å jobbe i akademia til å bli teknologidirektør i oppstartsbedriften Matter, som fokuserer på å gjøre brukerne lykkeligere gjennom lagring av positive minner.
Matter prioriterer brukernes personvern ved å avstå fra å samle inn personopplysninger, bruke sikkerhetsprotokoller for å beskytte brukerinformasjonen og unngå å bruke brukerkontoer eller e-postadresser til datatilknytning.
Appen oppfordrer til sikkerhetskopiering av data for å redusere risikoen for tap av data, og forfatteren er stolt av å overvåke Matters personverninitiativer.
Diskusjonen legger vekt på personvern og sikkerhet, særlig lagring av brukerdata, håndtering av datainnbrudd, passord for autentisering, konsekvenser av GDPR og strategier for å redusere datainnsamlingen.
Den belyser problemstillinger som datadeling, personvernregler, utfordringer med programvareoppdateringer og risikoer fra selskaper som Matter som påvirker datapraksis.
Løsningsforslagene omfatter ansettelse av revisorer, juridiske forpliktelser og brukervennlige dataeksportverktøy for å håndtere personvernspørsmål på en effektiv måte.
Store språkmodeller (LLM) bruker grunnleggende lineære funksjoner for å få tilgang til og tolke lagret informasjon, slik at forskere kan utforske kunnskapen sin og korrigere unøyaktigheter.
En forståelse av disse funksjonene kan gjøre AI-chatbotene mer presise og gi klarhet i hvordan LLM-er lagrer og henter data.
En felles forskningsinnsats fra MIT og andre institusjoner har avdekket denne oppdagelsen, som skal presenteres på den internasjonale konferansen om læringsrepresentasjoner.
Artikkelen uttrykker bekymring for det begrensede mangfoldet i modeller for kunstige nevrale nettverk, med fokus på den overveldende bruken av transformatormodeller i kunstig intelligens.
Deltakerne diskuterer terminologi, fordyper seg i matematiske begreper, evaluerer AI-utviklingen og analyserer kompleksiteten i statistiske AI-systemer.
Diskusjonene omfatter funksjonaliteten og effekten av språkmodeller som ChatGPT, transformatormodeller, rollen til lineære relasjoner i nevrale nettverk og håndtering av data i omfattende språkmodeller.
AI21 Labs introduserte Jamba, den første produksjonsklare AI-modellen som benytter den innovative Mamba-arkitekturen, som kombinerer Mamba Structured State Space- og Transformer-elementer for økt ytelse.
Jamba har et bredt kontekstvindu, noe som gir en tredobling av gjennomstrømningen i utvidede kontekster sammenlignet med konvensjonelle Transformer-modeller, og viser positive resultater på ulike benchmarks.
AI-modellen er for øyeblikket tilgjengelig for offentlig bruk under Apache 2.0-lisensen, med planer om å lansere en kommersiell utgave.
Diskusjonen tar for seg AI-modeller som Mamba og GPT-4 og belyser deres ytelse, begrensninger og avveininger når det gjelder minnebruk, nøyaktighet og responslengde.
Den tar for seg utfordringer med å håndtere lange kontekster og mulighetene for algoritmiske forbedringer i fremtiden.
I tillegg diskuteres aspekter som inkludering av selvoppmerksomhetslag, optimalisering av GPU-minneeffektivitet og forbedring av problemløsningskapasiteten i AI-systemer, med henvisning til modeller som MemGPT, Sparabo og Jamba-modellen som slår sammen tradisjonelle transformator- og Mamba-lag for forbedret kjøretidseffektivitet.
Dioxus 0.5 inneholder en omskrivning av kjernen, et nytt Signal-basert API, eliminering av levetider, CSS-hotreloading og forbedringer for enklere utvikling av apper på tvers av plattformer.
Oppdateringen effektiviserer opprettelsen av komponenter, forbedrer abonnementer for tilstandsstyring, forbedrer gjengivelseseffektiviteten og introduserer nye funksjoner som sammenslåing av attributter på flere linjer og strømming av serverfunksjoner.
I tillegg optimaliserer Dioxus 0.5 ytelsen, legger til utvidede elementer, kortfattet attributtinitialisering og legger grunnlaget for fremtidige prosjekter for å forbedre Dioxus-økosystemet.
Dioxus 0.5, et Rust-rammeverk, introduserer forbedringer som forenkler kompleksiteten og forbedrer funksjoner som levetid og kloning for utvikling av web-, desktop- og mobilapper.
Brukerne uttrykker iver etter å integrere Dioxus med verktøy som Bevy i kommende prosjekter, noe som har satt i gang diskusjoner om finansiering, styring og inntektsgenerering i programvare med åpen kildekode.
Det er knyttet stor spenning til Dioxus på grunn av dets innovative egenskaper, raske utvikling og evne til å forbedre Bevy-rammeverket, noe som har ført til sammenligninger med andre språk som Dart.
DOOM Captcha er et lekent prosjekt for avmelding av e-post, med et captcha-spill med Doom-tema og tilpassbare parametere og juksekoder for en enklere opplevelse.
Den ble populær på Product Hunt og fikk ros fra brukerne for sin nyhet.
Utvikleren, Miquel Camps Orteza, tar gjerne imot bidrag og er åpen for arbeidsmuligheter for å vise frem kreativiteten i teknologimiljøet.
Brukerne diskuterer forbedringer av spillet "Doom Captcha", der noen prioriterer brukergrensesnittet fremfor spillets fordeler, mens andre legger vekt på klarhet.
Til tross for utfordringene med brukergrensesnittet er spillet fortsatt populært, og brukerne utforsker et demo-brukergrensesnitt og diskuterer dets begrensninger og potensial.
Blant forslagene er bruk av ASCII-kunst til tekstkoding, historiebaserte captchaer, shareware-versjoner for å unngå problemer med opphavsrett og en 3D Doom-spillintegrasjon for sikkerhets skyld, noe som gir grunn til bekymring for captchaens effektivitet mot roboter.
OpenAI har etablert et offisielt utviklerfellesskap på Discourse, med 20 000 brukere og over 100 000 innlegg siden mars 2021, noe som gir innsikt i utviklernes følelser og tilbakemeldinger.
Et datasett ble generert fra innlegg på tvers av kategorier, som indikerer trender og innsikt i AI-teknologi, med mange nøytrale innlegg og noen kategorier med negativ stemning.
Datasettet omfatter innleggsinformasjon og sentimentanalyse, og har som mål å forbedre AI-teknologien, og skaperne tar til orde for å bruke det og inviterer til tilbakemeldinger og diskusjoner.
OpenAIs tekniske leder diskuterer AI-anvendelser i Discourse, med vekt på sentimentanalyse, post embeddings og etiske betraktninger rundt dataanalyse uten eksplisitt samtykke.
Medlemmer av fellesskapet diskuterer OpenAIs praksis, forummoderering og Python-API-er, og fremhever både fordeler og kritikk av Python-pakker, inkludert vanlige brukerfeil og rettigheter til databruk.
Samtalen utforsker også personvernhensyn, utfordringer knyttet til innholdsmoderering og potensielle risikoer forbundet med automatiserte systemer i forbindelse med implementering av kunstig intelligens.
Diskusjonen går nærmere inn på håndholdte radioer og tar for seg muligheten for hacking, maskinvarekvalitet, FCC-samsvar og krypteringspotensial.
Deltakerne uttrykker bekymring for lovlighet, lisensiering og bruk av radioer på ulike frekvensbånd, og legger vekt på sikkerhet og riktig lisensiering i nødsituasjoner.
SDR-teknologi, USB-C-lading og betydningen av kommunikasjonssikkerhet i nødsituasjoner er også viktige punkter i samtalen.
Ethereums økosystem utvikler seg med proto-danksharding og blob-bruk som reduserer transaksjonsgebyrene og aktiverer et gebyrmarked.
Hovedvekten ligger nå på trinnvise forbedringer, lag 2-løsninger og sampling av datatilgjengelighet for å øke blobkapasiteten for å oppnå skalerbarhet og effektivitet.
Overgangen innebærer en overgang til brukervennlige apper, bærekraftige og skalerbare løsninger og avansert teknologi som ZK-SNARKs, noe som viser Ethereums fremgang innen desentralisert styring og innovasjon.
Diskusjonen tar for seg potensialet til Ethereum og Monero i kryptovalutasfæren, der Monero tar for seg problemer i den virkelige verden og Ethereum viser innovative anvendelser.
Ulike aspekter som desentralisering, styring, transaksjonsgebyrer, proof-of-stake og distribusjon av Ethereums etere dekkes, sammen med sammenligninger mellom Bitcoin og Ethereum, smarte kontrakter, betalingsmetoder, personvernfunksjoner, USDT, NFT, blokkjedesikkerhet, digitale kontanter og NFT-anvendelse i spill.
Samtalen utforsker ulike synspunkter på nytten, effektiviteten og fordelene ved kryptovaluta og blokkjedeteknologi i ulike sektorer, blant annet finans, nettbetalinger og skepsisen til blokkjedeteknologiens pålitelighet.
Biden-administrasjonen er i samtaler om å tilby Intel Corp. mer enn 10 milliarder dollar i subsidier, noe som vekker bekymring på grunn av selskapets historie med tilbakekjøp av aksjer for 152 milliarder dollar i løpet av 35 år.
Det spekuleres i om tilskuddet er nødvendig for Intel, og om det kan ende opp med å bli brukt til ytterligere tilbakekjøp av aksjer, noe som vekker spørsmål blant observatører.
De omfattende subsidieforhandlingene med Intel førte til diskusjoner om mulig bruk av offentlige midler i lys av selskapets omfattende tilbakekjøpsaktivitet tidligere.
Intels 152 milliarder dollar i tilbakekjøp av aksjer og 8 milliarder dollar i statlig støtte til en amerikansk fabrikk utløser en debatt om effekten av subsidier, tilbakekjøp av aksjer og statlig engasjement i næringslivet.
Det diskuteres blant annet ulike syn på nasjonalisering av Intel av hensyn til nasjonal sikkerhet, bekymring for markedsmanipulasjon og betydningen av halvlederproduksjon i USA.
I tillegg diskuteres tvangstiltak for å sikre tilgang til kritisk produksjon og den vanskelige balansen mellom økonomiske fordeler og sikkerhetshensyn.