Mark Seemanns blogginnlegg argumenterer for å bruke syntetiske nøkler fremfor naturlige nøkler i databasedesign, med henvisning til pålitelighet og dataintegritet.
Han bruker en personlig anekdote om en feil i et bilchassisnummer for å belyse problemer med naturlige nøkler, for eksempel feil i dataregistreringen og sikring av unikhet.
Leserkommentarer gir flere perspektiver, blant annet om naturlige nøklers rolle i logisk datamodellering og utfordringer med ORM-biblioteker (Object-Relational Mapping).
I diskusjonen kritiseres naturlige nøkler i databaser, og det anbefales unike, menneskelesbare ID-er generert av JavaScript/TypeScript-funksjoner med en tidskomponent for å redusere fragmentering.
Det anbefales å bruke 64-biters autoinkrementerte primærnøkler for interne operasjoner for å øke ytelsen og minimere indeksoppblåsing, mens tilfeldige streng-ID-er forbedrer sikkerheten for offentlige data.
Samtalen understreker avveiningene mellom naturlige og syntetiske nøkler, og favoriserer surrogatnøkler på grunn av deres stabilitet, konsistente referanser og forbedrede dataintegritet.
Artikkelen "Fra sirkelen til episykler (del 1)" introduserer Fourier-rekker og forklarer grunnleggende begreper som trigonometriske funksjoner, Eulers identitet og sinuskurver ved hjelp av animasjoner for bedre forståelse.
Den tar for seg enhetssirkelen, betydningen av π og egenskapene til sinuskurver og epicykler, og fører til introduksjonen av Fourier-rekker og deres anvendelser i approksimasjon av komplekse bølgeformer.
Artikkelen tar også for seg dekomponering av Fourier-serier for ulike bølgeformer, inkludert firkant-, trekant- og omvendte sagtannbølger, og introduserer et visualiseringsverktøy kalt "Fourier Series Machinery" for å illustrere disse konseptene.
Diskusjonen kontrasterer visuelle læringsverktøy, som animasjoner, med algebraiske og matrisebaserte forklaringer for å forstå Fourier-rekker og transformasjoner.
Brukerne fremhever ressurser som 3Blue1Browns YouTube-videoer og verktøy som Manim og p5.js, og understreker viktigheten av solide matematiske ligninger og bevis for praktiske anvendelser.
Det er en debatt om bruk av grader kontra radianer, med en preferanse for radianer i teoretiske sammenhenger, noe som understreker begrensningene ved tradisjonell utdanning og verdien av alternativt innhold på nettet.
En Gothamist-bruker mottok meldinger fra tyver som forsøkte å låse opp den stjålne telefonen sin, noe som førte til en diskusjon om å bruke meldinger om massakren på Den himmelske freds plass for å utløse kinesisk sensur som et avskrekkende middel.
Samtalen tok opp bekymringer om risikoen for mottakernes familier i Kina, WeChats samfunnsrolle og Apples retningslinjer for enhetssikkerhet og reparasjon, inkludert integrering av deler med hovedkortet for å hindre tyveri.
Til tross for Apples tyverisikringstiltak er iPhone-tyveri fortsatt utbredt, og stjålne telefoner blir ofte stjålet for å få tak i deler, noe som utløste debatter om reparasjonsmuligheter, miljøpåvirkning og effektiviteten til sikkerhetsfunksjoner som "Finn min iPhone". Politiets likegyldighet og behovet for bedre juridiske tiltak og brukeropplæring ble også diskutert.
Israels diasporadepartement gjennomførte en skjult påvirkningskampanje rettet mot svarte lovgivere og unge progressive i USA og Canada for å påvirke opinionen i forhold til Gaza-krigen.
Kampanjen, som ble gjennomført av et politisk firma, benyttet falske kontoer og nettsteder for å spre pro-israelsk og islamfiendtlig innhold.
Denne operasjonen ble først rapportert av Haaretz i mars.
Diskusjonen fokuserer på Israels påståtte bruk av falske kontoer i sosiale medier for å påvirke amerikanske lovgivere, noe som reiser spørsmål om åpenhet, etiske problemstillinger og potensielle motreaksjoner.
OpenAIs stans av hemmelige påvirkningskampanjer med ChatGPT skaper debatt om AIs rolle i bedrag og krigføring på internett, og setter søkelyset på propagandaens historiske kontekst og utviklingen av spionasje gjennom sosiale medier.
Samtalen kritiserer mediemanipulasjon, særlig i Israel-Palestina-konflikten, og innflytelsen fra lobbygrupper som AIPAC, samtidig som den tar opp bredere implikasjoner for ytringsfriheten og den politiske diskursen.
"Honeykrisp"-driveren er den første Vulkan 1.3-konforme implementasjonen for Apples M1-maskinvare, utviklet uten portabilitetsunntak og basert på Faith Ekstrands NVK-driver for NVIDIA GPU-er.
Prosjektet oppnådde viktige milepæler, blant annet 99,6 % bestått for Vulkan 1.1 og 98,3 % for Vulkan 1.3, og integrerte Vulkan-renderingsprogrammer for SuperTuxKart og Zink.
Fremtidige mål inkluderer støtte for Direct3D gjennom DXVK og vkd3d-proton for Windows-spill på Asahi Linux, mens det for øyeblikket tilbys OpenGL 4.6-drivere for Linux-spill.
Alyssa Rosenzweig utviklet en Vulkan 1.3-driver for Apples M1-brikke på bare én måned, noe som utløste diskusjoner på Hacker News om gaming på ARM-arkitektur og macOS.
Debatten kritiserer Apples preferanse for Metal fremfor Vulkan, noe som begrenser tilgjengeligheten av native spill på macOS sammenlignet med Windows og Linux, og fremhever kompleksiteten ved å støtte flere grafikk-API-er.
Brukerne uttrykker frustrasjon over Apples Game Porting Toolkit og de høye lagringskravene for spilloppdateringer, og understreker behovet for bedre spillstøtte og bredere API-kompatibilitet for å tiltrekke AAA-spill til macOS.
Charles Stross kritiserer Microsofts lansering av CoPilot+, et AI-basert tilleggsprogram for Windows, og sammenligner det med det upopulære Clippy, men med mer avansert og mangelfull AI.
Stross uttrykker bekymring for personvernet i forbindelse med Microsofts nye "Recall"-funksjon i Windows 11, som lagrer brukeraktivitet i en ukryptert database, noe som utgjør en risiko for sensitive data og utløser kontroverser og myndighetskontroll.
Bloggen diskuterer bredere konsekvenser for personvern, sikkerhet og teknologibransjens press for oppgraderinger av maskinvare og operativsystem, der noen brukere vurderer alternativer som Linux.
Microsofts nye "Recall"-funksjon, som bruker OCR (Optical Character Recognition) på enheten og en søkbar SQLite-database, har utløst debatter om hvorvidt den kan kalles kunstig intelligens, og har vekket bekymring for personvern og sikkerhet.
Diskusjonen kritiserer Microsofts bredere strategi, inkludert fokuset på skytjenester som Azure, den synkende relevansen til Windows og selskapets håndtering av personvern og datasikkerhet.
Blant de mer generelle temaene er ineffektiviteten i store byråkratier, viktigheten av personvern og etiske betraktninger rundt kunstig intelligens og datahåndtering, og behovet for at brukerne er klar over styrkene og svakhetene ved kunstig intelligens.
Boeing Starliner har skutt opp sitt første bemannede oppdrag med NASA-astronautene Butch Wilmore og Suni Williams til Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Romfartøyet skal etter planen dokke ved ISS 6. juni kl. 12.15 ET, noe som markerer en viktig milepæl etter flere år med tekniske utfordringer.
Astronautene Wilmore og Williams blir på ISS i omtrent en uke og uttrykker takknemlighet og entusiasme for oppdraget.
Boeings Starliner har skutt opp sitt første bemannede oppdrag, noe som markerer en viktig milepæl i USAs romutforskning.
Diskusjonen omfatter blant annet konkurransens rolle i romfartsindustrien, viktigheten av Launch Escape Systems (LES) for sikkerheten, og effekten av privat finansiering på romfartsteknologi.
Samtalen kontrasterer Boeings Starliner med SpaceXs Crew Dragon, og peker på Boeings forsinkelser og høyere kostnader, mens SpaceXs iterative, feiltolerante tilnærming for å få fart på innovasjonen roses.
Artikkelen "Alice in Wonderland: Simple Tasks Showing Complete Reasoning Breakdown in State-Of-the-Art Large Language Models" av Marianna Nezhurina et al. avslører betydelige resonneringssvikt i avanserte store språkmodeller (LLM-er).
Til tross for høye prestasjonskrav mislykkes disse modellene på enkle, fornuftige oppgaver, og de gir ofte overmodige og meningsløse forklaringer på feil svar.
Standardtiltak som forbedret veiledning og reevaluering i flere trinn løser ikke disse problemene, og det er derfor behov for nye målestokker for bedre å kunne avdekke resonneringssvikt hos LLM-er.
Artikkelen kritiserer dagens språkmodeller (LLM-er) for å simulere resonnering uten ekte interne monologer eller iterative tankeprosesser, og for å mangle den erfaringsmessige dybden som menneskelig resonnering har.
Den foreslår forbedringer gjennom integrering med logisk programmering og strukturerte beregningsmetoder, og fremhever LLM-enes begrensninger når det gjelder å løse matematiske ligninger og logiske gåter.
I diskusjonen understrekes behovet for robuste referanseverdier og omfattende testing for bedre å kunne vurdere AIs resonneringsevner og håndtere publikums forventninger, og det pekes på betydningen av kontekst i spørsmål og utfordringene med å løse logiske gåter og slektstreproblemer.
Entropy er et CLI-verktøy (Command Line Interface) som skanner kodebaser etter linjer med høy entropi, noe som ofte indikerer tilstedeværelsen av hemmeligheter.
Den kan installeres ved hjelp av Go, Docker og snart også via Homebrew, noe som gir fleksibilitet i oppsettet.
Utvikleren har også andre bemerkelsesverdige prosjekter: Fuego, et Go-rammeverk for å generere OpenAPI-dokumentasjon, og Renpy-Graphviz, et verktøy for å visualisere skjermbilder og etiketter i Ren's Py-spillmotor.
Diskusjonen i Hacker News fokuserer på entropi i forbindelse med oppdagelse av hemmeligheter i kodebaser og passordsikkerhet, og utforsker metoder som komprimeringsalgoritmer, språkmodeller og forhåndsberegnede ordbøker.
Verktøy som trufflehog, detect-secrets og semgrep secrets nevnes, sammen med alternativer som PyWhat og Nosey Parker, noe som belyser debatten om effektiviteten og begrensningene ved entropimålinger.
Samtalen legger vekt på viktigheten av lagdelt sikkerhet, automatisert rotasjon av legitimasjon og håndtering av programvareentropi, samtidig som den også tar opp sikkerhetsrisikoen ved bruk av tilfeldige verktøy og behovet for pålitelige kilder.
En ukjent utviklers oppkjøp av Mac-appen "Bartender" har ført til at brukerne er bekymret for appens fremtid, sikkerhet og nye tillatelser som kreves.
Brukerne roste BetterTouchTool (BTT) som et alternativ for å administrere ikoner på menylinjen og diskuterte mangelen på innebygde macOS-funksjoner, spesielt med den nye MacBook Notch-designen.
Samtalen la vekt på fordelene med programvare med åpen kildekode som Dozer og foreslo alternativer til Bartender, for eksempel Ice og iBar, og understreket viktigheten av åpenhet og sikkerhet i programvareutviklingen.
GitHub Actions har lagt til Arm64-støtte, men den er ikke tilgjengelig på gratisabonnementer, noe som fremhever et kostnadseffektivt, men tregere alternativ til x64-prosessorer.
Brukerne sammenligner GitHubs bruk av tredjepartsleverandører for bildebygging, med diskusjoner om Azure og AWS Graviton-prosessorer, og utforsker alternativer som WarpBuild for raskere og billigere bygging.
Selvbetjente CI/CD-løsninger med mini-PC-er gir betydelige kostnadsbesparelser til tross for at de krever vedlikehold, og det pågår stadig diskusjoner om avveininger mellom kostnader, ytelse og administrasjon i CI/CD-infrastruktur.
Den populære Mac-appen Bartender ble solgt for to måneder siden uten at kundene ble varslet på forhånd, noe som skapte bekymring for åpenhet.
MacUpdater flagget potensielle sikkerhetsproblemer på grunn av manglende kommunikasjon, noe som fikk de nye eierne til å bekrefte oppkjøpet på Reddit.
Brukerne er bekymret for de nye eiernes intensjoner og den generelle åpenheten, ettersom det i utgangspunktet ikke ble gitt detaljer om salget og sertifikatendringen.
Brukere på macrumors.com er bekymret for at macOS-appen Bartender oppdateres automatisk under en ny, uidentifisert eier, noe som får dem til å vurdere alternativer som HiddenBar, Dozer og Ice, til tross for deres funksjonalitetsproblemer.
Diskusjonen belyser frustrasjonen over at macOS krever tredjepartsverktøy for bedre skrivebordsadministrasjon, og den potensielle risikoen forbundet med programvareoppdateringer og eierskifter.
Bekymringer for potensiell skadelig programvare i Bartenders fremtidige oppdateringer fører til anbefalinger om å deaktivere automatiske oppdateringer eller bruke nettverksblokkeringsverktøy, og brukere uttrykker et ønske om opprinnelige macOS-funksjoner for å administrere ikoner på menylinjen og tilpassbare innstillinger.
Debian 13 ("Trixie") vil bruke en RAM-basert tmpfs for /tmp-katalogen og implementere automatisk opprydding av midlertidige filer i /tmp og /var/tmp, på samme måte som i Arch Linux og Fedora.
Denne endringen har utløst debatt om hvordan den påvirker minnehåndtering, systemytelse og håndtering av langvarige jobbdata, spesielt på eldre systemer med begrenset RAM.
Brukerne kan tilpasse eller overstyre disse innstillingene under installasjonen, og diskusjonen belyser viktigheten av swap-plass, sikkerhet og robust feilhåndtering.
Diskusjonen på LWN.net undersøker risikoen og ineffektiviteten ved å bruke RAM-støttet /tmp i Debian, spesielt under uventede omstarter, og foreslår diskstøttet /var/tmp som et alternativ for vedvarende lagring.
Den belyser fordelene med systemd-tmpfiles for håndtering av midlertidige filer og kompleksiteten i filsystemoppsett, inkludert diskusjoner om sammenslåing av /var/tmp og /var/cache.
Samtalen omfatter også containeriseringsverktøy som Snapcraft og Flatpak, tmpfs' innvirkning på systemytelsen, SSD-slitasje og minnehåndtering, med delte meninger om effektiviteten til swap og zswap.
En studie utført av konsulentselskapet Engprax viste at det er 268 % større sannsynlighet for at Agile-prosjekter mislykkes sammenlignet med ikke-Agile-prosjekter.
Undersøkelsen, som omfattet 600 programvareingeniører fra Storbritannia og USA, viste at prosjekter med klare, dokumenterte krav før utvikling har 97 % større sannsynlighet for å lykkes.
Studien tyder på at robust kravprosjektering og psykologisk trygghet for problemløsning er avgjørende for prosjektsuksess, og tar til orde for en balansert tilnærming mellom Agile og tradisjonelle metoder som Waterfall.
En studie som hevder at agile programvareprosjekter har 268 % høyere feilprosent, blir kritisert for skjevheter, manglende datatransparens og mangelfulle definisjoner.
Kritikerne hevder at Agile ofte blir feilaktig beskrevet og anvendt, noe som fører til problemer som teknisk gjeld, utbrenthet blant ekspertene og mislykkede prosjekter, og understreker betydningen av riktig implementering, fleksibilitet og tilpasning.
I debatten kontrasteres Agile og Waterfall-metodikk, og det påpekes at Agile egner seg for dynamiske miljøer og iterativ utvikling, mens Waterfall er bedre for prosjekter med faste krav, noe som understreker behovet for å balansere Agile-prinsipper med praktisk kravprosjektering og design.