Artikkelen kritiserer NASAs Artemis-program for dets kompleksitet, høye kostnader og ineffektivitet sammenlignet med Apollo-oppdragene, til tross for teknologiske fremskritt.
Blant de viktigste kritikkene er de høye kostnadene og den utdaterte teknologien til Space Launch System (SLS), designutfordringene med Orion-romfartøyet og den ekstra kompleksiteten og risikoen ved å bruke Near-Rectilinear Halo Orbit (NRHO).
Den ambisiøse tidsplanen om å sende mennesker til månen innen 2026 anses som urealistisk, med potensielle forsinkelser og eskalerende kostnader, noe som risikerer å føre til en evig utsettelse av den bemannede månelandingen.
Diskusjonen sammenligner Apollo-oppdragets innovative løsninger for månereiser med moderne romutforskningsutfordringer, og belyser kompleksitet og risiko.
Den kritiserer NASAs ineffektivitet, byråkratiske praksis og utdaterte teknologi, og kontrasterer dem med SpaceX' innovative tilnærminger.
Samtalen legger vekt på de politiske og økonomiske begrensningene for NASAs Artemis-program, tar til orde for mer kostnadseffektive robotoppdrag og utforsker motivasjonen for og fordelene med romutforskning.
Kris Hansen, kjemiker hos 3M, oppdaget i 1997 at det skadelige kjemikaliet PFOS fantes i menneskeblod, men forskningen hennes ble stanset av overordnede som forsikret henne om at det var trygt.
Flere tiår senere pålegger EPA å fjerne PFAS-kjemikalier fra drikkevannet, noe som avslører at 3M visste om PFOS' giftighet helt siden 1970-tallet, men fortsatte produksjonen.
Til tross for et forlik på 12,5 milliarder dollar for å håndtere PFAS-forurensningen, er de fulle kostnadene og ansvaret fortsatt uavklart, og Hansen jobber nå frivillig med miljøvern.
3M-ledere overbeviste forskeren Johnson om å skjule skadelige funn om PFOS-kjemikalier, noe som understreker en kultur som motvirker at slike bekymringer blir tatt opp.
Diskusjonen kritiserer 3Ms hemmelighold og etiske problemer, og tar til orde for uavhengig forskning, strengere reguleringer og strenge straffer for dårlig oppførsel fra selskapets side.
Teksten understreker behovet for bedre beskyttelse av varslere og systemiske reformer for å holde selskaper og ledere ansvarlige for uetiske handlinger.
Operasjon CHARM (charm.li) tilbyr piratkopierte bilreparasjonshåndbøker, primært fra ALLDATA, frem til 2013, ettersom nyere håndbøker er abonnementsbaserte og vanskeligere å arkivere.
Tjenesten er mer utbredt i Nord-Amerika, men mangler dekning for visse modeller, spesielt ikke-amerikanske biler, og møter kritikk for brudd på opphavsretten og ufullstendig informasjon.
Moderne bilmanualer legger større vekt på utskifting av deler enn på detaljert feilsøking, noe som gjør reparasjoner mer utfordrende for vanlige mekanikere på grunn av behovet for spesialutstyr.
Uber migrerte over en billion hovedbokoppføringer fra DynamoDB til sin spesialbygde LedgerStore (LSG) for å øke kostnadseffektiviteten, forenkle arkitekturen og forbedre ytelsen.
Migreringen omfattet 1,2 PB med uforanderlige poster og 0,5 PB med sekundære indekser, noe som sikret fullstendige og korrekte data uten å forstyrre driften og med en nøyaktighet på 99,99 %.
Prosessen benyttet Apache Spark for å håndtere store datamengder, og utfordringer som kodefeil og RPC-tidsavbrudd ble håndtert med hastighetsbegrensninger og konservative utrullingsstrategier, slik at den to år lange migreringen ble fullført uten nedetid.
Det er upraktisk å migrere Ubers 1,7 petabyte med hovedbokdata fra DynamoDB til SQLite på grunn av SQLites skalerbarhet og begrensninger på høyt skrivevolum.
Diskusjonen kritiserer Ubers kostnadsbesparende strategier, og setter spørsmålstegn ved gjennomførbarheten og de skjulte kostnadene ved tilpassede løsninger kontra kommersielle skytjenester som DynamoDB.
Samtalen belyser viktigheten av effektiv datalagring, kompleksiteten ved migrering av bedriftssystemer og behovet for grundig dokumentasjon og pålitelige benchmarks for å tiltrekke seg kunder.
Hertz har blitt beskyldt for å belaste Tesla-leietakere for bensin, noe som har satt søkelyset på en mer generell tvilsom faktureringspraksis i bilutleiebransjen, inkludert ublu gebyrer for tjenester som EZ Pass uten tydelig informasjon.
Kundene har vanskeligheter med å bestride disse avgiftene på grunn av forvirrende fakturaer og liten skrift, noe som fører til frustrasjon og unngåelse av disse selskapene.
Diskusjonen understreker behovet for strengere reguleringer og forbrukerbeskyttelse, og foreslår strengere straffer for dårlig oppførsel fra selskapenes side, bedre forbrukervernlover og mulighet for regress gjennom småkravdomstoler eller lovgivning.
Forfatteren forsøkte å overklokke 3,14 GHz på en Raspberry Pi 5, men oppdaget at systemet var ustabilt ved 3,3 GHz.
For å oppnå dette omgikk forfatteren Raspberry Pis fastvarepålagte 1V-grense ved å modifisere systemminnet og opprette en tjeneste for å styre CPU-frekvens og -spenning.
Til tross for høyere klokkehastighet var ytelsesgevinsten minimal, noe som tyder på at det kanskje ikke var verdt innsatsen.
En bruker ved navn jonatron overklokket en Raspberry Pi 5 til 3,14 GHz, noe som overgår den tidligere rekorden på 3,3 GHz satt av Jeff Geerling.
Diskusjonene fremhevet den optimale standardhastigheten på 2,4 GHz for BCM2712-brikken, på grunn av avtagende avkastning og økt strømforbruk ved høyere hastigheter.
Samtalen inkluderte debatter om kjølemetoder, ytelsessammenligninger med eldre CPU-er og mangelen på støtte for maskinvareakselerasjon i Linux-kjernen for Raspberry Pi 5.
Forfatteren diskuterer paradokset der både arbeidssøkere og arbeidsgivere sliter med å finne passende match, fordi stillingsannonsene ofte er enten for spesifikke eller for brede.
De fremhever de høye kostnadene ved stillingsutlysningsplattformer og risikoen forbundet med å ansette feil kandidater, særlig for oppstartsbedrifter.
Forfatteren ønsker innspill på effektive løsninger og erfaringer fra andre for å bygge bro mellom stillingsannonser og faktiske jobbkrav.
Arbeidsmarkedet står overfor et paradoks der arbeidssøkere sliter med å finne arbeid, og arbeidsgivere ikke finner egnede kandidater på grunn av feilaktige stillingsannonser og urealistiske forventninger.
Den strukturelle arbeidsledigheten i teknologibransjen forverres av manglende samsvar mellom kompetanse og ineffektiv ansettelsespraksis, inkludert algoritmiske filtre og ikke-standardiserte læreplaner.
Blant løsningene som foreslås, er omskolering, forenkling av intervjuer, fokus på viktige ferdigheter og bedre nettverksbygging, samtidig som det rettes kritikk mot bruken av IQ-tester, offshoring og behovet for bedre opplæring og strategier for å beholde ansatte.
Codean Labs oppdaget CVE-2024-4367, en sårbarhet i Mozillas PDF.js som gjør det mulig å kjøre vilkårlig JavaScript når en ondsinnet PDF-fil åpnes, noe som utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko.
Denne sårbarheten påvirker alle Firefox-brukere og kan føre til XSS-angrep (Cross-Site Scripting) og potensiell kjøring av opprinnelig kode i Electron-apper.
Problemet kan avhjelpes ved å oppdatere PDF.js til versjon 4.2.67 eller nyere, sjekke avhengigheter og justere sikkerhetsinnstillingene. Mozilla ble informert om problemet 26. april 2024, og løsningene ble lansert i midten av mai 2024.
CVE-2024-4367 er et sikkerhetshull i PDF.js som gjør det mulig å kjøre vilkårlig JavaScript, noe som potensielt kan føre til XSS-angrep (Cross-Site Scripting).
Diskusjonen legger vekt på kompleksiteten ved websikkerhet, spesielt med JavaScript på klientsiden og ikke-klarerte inndata, og foreslår å isolere PDF-visningsprogrammer på forskjellige opprinnelser.
Deltakerne diskuterer sikkerhetsimplikasjonene ved bruk av PDF.js, med fokus på XSS-risiko, og anbefaler å implementere robuste retningslinjer for innholdssikkerhet i applikasjoner som bygger inn PDF.js, for eksempel Electron-apper.
Forfatteren legger vekt på å prioritere korrekthet, lesbarhet, enkelhet og vedlikeholdbarhet i C-programmering fremfor hastighet, og tar til orde for klar og vedlikeholdbar kode før optimalisering.
Viktige fremgangsmåter er å bruke moderne C-standarder (helst C11), unngå ikke-standardiserte utvidelser, bruke mellomrom i stedet for tabulator, holde linjene på under 79 tegn og opprettholde konsekvent amerikansk engelsk i kode og dokumentasjon.
Veilederen fraråder komplekse betingelsesformler, switch-setninger og makroer som tilslører kontrollflyten, og anbefaler bruk av const for å sikre uforanderlighet, unngå usignerte typer og foretrekke uforanderlige datastrukturer og rene funksjoner.
Forfatteren av "C Style: My favorite C programming practices" diskuterer utviklingen i synet på kodestil, med vekt på mekanistisk håndhevelse og tilbakemeldinger i sanntid for bedre kodekvalitet.
Viktige temaer er blant annet å balansere lesbarhet og ytelse, unngå for tidlig optimalisering og ta kontekstavhengige beslutninger i innebygd programmering.
Diskusjonen tar for seg kodestandarder, for eksempel grensen på 80 tegn, tabulator vs. mellomrom, og beste praksis som bruk av Clang sanitizers, håndtering av avhengigheter og minimering av variabelomfang.
Pekka Väänänens artikkel på lofibucket.com tar for seg skapelsen av 64k-introen "Guberniya", som ble presentert på Revision 2017-demo-partyet, og gir en introduksjon til demoscenen og en detaljert post-mortem av prosjektet.
Prosjektet ble utviklet av et team på seks personer ved hjelp av C++, OpenGL og ulike renderingsteknikker i løpet av fire måneder, med inspirasjon fra "Half-Life 2", islandske landskap og filmen "Koyaanisqatsi".
Blant de tekniske høydepunktene er bruken av Visual Studio 2013, en tilpasset tastaturkrok for redigering av skygger i sanntid, GNU Rocket fork for animasjon, raymarching med biblioteket hg_sdf og en tilpasset GPU-basert Discrete Fourier Transform for tidsforlengelse av lyd.
Diskusjonen dreier seg om 64k-introer, en form for digital kunst som er begrenset til en filstørrelse på 64 kilobyte, og som legger vekt på den kreative prosessen fremfor tekniske forklaringer.
Deltakerne bemerker et skifte i demoscene-fellesskapet mot mindre introer (4k/1k) på grunn av den betydelige innsatsen som kreves for introer på 64k, og foreslår å ta opp eller strømme skapelsesprosessen direkte for å fange den kreative reisen.
Samtalen belyser utviklingen i forventninger og forbedrede verktøy, noe som gjør produksjonen av 64k-introer av høy kvalitet stadig mer krevende.
Innlegget "Policy Reflections on our Responsible Scaling Policy" beskriver utviklingen av Responsible Scaling Policy (RSP) for å forhindre sikkerhetssvikt og misbruk av avanserte modeller, med vekt på robuste sikkerhetsstandarder og iterativ utvidelse av retningslinjene.
Blant de viktigste forpliktelsene er å identifisere og teste "Red Line Capabilities", implementere ASL-3-standarden for streng sikkerhet og danne et tverrfaglig team for å integrere praksis fra områder som kjernefysisk sikkerhet og cybersikkerhet.
Organisasjonen har som mål å fremme bransjesamarbeid og informere myndighetene om rammeverk for risikostyring, og har planer om å diskutere disse på AI Seoul Summit.
Anthropics "Responsible Scaling Policy" tar sikte på å håndtere høyrisikokapasiteter innen kunstig intelligens, som biovåpen og cybersikkerhetstrusler, ved å legge vekt på fremtidige risikoer og strenge tiltak for å begrense dem.
Kritikerne mener at retningslinjene er for lempelige og grunnleggende, og etterlyser strengere standarder, bedre autonomi for kunstig intelligens og en balanse mellom innovasjon og sikkerhet.
Debatten belyser ulike syn på sikkerhet, åpenhet og etiske implikasjoner ved kunstig intelligens, der noen legger vekt på ansvarlig utvikling og offentlig forståelse, mens andre mener at risikoen ved kunstig intelligens overdrives i markedsførings- eller reguleringsøyemed.
Generativ kunst innebærer å skape kunstverk gjennom autonome prosesser ved hjelp av elementer som tilfeldighet, regler og naturlige systemer, med PRNG-er som introduserer variabilitet og ekte tilfeldigheter hentet fra naturlige fenomener.
Teksten fremhever pionerer som Vera Molnar og utforsker prosedural generering, regelbasert kunst og fremvoksende atferd, med eksempler som Sol LeWitts instruksjoner og Conways Game of Life.
Balansen mellom kunstnerens og maskinens kontroll vektlegges, med eksempler på datadrevet kunst og AI-kunst, og artikkelen oppfordrer til videre utforskning og innovasjon innen det generative kunstfeltet, som er i stadig utvikling.
Diskusjonen om generativ kunst tar for seg ulike verktøy, historiske kontekster og kodespråk som Swift og JavaScript, og fremhever plattformer som Context Free Art og AARON.
Bidragsyterne diskuterer hvordan man kan tjene penger på generativ kunst ved hjelp av NFT-er, hvordan man kan balansere kunstnerisk nytelse med kommersiell levedyktighet, og hvilken rolle tilfeldigheter og algoritmer spiller i kunstskaping.
Samtalen tar også opp hvordan kunstig intelligens påvirker tradisjonelle kunstfelt, potensialet for åpen kildekode-løsninger og behovet for menneskelig kontakt og fortellinger i generative produkter.
GitHub-arkivet "dheera/scripts" inneholder et skript kalt "ffmpeg-english" med 50 linjer kode.
Repositoryet har fått 8 forks og 45 stjerner, noe som tyder på moderat interesse og engasjement.
Den inneholder omfattende funksjoner som problemer, pull-forespørsler, handlinger, prosjekter og en wiki, i tillegg til den nyeste commit-historikken og filmetadata.
GitHub-diskusjonen fokuserer på å ta bilder fra /dev/video0 hvert sekund ved hjelp av ffmpeg, med brukere som foreslår alternativer som GitHub Copilot CLI og uttrykker sikkerhetsbekymringer om AI-genererte kommandoer.
Brukerne anbefaler verktøy som aichat og subprocess.Popen for sikrere kjøring, og diskuterer balansen mellom bekvemmelighet og sikkerhet i generering av AI-kommandoer.
Samtalen belyser viktigheten av å forstå og verifisere kommandoer, enten de er AI-genererte eller menneskeskrevne, og diskuterer integrering av AI i kommandolinjegrensesnitt med forholdsregler som Docker-containere og brukerbekreftelser.
Artikkelen introduserer en forenklet metode for å korrigere perspektivforvrengninger i tekstfotografier ved hjelp av transformerte ellipser, inspirert av en kompleks metode fra Carlos Merino-Gracia et al.
Metoden innebærer terskelberegning og merking av sammenkoblede komponenter for å isolere bokstaver, og deretter brukes homografier (en matrise med 8 parametere) til å justere bildet slik at bokstavformene har ensartede områder.
Metoden, som inkluderer perspektiv-, rotasjons- og skjevhetstransformasjoner, er effektiv, og koden er tilgjengelig på GitHub, selv om den ikke er state-of-the-art.
Artikkelen diskuterer en metode for å korrigere perspektivforvrengning i tekst ved hjelp av lineær algebra, matrisemultiplikasjon og Hough-transformasjon.
Denne teknikken krever ikke at man identifiserer ord- eller sidegrenser, noe noen synes er komplisert, men som kan være nyttig i ulike situasjoner.
Samtalen omfatter debatter om metodens kompleksitet, effektivitet og alternativer for tekstkorrigering, spesielt i bilder.