Forfatteren bruker Home Assistant til å overvåke luftvarsler og trusler i Ukraina, og sender kritiske varsler via smarthøyttalere.
Ulike applikasjoner og Telegram-kanaler sporer ulike typer angrep, inkludert MiG-31K-fly, selvmordsdroner og ballistiske missiler og kryssermissiler.
Automatiserte varsler forfatteren om overhengende trusler, for eksempel Tu-95-bombefly som tar av, og hjelper dem med å avgjøre om de skal søke ly eller fortsette med daglige aktiviteter.
Diskusjonen fokuserer på bruk av teknologi i konfliktsoner, spesielt i Ukraina, der Home Assistant brukes til å overvåke luftalarmer og sikkerhetssensorer mot missil- og droneangrep.
Samtalen tar også for seg hvilken rolle desentraliserte informasjonsnettverk og enkle kommunikasjonsmetoder som Telegram kan spille når det gjelder å oppdatere trusselbildet i tide, samtidig som man balanserer operativ sikkerhet med sivilbefolkningens trygghet.
Det uttrykkes bekymring for sikkerheten til enkelte API-er og bruken av apper tilknyttet Russland, og alternativer som Signal og WhatsApp nevnes, i tillegg til bredere debatter om teknologiens tveeggede natur i krig og geopolitiske spenninger.
Hurl er et nytt programmeringsspråk som fokuserer på å bruke unntakshåndtering som den primære kontrollflytmekanismen, utviklet av Nicole Tietz-Sokolskaya.
Språket er dokumentert på et eget nettsted, som inneholder bruksanvisninger, eksempler, feilsøkingstips og vanlige spørsmål.
Hurls kildekode er tilgjengelig i Hurls repository, og den er lisensiert under AGPL-3.0, GAL-1.0 (Gay Agenda License) og en kommersiell lisens, noe som gir brukerne flere lisensieringsalternativer.
Diskusjonen legger vekt på beste praksis i utformingen av programmeringsspråk, for eksempel å håndheve navnerom for import og unngå sideeffekter på toppnivå for å gjøre koden mer vedlikeholdbar.
Den sammenligner unntakshåndtering i dynamisk og statisk typede språk, diskuterer avveiningene mellom kontrollerte og ikke-kontrollerte unntak, og debatterer feilhåndteringsmetoder som Go eller Rusts returverdier kontra tradisjonelle unntak.
Avanserte funksjoner som generatorer som kan gjenopptas, algebraiske effekter og "toss"-mekanismen for håndtering av unntak blir utforsket, sammen med utfordringene ved å navngi programvareprosjekter i en overfylt bransje.
Dumphones Blog tilbyr en guide til hvordan du kan konvertere din iPhone til en "dum telefon" for å redusere skjermtid og fremme digital minimalisme uten å kjøpe en ny enhet.
Viktige trinn inkluderer bruk av en minimal startskjerm, innstilling av enkle bakgrunnsbilder, aktivering av gråtoneskjerm og deaktivering av de fleste varsler.
Artikkelen anbefaler også å slette avhengighetsskapende apper for å gjøre telefonen mindre engasjerende, noe som hjelper brukerne med å håndtere sine digitale vaner, selv om det ikke er en fullstendig løsning på smarttelefonavhengighet.
Diskusjonen tar for seg strategier for å konvertere smarttelefoner, spesielt iPhones, til "dumme telefoner" for å minimere distraksjoner og overforbruk.
Metodene inkluderer deaktivering av varsler, bruk av gråskalemodus og minimalistiske startskjermer, og noen velger enklere enheter som Jelly Star eller E-ink-telefoner.
Det understrekes at selv om tekniske justeringer kan være til hjelp, er selvdisiplin og forståelse av personlige triggere avgjørende for å redusere telefonavhengighet og øke fokus.
Google Workspace har introdusert "adaptiv lyd" for Google Meet, som gjør det mulig for flere bærbare datamaskiner i nærheten av hverandre å delta i et møte uten lydproblemer som ekko eller tilbakemeldinger.
Denne funksjonen er spesielt nyttig for organisasjoner som mangler tilstrekkelig med videokonferanserom eller -utstyr, og muliggjør ad hoc-møterom på ulike steder.
Adaptiv lyd rulles gradvis ut fra 22. mai 2024 for Rapid Release-domener og fra 5. juni 2024 for Scheduled Release-domener, og er tilgjengelig for spesifikke Google Workspace-abonnementer.
Google Meet har introdusert en funksjon for adaptiv lydsammenslåing for flere enheter, slik at flere bærbare datamaskiner i samme rom kan synkronisere lydutgangen og implementere ekkokansellering, noe som reduserer behovet for kostbar telekom-maskinvare.
Brukerne sammenligner Google Meet med Zoom, og roser enkelheten og at Meet ikke krever noen installasjon, men kritiserer den trege ytelsen, den lavere videokvaliteten og det ikke-intuitive grensesnittet.
Diskusjonen belyser utfordringene ved fjernarbeid og hybridarbeid, og legger vekt på viktigheten av å tilrettelegge for fjernarbeidende kolleger og de tekniske vanskelighetene ved hybridoppsett.
Zellij er et terminalarbeidsområde som er kjent for sitt brukervennlige grensesnitt og enkle oppsett, og som tilbyr et alternativ til tmux eller screen.
Den mangler funksjonen for å knytte til en eksisterende økt ved å opprette en ny fane eller rute automatisk, noe som noen brukere anser som viktig.
Brukerne setter pris på funksjoner som musemarkering for å kopiere i ruter, og foreslår å tilpasse konfigurasjonsfilen for å løse innledende problemer.
Sara ble feilaktig anklaget for tyveri av et ansiktsgjenkjenningssystem kalt Facewatch i en Home Bargains-butikk, noe som førte til ransaking og utestengelse fra butikker som bruker denne teknologien.
Facewatch, som brukes i flere butikker i Storbritannia for å forebygge kriminalitet, har beklaget feilen, men systemet har blitt kritisert for unøyaktigheter og potensielt misbruk.
Borgerrettighetsgrupper er bekymret for nøyaktigheten og potensialet for misbruk av ansiktsgjenkjenningsteknologi, og frykter at det kan føre til en overvåkingsstat, til tross for at det er en viss offentlig støtte for at teknologien kan brukes til å øke sikkerheten.
En person ble feilaktig identifisert som butikktyv ved hjelp av ansiktsgjenkjenningsteknologi, noe som gir grunn til betydelig bekymring for nøyaktigheten.
Denne hendelsen har utløst diskusjoner på teknologifora som Hacker News, der det legges vekt på de bredere implikasjonene av ansiktsgjenkjenning.
Hendelsen understreker behovet for økt nøyaktighet og etiske hensyn ved bruk av ansiktsgjenkjenningssystemer.
Boken om Site Reliability Engineering (SRE) legger vekt på enkelhet for å oppnå pålitelighet, og dekker sentrale emner som risikostyring, servicenivåmål, automatisering, releaseteknikk og feilsøking.
Den tar til orde for "kjedelig" programvare som på en forutsigbar måte oppfyller forretningsmålene ved å minimere utilsiktet kompleksitet, opprettholde ren kode og fremme mindre, enklere prosjekter for å redusere antall feil.
Boken er utgitt av Google under en CC BY-NC-ND 4.0-lisens, og understreker viktigheten av modularitet, enkel design, inkrementelle utgivelser og nøye API-administrasjon for pålitelighet og innovasjon.
Googles SRE-håndbok (2017) har vakt blandede reaksjoner, der noen kritiserer Google for ikke å følge sine egne prinsipper, mens andre mener at den er verdifull til tross for det de oppfatter som hykleri.
Viktige temaer er blant annet viktigheten av enkelhet i ingeniørarbeid, emosjonell tilknytning til kode og virkningen av organisatoriske insentiver på vedlikehold av kode, noe som fremhever systemiske problemer fremfor individuelle tankesett.
Debatten setter spørsmålstegn ved den universelle anvendeligheten av Googles praksis, og understreker behovet for kontekstspesifikk implementerings- og forvaltningsstøtte, og kritiserer Googles interne praksis, særlig når det gjelder Kubernetes og skytjenester.
Sara ble feilaktig anklaget for butikktyveri av ansiktsgjenkjenningssystemet Facewatch i en Home Bargains-butikk, noe som førte til ransaking og utestengelse fra butikker som bruker denne teknologien.
Facewatch ba senere om unnskyldning, men hendelsen belyser bekymringene rundt nøyaktigheten og det potensielle misbruket av ansiktsgjenkjenningsteknologi, som brukes i ulike butikker i Storbritannia og av politiet.
Kritikerne hevder at det juridiske rammeverket for slik teknologi er underutviklet, noe som skaper frykt for masseovervåking, mens noen støtter de kriminalitetsforebyggende fordelene ved økt sikkerhet.
En BBC-artikkel belyser en sak der ansiktsgjenkjenningsteknologi feilaktig identifiserte en person som butikktyv, noe som førte til offentlig forlegenhet og potensielle injurier.
Kritikerne mener at overdreven bruk av ansiktsgjenkjenningssystemer er problematisk på grunn av feil, manglende ansvarlighet og høy andel falske positive, og etterlyser regulering og menneskelig tilsyn.
Diskusjonen tar for seg de etiske og juridiske implikasjonene av kunstig intelligens i overvåking, med vekt på behovet for åpenhet, ansvarlig bruk og en balanse mellom sikkerhet og personvern.
Nedgangen i behovet for harddiskgjenoppretting tilskrives fremskritt innen harddiskteknologi, bedre kjøpsvaner og overgangen til SSD-er, som svikter fullstendig i stedet for gradvis.
SpinRite, et tidligere populært verktøy for datagjenoppretting, har mistet sin relevans på grunn av kompleksiteten til moderne lagringsenheter, spesielt SSD-er, som kompliserer gjenopprettingsarbeidet med proprietær logikk og TRIM-kommandoen.
Forfatteren kritiserer SpinRites effektivitet på moderne harddisker og SSD-er, og antyder at den nåværende markedsføringen baserer seg på utdaterte påstander og mangler teknisk underbygging, noe som setter spørsmålstegn ved dens relevans og verdi i dag.
I diskusjonen evalueres GRCs SpinRite-programvare, utviklet av Steve Gibson, og det er delte meninger om dens verdi og effektivitet, spesielt med tanke på de utdaterte metodene og begrensningene, som f.eks. et tak på 2 TB HDD.
Kritikere hevder at moderne filsystemer og SSD-er, som har innebygde vedlikeholdsverktøy, reduserer behovet for SpinRite, og sammenligner det med gratis alternativer som ddrescue og TestDisk/PhotoRec.
Til tross for skepsis til Gibsons troverdighet og markedsføring, rapporterer noen brukere om positive erfaringer med SpinRite, spesielt for eldre systemer, og balanserer nostalgi med dagens relevans.
Forfatteren diskuterer Feynman-algoritmen for problemløsning, som går ut på å skrive ned problemet, tenke seg godt om og deretter skrive ned løsningen.
De fremhever at denne metoden samsvarer med hvordan hjernen behandler informasjon ubevisst, noe som tyder på at det å ta pauser kan føre til produktiv innsikt.
Forfatteren legger vekt på å kuratere lesestoff for å fremme relevante tanker, og sammenligner det med hagearbeid der irrelevant informasjon beskjæres for å gi næring til innsiktsfulle ideer.
Diskusjonen fremhever hvor viktig det er å skrive for å løse problemer, bidra til å klargjøre tanker, identifisere kunnskapshull og internalisere løsninger.
Den utforsker hvilken rolle kunstig intelligens, særlig store språkmodeller (Large Language Models, LLM), spiller når det gjelder å gi tilbakemeldinger og skape forbindelser, til tross for at de sliter med relevansen.
Teknikker for å håndtere angst og søvnløshet, som kognitiv atferdsterapi for søvnløshet (CBT-I), nevnes, og det legges vekt på betydningen av hvile og kognitive begrensninger i problemløsningen.
MAJORANA DEMONSTRATOR-eksperimentet har som mål å finne ut om nøytrinoer er sine egne antipartikler ved å påvise nøytrinoløst dobbelt-beta-henfall, noe som potensielt kan utfordre standardmodellen for partikkelfysikk.
Eksperimentet bruker germanium-76-detektorer og omfattende skjerming for å minimere bakgrunnsstøy, noe som øker sjansene for å identifisere dette sjeldne henfallet.
Hvis dette eksperimentet lykkes, vil det gi avgjørende innsikt i bevaring av nøytrinomasse og leptontall, og MAJORANA-samarbeidet kan potensielt kombinere innsatsen med GERDA-eksperimentet for å utvikle en mer avansert detektor.
Artikkelen tar for seg jakten på Majorana-nøytrinoer, partikler som er sine egne antipartikler, slik Ettore Majorana teoretiserte.
Det er avgjørende å skille mellom konvensjonelt dobbelt-beta-henfall og hypotetisk nøytrinoløst dobbelt-beta-henfall, ettersom sistnevnte vil indikere eksistensen av Majorana-partikler og utfordre fysikkens standardmodell.
Til tross for omfattende eksperimenter som MAJORANA og KamLAND-Zen har man ikke funnet noe avgjørende bevis, men forskningen fortsetter med forbedrede teknikker og materialer, med sikte på å oppdage den unnvikende kosmiske nøytrinobakgrunnen.
Et forslag fra en nystartet bedrift om å installere vingeløse vindturbiner på taket har skapt tvil om effektiviteten, og kritikere har bemerket at små enheter ofte genererer utilstrekkelig kraft sammenlignet med skalerbar solenergi.
Effektiv vindkraftproduksjon krever spesifikke forhold som plass og høyde, og gjennomførbarheten av bladløse turbiner må fortsatt evalueres av tredjeparter.
Diskusjonen belyser utfordringer ved urban vindkraft, blant annet høye kostnader, redusert effektivitet på grunn av turbulens og praktiske problemer som støyforurensning og høyere inngangsbarrierer sammenlignet med solenergi.
Naiv summering av flyttall kan føre til betydelige avrundingsfeil, spesielt i store matriser. Metoder som parvis summering og Kahan-summering forbedrer nøyaktigheten, men varierer i hastighet.
Rusts kompilatorbegrensninger når det gjelder omorganisering av flytkomma-addisjoner hindrer autovektorisering, men intrinsics som std::intrinsics::fadd_fast og fadd_algebraic muliggjør effektiv summering med AVX2-instruksjoner.
Benchmarking på en AMD Threadripper 2950x viser at autovektoriserte metoder som bruker fadd_algebraic, er både raske og nøyaktige, med Pareto-optimale implementeringer som naive_autovec, block_kahan_autovec og crate_accurate_inplace.
Diskusjonen fokuserer på å forbedre nøyaktigheten i flyttallssummering, med vekt på Radford Neals og Marko Langes fremskritt innen eksakt addisjon ved hjelp av akkumulatorer, og Infinity315s stokastiske avrunding.
Ulike metoder som Kahan-summering, parvis summering, konvertering til fastpunkts heltall og xsum-biblioteket evalueres med tanke på effektivitet og nøyaktighet, og praktiske anvendelser som geofysiske modeller vurderes.
Bruken av Rusts prioritetskø og SIMD (Single Instruction, Multiple Data) for parallelle Kahan-summer diskuteres, og det tas opp spørsmål om nøyaktighet og ytelse, sammen med teknikker som sortering versus bøtteinndeling av tall etter eksponent for effektiv summering.