Scarlett Johansson avslo OpenAIs forespørsel om å bruke stemmen hennes til "Sky"-funksjonen, men de brukte en klonet versjon uten hennes samtykke i en demo, noe som førte til at den ble fjernet etter juridisk inngripen.
Denne hendelsen har utløst kritikk mot administrerende direktør Sam Altman for uetisk praksis og skapt bekymring rundt åpenhet og ansvarlighet i teknologiledelse.
Kontroversen understreker nødvendigheten av samtykke og den potensielle juridiske og PR-messige risikoen ved å bruke en kjendis' bilde uten eksplisitt tillatelse.
Blogginnlegget tar for seg "enlightenmentware", programvare som i betydelig grad former en programmerers tilnærming til systemdesign.
Forfatteren forteller om sin reise med UNIX, versjonskontrollsystemer som Git og overgangen fra Vim til Emacs, og legger vekt på Emacs' utvidelsesmuligheter og Lisp-baserte arkitektur.
De legger vekt på den pedagogiske verdien av Boost Graph Library, foretrekker Googles Blaze- og Bazel-byggesystemer og tar til orde for enkle, kraftige verktøy som løser grunnleggende problemer.
Diskusjonen tar for seg ulike programvareverktøy og operativsystemer, med fokus på deres rolle i kodeverifisering, optimalisering og interaktiv læring, og verktøy som Compiler Explorer, Jupyter Notebooks og Python Tutor trekkes frem for deres pedagogiske fordeler.
Brukerne sammenligner Windows, Linux og macOS for tekniske oppgaver, og diskuterer brukervennlighet og tilpasning, mens Docker og Podman får skryt for enkel installasjon og minimal systempåvirkning, og NixOS anerkjennes for sin tilpasning og konfigurasjonshåndtering til tross for en bratt læringskurve.
Samtalen tar for seg en rekke verktøy for programvareutvikling, deriblant Buck2, Docker, JUnit og TypeScript, og legger vekt på viktigheten av innovativ bruk av verktøy og å finne de riktige verktøyene for individuelle behov og preferanser.
"Going Dark"-initiativet, ledet av EU-kommissær Ylva Johansson, foreslo omfattende overvåkningstiltak ved hjelp av kunstig intelligens for å overvåke all kommunikasjon under dekke av å bekjempe seksuelle overgrep mot barn.
Forslaget, kjent som "Chat Control", møtte betydelig motstand fra organer som Europaparlamentets personvernråd og FNs menneskerettighetsråd for brudd på menneskerettighetene, noe som førte til at det ble forkastet.
EU-domstolen avsa dom mot tilgang til kryptert kommunikasjon, og satte søkelyset på bekymringer knyttet til personvern, masseovervåking og statlig overstyring.
Et lovforslag fra EU har som mål å øke overvåkingen ved å avlytte borgernes meldinger, samtidig som politikere og politi unntas, noe som vekker betydelig bekymring for personvernet.
Kritikerne sammenligner lovforslaget med Orwells "1984", og advarer mot ukontrollert autoritet og uthuling av personvernet, særlig med tanke på at smarttelefoner og sosiale medier er uunnværlige for viktige tjenester.
Debatten omfatter spørsmål om ende-til-ende-kryptering (E2EE), statlig overstyring, misbruk av kunstig intelligens, datasikkerhet og balansen mellom personvern og sikkerhet, noe som gjenspeiler et libertariansk perspektiv som er skeptisk til myndighetenes intensjoner.
Moderne nettsteder og applikasjoner i 2024 er mindre visuelt tette sammenlignet med dem fra 2000-tallet, noe som betyr at de ser mer spredte ut.
Tettheten i brukergrensesnittet (UI) omfatter ikke bare det visuelle utseendet, men også mengden informasjon som formidles over tid, og hvordan designbeslutninger øker verdien av programvaren.
Eksempler på visuelt tette grensesnitt er Bloombergs Terminal, som viser omfattende markedsdata, og Craigslist, som er kjent for sine mange enkle lenker og enkle søkefunksjoner.
Artikkelen tar for seg utfordringene med å utforme brukergrensesnitt for ulike skjermtettheter, særlig med teknologier som React, og belyser problemer som dårlig skalering og rulling på mindre skjermer.
Den kritiserer misbruk av rammeverk som React, understreker behovet for bedre designpraksis for å sikre tilgjengelighet og brukervennlighet på alle enheter, og diskuterer balansen mellom tett informasjon og brukerforståelse.
Diskusjonen kontrasterer vestlig og asiatisk appdesign, kritiserer uetisk brukergrensesnittpraksis og understreker viktigheten av å balansere funksjonalitet og lesbarhet, samtidig som den utforsker utfordringene med responsivt webdesign (RWD) og dets innvirkning på brukeropplevelsen.
Edward Burtynskys "Shipbreaking"-prosjekt tar for seg demonteringen av store fartøyer, inspirert av opphuggingen av enkeltskrogede skip etter oljeutslippet fra Exxon Valdez.
Fotografiene, som er tatt i India og Bangladesh, portretterer industriprosessen som en form for resirkulering, og setter søkelyset på de miljømessige konsekvensene av industriell virksomhet.
Burtynskys arbeid antyder en hjemsøkende skjønnhet i disse scenene, og antyder at naturen til slutt kan gjenvinne landskap som er endret av menneskelig aktivitet.
Tråden tar for seg skipsopphuggingsindustrien, og belyser tøffe arbeidsforhold, miljøpåvirkning og etiske dilemmaer.
Brukerne deler personlige anekdoter, historiske sammenligninger og mediereferanser, inkludert spillet "Hardspace: Shipbreaker" og verk av fotografer og forfattere.
Vi tar også for oss bredere spørsmål som global utnyttelse av arbeidskraft, miljøreguleringer og kompleksiteten i internasjonal avfallshåndtering.
noTunes er en macOS-app som forhindrer iTunes eller Apple Music fra å starte, med en ny oppdatering (versjon 3.2 eller nyere) som kreves på grunn av et utløpt sertifikat.
Appen kan installeres via Homebrew eller direkte nedlasting, og den tilbyr funksjoner som å starte ved oppstart, slå av/på via menylinjen og angi en erstatningsapp eller -nettside.
noTunes er tilgjengelig under MIT-lisensen, noe som gjør det gratis og åpen kildekode for brukere og utviklere.
NoTunes er en macOS-app som er designet for å forhindre at Apple Music starter automatisk, og henvender seg til Spotify-brukere som er frustrerte over Apple Musics standardoppførsel.
Diskusjonen avdekker en bredere frustrasjon over Apples økosystem, som automatiske appstarter, påtrengende funksjoner og begrenset brukerkontroll, noe som fører til problemer som uønsket automatisk avspilling og bekymringer om datadeling.
Brukerne diskuterer også maskinvarepreferanser, og anbefaler alternativer til bærbare datamaskiner fra Asus og HP på grunn av holdbarhetsproblemer, og uttrykker blandede følelser om macOS, Windows og Linux, og fremhever macOS' mangel på innebygd utklippstavlehistorikk og dårlig Bluetooth-enhetshåndtering.
Artikkelen "Chameleon: Mixed-Modal Early-Fusion Foundation Models" introduserer Chameleon, en modellfamilie som integrerer bilder og tekst ved hjelp av en tidlig-fusjonert, tokenbasert tilnærming.
Chameleon utmerker seg i oppgaver som visuell spørsmålssvargivning, bildeteksting og generering av blandede modaliteter, og oppnår topp ytelse i bildeteksting og overgår Llama-2 i rene tekstoppgaver.
Den konkurrerer med og overgår ofte ytelsen til større modeller som Mixtral 8x7B, Gemini-Pro og GPT-4V i menneskelige evalueringer, noe som markerer et betydelig fremskritt innen enhetlig multimodal dokumentmodellering.
Metas nye multimodale storspråklige modell, Chameleon, har gjort betydelige fremskritt innen tokenisering og konkurransedynamikk mellom modaliteter siden oppstarten for fem måneder siden.
Utviklingen av Chameleon, som krever betydelige databehandlingsressurser, gir grunn til bekymring for bærekraften til AI med åpen kildekode på grunn av høye kostnader og bedriftsavhengighet.
Potensielle løsninger på disse utfordringene omfatter forbedret databehandlingseffektivitet, spesialisering av modeller og distribuert opplæring, med pågående sammenligninger med andre modeller som Googles Mirasol3B og diskusjoner om enhetlig versus separat modalitetsbehandling.
Denne bloggserien utforsker mekanikken i moderne terminaler og kommandolinjeverktøy under Linux, med fokus på xterm- og tty-funksjoner gjennom praktiske eksperimenter og feilsøking.
Den dekker brukerinteraksjon med xterm, skallkommunikasjon, bakgrunnsprosesser, tilgangskontroll og behandling av tastaturinndata, og bruker verktøy som strace, showkey og xev for feilsøking.
Serien inneholder praktiske eksempler på sporing av systemanrop, analyse av terminalatferd og forståelse av ikke-skrivbare tegn, UTF-8-koding og identifisering av ASCII-/multibyte-tegn, og er rettet mot dem som utvikler kommandolinjeverktøy.
Artikkelen "Slik fungerer terminalen. Del 1: Xterm, brukerinndata" tar for seg funksjonaliteten til terminalemulatorer, med fokus på Xterm og håndtering av brukerinndata.
Den tar for seg historiske aspekter, for eksempel innlogging med store bokstaver på grunn av tidlige terminalbegrensninger, og utviklingen av terminalprotokoller, med vekt på kompleksiteten og begrensningene.
Diskusjonen omfatter perspektiver på hvorvidt terminaler bør forbli enkle tekstbaserte verktøy eller utvikle seg til å støtte mer komplekse interaksjoner, med omtale av moderne løsninger som GUI-baserte systemer og utvidelser i terminaler som Kitty.
CADmium er et nettleserbasert CAD-program med åpen kildekode som er under utvikling, og som søker støtte fra fellesskapet via Discord.
Prosjektet tar sikte på å bruke en 2D-fysikksimulator for constraint solving og introduserer "Truck", en moderne b-rep-kjerne i Rust, som tilbyr minnesikkerhet og nettkompatibilitet.
CADmium foreslår en resilient modelleringsstrategi (RMS) for bedre gjenbruk av design og søker hjelp med Rust-programmering, beregningsgeometri, forbedringer av Three.js og finansiering.
CADmium er et nytt nettleserbasert, lokalt CAD-program som bruker Truck parametric kernel, og som tar sikte på å tilby et åpen kildekode-alternativ til kommersielle CAD-programmer som SolidWorks.
Prosjektet har skapt begeistring på grunn av Trucks potensial til å overvinne begrensningene ved andre kjerner, men det finnes bekymringer rundt et mulig skifte til en abonnementsmodell og opprettholdelse av en lokal først-tilnærming.
Diskusjonene belyser kompleksiteten ved implementering av fileter, sporing av kantreferanser og potensialet i Rust og WASM for CAD-applikasjoner, med betydelig innovasjon i CAD-programvare med åpen kildekode som FreeCAD.
Erlang/OTP 27 introduserer et fornyet dokumentasjonssystem ved hjelp av Markdown og ExDoc, som forbedrer konsistensen ved å bygge inn dokumentasjon i kildekoden.
Blant de viktigste funksjonene er trippel anførselstegn for enklere håndtering av tekst på flere linjer, sigiler for bedre håndtering av strengbokstaver, en ny JSON-modul, prosessetiketter og forbedret SSL-klientsidestifting.
Andre oppdateringer omfatter flere sporingsøkter, støtte for opprinnelig dekning, et nytt profileringsverktøy (tprof), nye timerfunksjoner, forbedringer av ETS (Erlang Term Storage) og utfasing av arkiver på grunn av ytelsesproblemer.
Erlang/OTP 27 fremheves for sin overlegne samtidighetsmodell, lette prosesser og robuste feilhåndtering, noe som gjør det effektivt for distribuert programvare sammenlignet med tradisjonelle språk som C++, C# og Python.
Den nye Erlang 27-dokumentasjonen, som tar i bruk Elixirs system og integreres med språk som Gleam, blir positivt mottatt, og innføringen av ExDoc blir sett på som en betydelig forbedring.
Til tross for Erlangs sterke sider er mangelen på statisk typing en potensiell ulempe for ytelse og vedlikeholdbarhet i større prosjekter.
Teksten legger vekt på betydningen av fordypende, meningsfulle aktiviteter fremfor tradisjonelle læringsmetoder, og tar til orde for en balanse mellom oppdagelsesbasert og strukturert læring.
Den fremhever potensialet som ligger i kunstig intelligens til å gi personlig, kontekstrik pedagogisk støtte, der sanntidsveiledning og dynamiske medier integreres for å forbedre læring og hukommelse.
Etiske bekymringer rundt kunstig intelligens i utdanningen tas opp, og det argumenteres for en studentdrevet, utforskende tilnærming, slik Andy Matuschak diskuterte i sitt foredrag "How might we learn?" på UCSD Design@Large.
Diskusjonen kritiserer begrensningene ved dagens AI, særlig store språkmodeller som GPT-4, i undervisningssammenheng på grunn av høye feilprosenter og misvisende resultater.
Den utforsker fordelene og ulempene ved systemer for repetisjon med mellomrom, som Anki, når det gjelder å huske, og peker på at de er effektive når det gjelder memorering, men at de kan ha mangler når det gjelder å fremme dyp forståelse.
Samtalen tar til orde for mer intuitive, menneskesentrerte tilnærminger i utdanning og programvaredesign, og understreker behovet for at teknologien skal styrke og knytte mennesker sammen, samtidig som den tar hensyn til personvernhensyn.
Gifski er en GIF-koder av høy kvalitet basert på pngquant, som konverterer videobilder til GIF-er med effektive paletter på tvers av bilder og temporal dithering, noe som resulterer i tusenvis av farger per bilde.
Det er først og fremst et kommandolinjeverktøy, men kan kompileres som et C-bibliotek for integrering i andre applikasjoner, med kjørbare filer som kan lastes ned eller installeres via Homebrew eller Rusts cargo.
Verktøyet krever eksport av videobilder som PNG-filer, tilbyr alternativer for endring av størrelse og kvalitetsjustering, og støtter dynamisk oppretting av bibliotek med cargo-c, lisensiert under AGPL 3 eller senere med alternative lisensalternativer.
Gifski er en optimalisert GIF-koder som er kjent for sin enkle integrering og effektive standardinnstillinger, noe som reduserer behovet for ekstra optimaliseringstrinn.
Brukerne setter pris på Gifskis evne til å bygge statiske binærfiler, noe som gjør det enkelt å inkludere apper.
Diskusjonen inkluderer en debatt om bruk av GIF-er kontra moderne formater som WebM og animerte PNG-er, der noen brukere foretrekker sistnevnte på grunn av bedre kvalitet og funksjoner, selv om GIF-er fortsatt er populære for spesifikke bruksområder som GitHub-lesemaler.