Lekkede dokumenter viser at OpenAI, ledet av administrerende direktør Sam Altman, brukte aggressive metoder for å hindre tidligere ansatte i å kritisere selskapet ved å true med å tilbakekalle deres opptjente aksjer med mindre de signerte restriktive exit-avtaler.
Til tross for Altmans offentlige unnskyldning og påstander om uvitenhet, tyder interne dokumenter med hans og andre lederes signaturer på at de var klar over disse bestemmelsene, noe som gir grunn til bekymring for OpenAIs åpenhet og troverdighet.
OpenAI oppdaterer nå avgangsprosessen for å sikre at tidligere ansatte får opptjent egenkapital og fjerne klausuler om ikke-diskriminering, selv om det gjenstår mer arbeid for å løse problemene.
Lekkede dokumenter viser at OpenAI brukte aggressive taktikker for å håndheve avtaler om ikke-diskriminering ved å true tidligere ansattes opptjente egenkapital, noe som førte til motreaksjoner og påfølgende forsikringer fra OpenAI.
Situasjonen har satt i gang diskusjoner om kontraktsforhandlinger, aksjekompensasjon og konkurranseklausuler, og har satt søkelyset på kompleksiteten og de regionale forskjellene når det gjelder håndhevbarhet.
Kritikerne mener at OpenAIs handlinger avslører dypere spørsmål om tillit og åpenhet, med bredere implikasjoner for bransjetrender, etiske bekymringer og innflytelsen til prominente skikkelser som Sam Altman.
Scarlett Johansson hevdet at OpenAI replikerte stemmen hennes uten hennes samtykke etter at hun hadde avslått administrerende direktør Sam Altmans forespørsel om å lisensiere den.
OpenAI hadde søkt etter uorganiserte skuespillere med varme, engasjerende stemmer til et hemmelig prosjekt for å menneskeliggjøre ChatGPT, men hadde ikke eksplisitt som mål å klone Johanssons stemme, ifølge kilder og dokumenter som The Washington Post har gjennomgått.
OpenAI er under lupen for angivelig å ha brukt en stemmeskuespiller som høres ut som Scarlett Johansson for ChatGPT uten hennes samtykke, noe som reiser juridiske og etiske spørsmål.
Debatten belyser kompleksiteten i lovene om stemmeimitasjon, med henvisning til saker som Midler v. Ford og Tom Waits vs. Frito-Lay, og understreker behovet for oppdaterte juridiske rammeverk.
Kontroversen setter søkelyset på bredere implikasjoner for kunstig intelligens, stemmeskuespillere og de etiske aspektene ved å bruke stemmer som høres like ut uten eksplisitt samtykke.
I diskusjonen sammenlignes ulike verktøy for analyse av diskbruk, med fokus på funksjoner, ytelse og brukervennlighet på tvers av ulike operativsystemer.
WinDirStat er populær og åpen kildekode, men kritiseres for å være treg, mens WizTree er raskere, men har sikkerhetsproblemer og er ikke åpen kildekode.
Brukerne fremhever avveininger mellom hastighet, sikkerhet og brukervennlighet, og uttrykker et behov for bedre filhåndteringsfunksjoner og forbedrede visualiseringsmetoder som trekart og solstråler.
Et større Microsoft-nedbrudd den 23. mai 2024 forstyrret flere tjenester, inkludert Bing, Copilot, ChatGPT internettsøk og DuckDuckGo, og rammet hovedsakelig brukere i Asia og Europa.
Bings hjemmeside og Copilot-tjenester opplevde betydelige problemer, mens DuckDuckGo viste feilmeldinger, men gjenopptok senere normal drift.
OpenAI og Microsoft erkjente problemene, og arbeidet med å gjenopprette full funksjonalitet for Bing og Copilot pågår.
I 2024 ble det oppdaget at enkelte versjoner av Sierra On-Lines Space Quest II hadde rester av C-kildekode på 720 KB-diskettene sine på grunn av feil formatering.
Denne feilen eksponerte omtrent 70 % av kildekoden til Sierras AGI-tolk, inkludert 75 C-kildefiler og 16 assembly-filer, noe som ikke ble lagt merke til før i 2016.
Kildekoden er nå tilgjengelig på GitHub, noe som gir verdifull innsikt i Sierras utviklingsprosesser og bidrar til prosjekter som den nettbaserte tolken AGILE.
Diskusjonen belyser historiske feil i programvaredistribusjon, som for eksempel inkludering av sensitive eller utilsiktede data i endelige produktutgivelser, eksemplifisert ved DOS-spillet "Double Dragon II: The Revenge" fra 1989.
Den tar for seg tiltak mot piratkopiering av disketter, begrensningene ved diskettkopimaskiner på forbrukernivå og moderne verktøy som Greaseweazle for lesing av data på magnetisk nivå.
Deltakerne deler nostalgiske erfaringer med gamle spill, diskuterer virkningen av kildekodelekkasjer og understreker viktigheten av avbildning på sektornivå for arkivering.
FPVSIM gir en detaljert opplæring i droneflyging for nybegynnere, og tar for seg nøkkelbegreper som sveving, svinging, helning og koordinerte svinger.
Opplæringen belyser forskjellene mellom drone- og bilnavigasjon, med fokus på 3D-bevegelser gjennom roll, yaw og pitch, og tilbyr praktiske leksjoner via en nettbasert simulator.
Brukerne kan få tilgang til tilleggsressurser som håndbøker, ytelsestips og avanserte konfigurasjoner, og fortsette å øve på FPVSIMs nett- eller desktopsimulatorer for bedre læring og realistisk grafikk.
"Drone Flying 101 - An Interactive Tutorial for Beginners" tar for seg det grunnleggende om FPV (First-Person View) og ikke-FPV (cinematic) droner, og fremhever brukervennligheten til ikke-FPV-droner som DJI Mavic takket være GPS-stabilisering.
Veiledningen legger vekt på viktigheten av å velge riktig sender, og anbefaler OpenTX- eller EdgeTX-programvare og ExpressLRS-protokollen for bedre ytelse, med populære sendere som Radiomaster og TBS Tango 2.
Diskusjonen tar for seg utviklingen i bruken av droner i moderne krigføring, særlig i Ukraina, og berører den potensielle fremtiden for autonome droner, opplæring av piloter og mottiltak.
Emacs Easy Draw er et tegneverktøy som fungerer i Emacs, og som krever Emacs 27.2, støtte for bilder og SVG, gzip/gunzip og libxml.
Programmet er integrert med Org-Mode, slik at brukerne kan opprette og redigere tegninger direkte i dokumenter, og støtter eksport som HTML eller LaTeX.
Verktøyet bruker en delmengde av SVG-spesifikasjonen, inkluderer et fargevelgerbibliotek for CSS- og HTML-redigering, og er lisensiert under GPLv3, noe som oppmuntrer til bidrag fra fellesskapet.
Emacs Easydraw er et tegneverktøy utviklet for Emacs, som er laget for Windows i stedet for det typiske Linux-miljøet.
Brukerne synes det er nyttig for små tegninger og potensiell integrering med arbeidsflyter som org-roam, selv om det for øyeblikket mangler håndskriftsfunksjoner og samarbeidsfunksjoner.
Med algoritmeforbedringer mener noen at det kan konkurrere med Inkscape, og det har en praktisk fargevelger som gjør det bedre enn mange andre nettbaserte verktøy.
Tom Waits saksøkte Frito-Lay Inc. i 1988 for å ha brukt en lydliknende etterligning av sangen hans "Step Right Up" i en Doritos-reklame, med påstand om falsk reklame og misbruk av stemmen.
Juryen tilkjente Waits 2,6 millioner dollar, en dom som ble stadfestet i ankesaken, og som etablerte en juridisk presedens for urettmessig tilegnelse av stemmer i henhold til Lanham Act og californisk lov.
Waits kritiserte artister som tillater musikken sin i reklame, og hevdet at det undergraver den kunstneriske integriteten, og saken hans understreker viktigheten av å beskytte kunstnerisk omdømme.
Diskusjonen tar for seg juridiske og etiske problemstillinger ved bruk av lydlike stemmeskuespillere, med utgangspunkt i Tom Waits' søksmål mot Frito-Lay og Scarlett Johanssons kontrovers med OpenAI.
Den undersøker kompleksiteten i stemmeimitasjon, begrepet "å selge seg ut" og utviklingen i oppfatningen av kunstnere som lisensierer arbeidet sitt, inkludert de juridiske konsekvensene av å bruke en stemme som ligner Johanssons uten samtykke.
Samtalen kritiserer selskapenes praksis, spesielt OpenAIs, og tar opp bredere bekymringer rundt AI-genererte stemmers innvirkning på immaterielle rettigheter og kunstnerisk integritet.
Typing Animation UI-biblioteket for designingeniører tilbyr over 20 animerte komponenter med åpen kildekode som er bygget med React, Typescript, Tailwind CSS og Framer Motion.
Biblioteket inneholder funksjoner som filsparing, fulltekstsøk, flerspråklig støtte og kalenderfiltrering, med ekte komponentdemonstrasjoner tilgjengelig.
Brukerne har rost biblioteket på Twitter for design og funksjonalitet, og Magic UI Pro tilbyr mer avanserte maler for ytterligere tilpasning.
Magic UI, et UI-bibliotek for designingeniører, har fått blandet mottakelse. Noen har rost det estetiske uttrykket, mens andre har kritisert det for å være visuelt distraherende og derivativt.
Kritikken går blant annet på treg ytelse, høyt ressursforbruk, problemer med brukervennligheten i Firefox og beskyldninger om å være en kopi av ShadCN/UI.
Diskusjonen belyser også Reacts dominans innen nettutvikling, nytten av å vedlikeholde Figma-komponenter og ytelsesproblemer som ekstrem CPU-bruk og krasj i nettleseren på demosiden.
Nvidias resultater for 1. kvartal 2025 viser et sterkt H100 GPU-salg, men advarer mot potensielle risikoer i forsyningskjeden, og trekker paralleller til historiske tilfeller som Cisco.
Diskusjonen understreker viktigheten av investeringsstrategier som diversifisering, risikobalansering og forståelse av markedsdynamikken, og fremhever Nvidias ledende posisjon innen AI på grunn av selskapets overlegne programvareøkosystem.
Det er grunn til bekymring for bærekraften i Nvidias vekst midt i AI-hypen, potensiell konkurranse fra kunder som Meta og Microsoft/OpenAI som lager sine egne brikker, og produksjonsbegrensninger fra TSMC og Samsung.
Åtte bilprodusenter, deriblant Toyota, Subaru og BMW, innrømmet overfor Kongressen at de ville utlevere førerdata til politiet uten rettslig kjennelse, stikk i strid med sine tidligere løfter om å beskytte forbrukernes personvern.
Senatorene Ron Wyden og Ed Markey kritiserte bilprodusentene for å villede forbrukerne og uttrykte bekymring for rettssystemets potensielle misbruk av posisjonsdata.
Bilbransjens inkonsekvente holdning til personvern, som å motsette seg lovforslag om rett til reparasjon samtidig som de kompromitterer forbrukerdata, understreker behovet for årvåkenhet når det gjelder tilkoblet bilteknologi.
Senatorene er bekymret for at bilprodusentene skal utlevere data om kjøretøyets posisjon til politiet uten ransakingsordre, noe som reiser spørsmål om personvern og sporing i moderne biler.
Brukerne diskuterer kompleksiteten ved å deaktivere sporingstjenester som OnStar, lovligheten av slike handlinger og innvirkningen på bilens funksjonalitet og garantier.
Debatten belyser balansen mellom offentlig sikkerhet og personvern, forsikringsselskapenes rolle og behovet for robuste forbrukerrettigheter og personvernregler.