Federal Communications Commission har stemt for å gjeninnføre nettnøytralitetsreglene for å hindre at internettleverandører blokkerer eller bremser ned konkurrentenes tjenester.
Denne avgjørelsen fornyer myndighetenes kontroll over bredbåndsselskapene, noe som sannsynligvis vil utløse juridiske kamper fra bransjen.
Reglene ble opprinnelig innført under Obama-tiden, men ble skrotet under Trump-administrasjonen, og vekker nå fornyet debatt om det frie internett, med både støtte og kritikk.
Diskusjonen dreier seg om FCCs gjenopprettelse av nettnøytralitetsreglene og debatter om nettnøytralitetslovgivningens byrde for Internett-leverandørene, statlig regulering og samfunnsmessige konsekvenser.
Ulike perspektiver på politisk dynamikk, monopoler, libertarianisme og offentlige etater i politikkutforming blir undersøkt, sammen med bekymringer om ISP-praksis og konsekvenser av opphevelse.
Dialogen berører kritikken mot det republikanske partiet, lovgivende beslutningsprosesser, polariseringseffekter på den politiske diskursen, medieinnflytelse og innvirkningen på marginaliserte grupper og sosial fremgang.
Microsoft har i samarbeid med IBM offentliggjort kildekoden for MS-DOS 4.00 under MIT-lisensen, som inneholder beta-binærfiler, dokumenter og diskavbildninger.
8086-assembleringskoden til MS-DOS 4.00, en viktig historisk brikke, deles for å fremme åpen innovasjon, etter en samtale med tidligere Microsofts teknologidirektør Ray Ozzie.
Kildekoden er tilgjengelig på GitHub, slik at brukerne kan bruke den på autentisk maskinvare eller emulatorer.
GitHub-brukere diskuterer nostalgisk eldre MS-DOS-versjoner, og deler minner om hacking av programvare med en hex-editor.
Samtalen kommer inn på åpen sourcing av gammel programvare som MS-DOS, terminologiske endringer i programmering og språkets følsomhet.
Microsofts nylige handlinger på GitHub, inkludert frigjøring og fjerning av historiske MS-DOS-filer, inkludert Multi-tasking MS-DOS beta, blir fremhevet og diskutert.
Canvas-confetti-modulen muliggjør tilpassede konfettianimasjoner på nettsider, med justerbare parametere som hastighet, tyngdekraft, former og farger.
Brukerne kan forbedre ytelsen ved å cachelagre matriseverdier, deaktivere bevegelse, opprette egendefinerte former, endre størrelsen på lerretet, utnytte webarbeidere og stoppe/slette animasjoner.
Modulen viser eksempler på hvordan du kan lage ulike konfettianimasjoner, starte dem på forskjellige måter og opprettholde kontinuerlige animasjoner fra ulike retninger.
Diskusjonen utforsker bruken av front-end konfetti-animasjonsbiblioteker på GitHub for å utvikle animasjoner med høy ytelse ved bruk av lerret og deaktivering av pekerhendelser.
Brukerne utveksler personlige anekdoter og innsikt om konfettianimasjoner på tvers av ulike applikasjoner, og gir uttrykk for ulike syn på effekten av dem.
Samtalen kommer inn på konfettienes historie og rolle i festligheter, og vi diskuterer til og med konseptet om å leve i et simulert miljø, samt teknisk implementering, personvernkonsekvenser av JavaScript og alternative metoder for webanimasjoner.
TSMC presenterte sin avanserte prosessteknologi i 1,6 nm-klassen, A16, med BSPDN (backside power delivery network) og GAA (gate-all-around) nanosheet-transistorer.
A16 kan skilte med forbedret ytelse, effektivitet, strømforbruk og transistortetthet sammenlignet med sin forgjenger, og skal konkurrere med Intels 14A-node.
Innføringen av BSPDN, spesielt Super Power Rail (SPR), i A16 øker kompleksiteten, men gir betydelige fordeler for AI- og HPC-prosessorer.
TSMC presenterte en banebrytende 1,6 nm-prosess med backside power delivery, mens Intel benytter DSA-teknologi i en 1,4 nm-prosess, noe som understreker bransjens ytelsesorienterte fokus.
Diskusjonene går inn på temaer som overlegenhet i halvlederproduksjon, transistortetthet, optimalisering av chipdesign og hindringene med EUV-litografiteknologi.
Fremskritt innen AI/HPC-prosessorer, gjennomgående vias, bruk av wolfram i produksjonen og kompleksiteten i silisiumteknologi er også viktige punkter i samtalen, som understreker den pågående utviklingen og utfordringene i halvledersektoren.
Skaperen introduserer NAND, et personlig prosjekt som tilbyr en nettbasert tilpasning av Nand til Tetris-kurset, med en tilpasset kjøretid, brukergrensesnitt (UI) og integrert utviklingsmiljø (IDE).
Brukerne kan eksperimentere med programmer som 2048 og en genetisk algoritme på NANDs simulerte maskinvare.
Du finner mer informasjon på prosjektets nettsted og GitHub-arkiv.
Brukerne diskuterer å lage en programmerbar datamaskin ved navn NAND ved hjelp av NAND-gates, inspirert av Nand to Tetris-kurset.
Vi snakker blant annet om å bygge en fysisk datamaskin utelukkende med NAND-gater, om å designe en mikrokodet RISC-prosessor, om å lage klokker fra NAND-gater, om betydningen av begrenset minne i datamaskiner og om NOR-gater i logiske kretser.
Deltakerne deler sine erfaringer fra nand2tetris.org og nandgame.com, og uttrykker interesse for å konstruere datamaskiner fra logiske grinder.
Nettstedet fokuserer på å hjelpe enkeltpersoner med å etablere sin egen Wireless Internet Service Provider (WISP), og tilbyr en detaljert, trinnvis veiledning for hvordan man setter opp og administrerer en WISP.
Den inneholder ressurser om ulike aspekter, blant annet kostnader, terminologi, infrastruktur, markedsføring og vedlikehold, samt verktøy og veiledninger om emner som backhaul, grunnleggende RF, MDU-er og bruk av Google Earth til nettverksplanlegging.
Brukerne kan også få personlig hjelp, delta i diskusjoner, delta på webinarer og bidra med donasjoner for å opprettholde nettstedet.
Innlegget undersøker muligheten for å etablere en uavhengig internettleverandør, og viser til Jared Mauchs resultater med en fiber-ISP.
Den diskuterer konkurransen mellom små WISP-er og store aktører som Starlink, som bruker utstyr fra selskaper som Mikrotik, Ubiquiti, Edgecore og Nokia til nettverksinfrastruktur.
Brukerne deler erfaringer med ulike leverandører som Starlink, 5G og suksessen med 4G for fast trådløs tilgang i New Zealand, og fremhever utfordringer i ulike regioner og bekymringer knyttet til Starlinks bærekraft og kostnadseffektivitet sammenlignet med tradisjonelle kabel- og fiberleverandører.
Tribler er en personvernfokusert Bittorrent-kompatibel plattform fra Delft University of Technology, som fremmer en mikroøkonomi uten banker eller annonsører.
Med over 100 utviklere forbedrer Tribler kontinuerlig Bittorrent-protokollen, P2P-kommunikasjon og introduserer en token-økonomi for kunstnernes økonomiske belønning.
Trustchain, en unik blokkjede, oppmuntrer til Bittorrent-seeding, fremhever anonymitetsfunksjoner og går over til et nytt overleggssystem for et sikkert miljø og innovative kapitalismemodeller.
Tribler foreslår en "medieøkonomi" basert på terskler for å løse problemer med kompensasjon til opphavspersoner på det digitale mediefeltet, med vekt på desentralisering, tillit og ikke-kommersielle akademiske prinsipper.
Diskusjonene omfatter kryptovalutaens rolle, bekymringer knyttet til digital ulikhet og den potensielle undergangen for annonseringsmodellen på Triblers plattform.
Juridiske hindringer knyttet til kryptering, protokoller og uautorisert deling av innhold utgjør en utfordring for Tribler når det gjelder å omforme innholdsbransjen, som er monopolisert av store aktører.
Increases API-designprinsipp "No Abstractions" går ut på å navngi API-ressurser etter virkelige hendelser, utnytte nettverksterminologi og kategorisere ressurser basert på spesifikke brukstilfeller.
Denne strategien er inspirert av Stripe og retter seg mot Increase-brukere som er kjent med betalingsnettverk, og prioriterer uforanderlige ressurser og tydelig navngivning for strømlinjeformet integrasjon og en transparent systemkartlegging.
Selv om dette prinsippet ikke er universelt, forbedrer det brukerforståelsen og reduserer den kognitive byrden ved beslutningstaking, noe som kan ha stor verdi i visse API-sammenhenger.
Artikkelen legger vekt på å oppnå en balanse mellom abstraksjonstunge og abstraksjonslette API-er ved å tilby API-er på både lavt og høyt nivå for å dekke ulike brukerbehov.
Den belyser utfordringene med å opprettholde konsistens og fleksibilitet i API-design ved hjelp av eksempler fra plattformer som node.js og Vulkan, samtidig som den understreker betydningen av domenespesifikk terminologi, enkelhet og prisstrategier.
Diskusjonen inkluderer innsikt i hvordan man representerer priser i andre scenarier enn detaljhandel, bruk av heltall for valutapresisjon, begrensninger i Stripes API, autorisasjonsstrategier for å spare refusjonsgebyrer og utnyttelse av verktøy som Stripe webhooks for tvister.
The Onion, et satirisk nyhetsnettsted, har blitt kjøpt opp av Global Tetrahedron fra G/O Media, med sikte på å forbedre brukeropplevelsen og dykke ned i multimedia, samtidig som den eksisterende staben i Chicago beholdes.
G/O Medias beslutning om å selge The Onion gjenspeiler selskapets fokus på viktige plattformer.
De nye eierne, Jeff Lawson og Ben Collins, som er anerkjente innen digitale medier, er fast bestemt på å opprettholde og heve The Onions kvalitet som lojale fans av publikasjonen.
Fokuset er på The Onion, et satirisk nyhetsmedium, og ulike partiers oppkjøp av det, noe som reiser spørsmål om skjevhet i rapporteringen, kulturimperialisme og undertrykkelse av velgere i USA.
Diskusjonene går inn i debatter om humor, relevans og etiske overveielser, i tillegg til The Onions innflytelse, bemerkelsesverdige artikler og dreiningen mot videoinnhold.
Innlegget tar også opp sammenligninger med andre satiriske nyhetsplattformer som The Babylon Bee.
IBM kjøper HashiCorp for 6,4 milliarder dollar, etter at HashiCorp har gått over til en "Business Source License", noe som indikerer et skifte i programvarebransjen.
Selskaper går i økende grad over fra åpen kildekode til proprietære lisenser, noe som fører til splittelser som forgreninger i prosjekter som Terraform og Vault.
Trenden bort fra åpen kildekode for bedrifter gir grunn til bekymring når det gjelder tillit, inntekter og bærekraften til fellesskapsdrevet programvare, noe som kan bane vei for mindre team som vil lede fremtidige åpen kildekode-initiativer på egen hånd.
Artikkelen undersøker hvordan selskaper drar nytte av åpen kildekode uten å gi noe tilbake, og foreslår å bruke strengere lisenser som SSPL eller Commons Clause for å fremme rettferdig forretningspraksis.
Det er en debatt om utviklernes dilemmaer mellom å tjene til livets opphold og å opprettholde prinsippene for åpen kildekode, og det understrekes at det er nødvendig å finne en balanse mellom profitt og samarbeid i åpen kildekode-fellesskapet.
Bidragsyterne diskuterer utfordringene med å opprettholde åpen kildekode-prosjekter økonomisk, understreker betydningen av å velge de riktige lisensene, og advarer mot risikoen ved relisensiering og potensielle ulemper ved bedrifters engasjement i åpen kildekode.
Artikkelen tar for seg Rust Stream API, og diskuterer utfordringene med å håndtere samtidighet og mottrykk i praktiske scenarier.
Rusts async/await-funksjon og Stream API gir sofistikerte måter å designe asynkrone arbeidsflyter på, men utførelsen av dem kan by på uventet kompleksitet.
Ved hjelp av Bevy for visualisering viser forfatteren frem ulike Stream-metoders atferd, avdekker overraskende resultater og understreker behovet for en omfattende forståelse av Rust-futures og async executors.
Rust Stream API er et hett tema, og det blir vist frem og diskutert på GitHub på grunn av visualiseringsmulighetene.
Noen brukere advarer mot at spesifikke API-er for bufrede strømmer i Rust mangler samtidighet, mens andre setter pris på visualiseringsfunksjonen.
Diskusjonene handler om å løse API-problemer gjennom blogginnlegg, potensialet for strømmer av høyere orden og visualisering av Rust-kode med Bevy, en spillmotor.
En føderal dommer frikjente Backpage-grunnlegger Michael Lacey for flere tiltalepunkter, sammen med de tidligere lederne Jed Brunst og Scott Spear, noe som fører til en potensiell ny rettssak for Lacey på gjenstående tiltalepunkter som konspirasjon og hvitvasking av penger.
Til tross for muligheten for en vellykket anke, kan Lacey fortsatt risikere fengselsstraff for sin involvering i internasjonal hvitvasking av penger, mens Brunst og Spear venter på domfellelse på flere tiltalepunkter.
Debatten dreier seg om den juridiske saken til Backpage-grunnleggeren Michael Lacey, inkludert skjevhet i nyhetsmedier og hvitvaskingslover, og berører arbeids- og sextrafficking.
Diskusjonene omfatter også erstatning til urettmessig anklagede, rettsreformer og skjæringspunktet mellom politikk, religion og sosiale spørsmål.
Andre temaer er regulering av prostitusjon, veganisme, helsevesen og HIV-behandling, og det legges vekt på kompleksiteten i disse spørsmålene og nødvendigheten av balanserte og ansvarlige løsninger.
Forfatteren beskriver hvordan man kobler en OLED-skjerm til en bærbar PCs HDMI-port via DDC-protokollen, noe som løser utfordringene med Linux i2c-enheter.
De bruker et Python-skript for å samhandle med skjermen, forbedre oppdateringsfrekvensen og eksperimentere med å konvertere den til en skjerm ved hjelp av xrandr.
Til tross for begrensninger i oppløsning og videodriver, manipulerer forfatteren framebufferen for å vise en del av den på OLED-skjermen, noe som resulterer i en særegen skjermkonfigurasjon som deles for tilbakemelding på Github.
Brukerne diskuterer DDC OLED, en kompakt HDMI-skjerm, med fokus på bruk av I2C for kontroll og enhetsgjenkjenning på Linux.
Utfordringene omfatter blant annet problemer med enhetsgjenkjenning, risikoer knyttet til skanning av en I2C-buss og komplikasjonene ved DDC/CI-spesifikasjonen.
Samtalen legger vekt på hvordan I2C kan brukes til styring av skjermenheter, og viser hvordan I2C-enheter reagerer på ulike kommandoer.
En tidligere idrettsdirektør ved Pikesville High School, Dazhon Darien, ble arrestert for å ha brukt kunstig intelligens til å fabrikkere et opptak av rektor som kom med rasistiske og antisemittiske bemerkninger.
Hendelsen førte til uroligheter på skolen, noe som førte til økt tilstedeværelse av politi for å opprettholde sikkerheten, og Darien ble tiltalt for å ha forstyrret skolens aktiviteter, tyveri og gjengjeldelse mot et vitne.
Eksperter fremhever den økende bekymringen knyttet til bruk av kunstig intelligens til å generere falske opptak, og understreker at det er nødvendig med bedre regelverk for å håndtere dette problemet.
En tidligere idrettsdirektør ble arrestert for å ha brukt en AI-generert stemme til å legge skylden på en rektor i en tyverietterforskning, noe som utløste bekymringer om sikkerhet og teknologimisbruk.
Diskusjonene belyser skepsisen til troverdigheten til lydopptak og skjermbilder, samt risikoen og de etiske implikasjonene av kunstig intelligens når det gjelder personvern og tillit.
Det uttrykkes bekymring for misbruk av AI-genererte bevis i rettssaker, fraværet av reguleringer og de etiske dilemmaene knyttet til utviklingen av deepfake-teknologier, med vekt på konsekvensene for yrker og samfunn.