En klinisk studie har gjenopprettet hørselen hos fem barn med arvelig døvhet ved hjelp av genterapi, nærmere bestemt ved å tilføre funksjonelle kopier av OTOF-genet via adenoassosiert virus (AAV).
Det ble observert betydelige forbedringer i hørsel, taleoppfattelse og lydlokalisering, og to av barna utviklet en forståelse for musikk.
Studien, som er publisert i Nature Medicine, understreker potensialet i denne tilnærmingen og tar til orde for større internasjonale studier, og viser at behandlingen er sikker og effektiv til tross for mindre bivirkninger.
Genterapi har gjenopprettet hørselen hos barn med arvelig døvhet ved å injisere et adenoassosiert virus med funksjonelle OTOF-gener i det indre øret, noe som sikrer langvarig genuttrykk.
Diskusjonen tar for seg potensialet som ligger i genredigeringsteknologier som CRISPR for radikale endringer av mennesker, og de etiske implikasjonene av å prioritere kosmetisk genteknologi fremfor medisinsk bruk.
Etiske spørsmål om bruk av genterapi for å utrydde arvelig døvhet hos barn blir tatt opp, med fokus på samtykke og kontroverser i døvemiljøet om cochleaimplantater.
Piku, som er inspirert av Dokku, legger til rette for git-push-distribusjoner til personlige servere, og støtter en Heroku-lignende arbeidsflyt for ulike programmeringsspråk (Python, Node, Go, Java, Clojure, Ruby).
Den kan distribuere, administrere og skalere flere applikasjoner på både ARM- og Intel-arkitekturer, og er kompatibel med alle skyleverandører eller bare metal-oppsett ved hjelp av Python, nginx og uwsgi.
Piku er stabil, aktivt vedlikeholdt og utviklet for avanserte enheter, hobbybrukere og undervisningsbruk, med vekt på minimale avhengigheter, enkelhet og kompatibilitet.
I diskusjonen fremheves Piku, et minimalistisk verktøy for Git-push-distribusjoner til personlige servere, og det sammenlignes med Heroku, Dokku og Kubernetes for sin enkelhet og brukervennlighet.
En veiledning for Piku, som har fått ros for sin klarhet, er nå en del av den offisielle Piku GitHub-organisasjonen, med planer om ytterligere forbedringer.
Brukerne diskuterer ulike distribusjonsoppsett, inkludert systemd nspawn for sandboxing og NixOS for stabilitet, og tar opp bekymringer om avhengighetsstyring, sikkerhet og Dockers overhead, og foretrekker lette, tilpassbare PaaS-løsninger.
En studie fra University of Oxford publisert i Circulation Research indikerer at sildenafil (Viagra) forbedrer hjernens blodgjennomstrømning og funksjon hos pasienter med risiko for vaskulær demens.
OxHARP-studien, en dobbeltblindet, placebokontrollert studie med 75 deltakere, viste at sildenafil forbedrer den cerebrovaskulære funksjonen med færre bivirkninger sammenlignet med cilostazol.
Disse funnene tyder på at sildenafil har potensial til å forebygge vaskulær demens, noe som gjør at det er behov for større studier.
En fersk studie tyder på at Viagra, som opprinnelig ble brukt mot hjerte- og karsykdommer og erektil dysfunksjon (ED), kan forbedre blodgjennomstrømningen i hjernen og bidra til å forebygge demens.
Brukere rapporterer om ulike bivirkninger som hodepine, kvalme og tett nese, som ofte avtar over tid, og understreker nødvendigheten av seksuell stimulering for at stoffet skal virke.
Diskusjonen omfatter bredere helsefordeler, uforutsigbarheten ved legemiddelforskning og behovet for grundige studier for å bekrefte fordelene ved tilstander som Alzheimers og vaskulær demens.
"Iceberger" er et spill utviklet av @joshdata, inspirert av en tweet fra @GlacialMeg, som lar brukerne tegne et isfjell og visualisere dets flytende retning.
Spillet simulerer isbergets tredimensjonale massefordeling og relative tetthet, som er nøkkelfaktorer når det gjelder å bestemme isbergets stabile orientering.
Inspirasjonen kom fra Megan Thompson-Munsons oppfordring til forskere om å avbilde isfjell i deres stabile orienteringer, noe akvarellmaleriet hennes fremhever.
Et nettverktøy på Hacker News lar brukerne tegne et isfjell og observere hvordan det flyter, noe som utløser en diskusjon om brukeropplevelser og innsikt.
Brukerne eksperimenterer med ulike former, for eksempel stjerner og trekanter, for å se ulike flytende resultater, og deler eksempler og forslag til forbedringer.
Verktøyet får skryt for sin pedagogiske verdi og enkelhet, selv om noen brukere uttrykker frustrasjon over Twitters restriksjoner på visning av tråder uten konto.
Matt Stollers "Economic Termites Are Everywhere" tar for seg de skadelige effektene småskalamonopoler har på økonomien, særlig i sektorer som bygg og anlegg, programvare og industrigasser.
Selskaper som Verisign, Autodesk og LinkedIn er nevnt for å ha utnyttet sin markedsmakt til å presse opp prisene og hindre konkurranse, noe som understreker behovet for sterkere håndhevelse av antitrustlovgivningen.
Stoller tar til orde for juridiske og regulatoriske reformer for å få bukt med denne monopolistiske praksisen og gjenopprette rettferdig handel og demokrati.
Artikkelen kritiserer tradisjonelle økonomiske beregninger for ikke å gjenspeile sosioøkonomiske forskjeller og økende levekostnader, og tar til orde for en revurdering av den økonomiske forståelsen.
Den belyser problemer som forfall i distriktene, økende kostnader, økonomisk ulikhet og misforholdet mellom folkemeningen og statistiske data når det gjelder å gjenspeile de økonomiske realitetene.
Diskusjonen omfatter kritikk av amerikanske økonomiske spørsmål som tilgang til helsetjenester, matfattige områder og restriktiv boligpolitikk, og det etterlyses mer åpenhet, bedre regulering og sterkere antitrustpolitikk for å beskytte forbrukerne.
Ruxandra Teslos Substack-innlegg kritiserer motreaksjonene mot Katalin Karikó, medoppfinneren av mRNA-teknologien, for hennes kritikk av den politiske og sosiale dynamikken i akademia.
Teslo hevder at akademia undervurderer intellektuelt kreative "Weird Nerds" som Karikó, som ofte mangler de mellommenneskelige og politiske ferdighetene som trengs for akademisk suksess, og foreslår at internett er et bedre miljø for disse personene.
Innlegget etterlyser en revurdering av hvordan humankapital verdsettes i vitenskapelige og kulturelle felt, og understreker behovet for eksplisitte pro-nerd-normer for å utnytte deres potensial og løse akademias nåværende krise, inkludert synkende tillit i offentligheten.
Diskusjonen tar for seg kompleksiteten i det å være en "rar nerd", med fokus på avveiningene mellom intens interesse for spesifikke områder og de resulterende manglene i andre aspekter av livet.
Den utfordrer stereotypier som knytter slik atferd til autisme, og tilskriver den i stedet dyp lidenskap, og kritiserer medikaliseringen av personlighetstrekk og kategoriseringen av nevrodiversitet.
Teksten belyser "rare nerders" rolle i teknologiske innovasjoner, viktigheten av teamarbeid og den skiftende oppfatningen av begreper som "nerd" og "geni", samtidig som den tar for seg utfordringene nevrodiverse personer står overfor i jobbsammenheng.
Artikkelen "Scalable MatMul-free Language Modeling" av Rui-Jie Zhu et al. undersøker hvordan man kan fjerne matrisemultiplikasjonsoperasjoner (MatMul) i store språkmodeller (LLM) for å redusere beregningskostnadene.
Forfatterne viser at deres MatMul-frie modeller opprettholder sterk ytelse på milliardparameterskala, sammenlignbar med de nyeste Transformers-modellene, samtidig som de reduserer minnebruken betydelig under inferens og trening.
De tilbyr en GPU-effektiv implementering som reduserer minneforbruket med opptil 61 %, en optimalisert kjerne som reduserer det med over 10 ganger, og en spesialtilpasset FPGA-maskinvareløsning for økt effektivitet, slik at man oppnår hjernelignende prosessorkraft.
Artikkelen "Scalable MatMul-Free Language Modeling" introduserer en ny tilnærming til språkmodeller ved hjelp av ternære vekter og kvantiseringsbevisst trening (QAT) for å forbedre effektiviteten.
Metoden bruker optimaliserte og sammensmeltede kjerner med Triton, noe som reduserer overtilpasning og minnebruk, og inneholder en lineær transformator for å minimere multiplikasjoner i oppmerksomhetsmekanismen.
Implementeringen viser betydelige minnebesparelser, er kompatibel med Huggingface-transformatorer og inkluderer en FPGA-kjerne programmert med en tilpasset assembler, noe som indikerer potensial for fremtidig ASIC-utvikling.
Censor Tracker 158-tillegget, som hjelper deg med å omgå sensuren i Russland, har blitt utilgjengelig i landet uten forvarsel eller endringer i innstillingene.
Russiske brukere som prøver å få tilgang til tillegget, får en melding om at siden ikke er tilgjengelig i deres region.
Utvikleren ønsker å få klarhet i om blokkeringen skyldes en forespørsel fra russiske myndigheter eller en beslutning tatt av Mozilla.
Mozilla har forbudt to tilleggsprogrammer mot sensur i Russland, noe som har utløst kontroverser og splittet brukerne i spørsmål om sensur og plattformpolitikk.
Utvikleren av "Runet Censorship Bypass" ble ikke varslet, og brukerne diskuterer om Mozillas handlinger er berettiget eller utgjør sensur i seg selv.
Situasjonen belyser en bredere bekymring for brukerkontroll, etisk praksis og geopolitisk press, og noen brukere utforsker alternative nettlesere som Vivaldi og Kagis Orion.
Artikkelen av Tim Harford undersøker forskjellene mellom pengespill og forsikring, og fremhever de ulike juridiske og kulturelle oppfatningene av dem, til tross for at begge involverer økonomiske innsatser på usikre hendelser.
Den historiske konteksten omfatter tidlig forsikringspraksis i Babylon og Kina, utviklingen av Lloyd's of London fra et kaffehus til en formell forsikringsmarkedsplass, og gjensidige hjelpeselskaper i Alpene.
Den økonomiske betydningen av forsikring understrekes av eksempler som avlingsforsikring i Ghana, og artikkelen avsluttes med en diskusjon av finansielle derivater og deres rolle i finanskrisen i 2007.
Artikkelen setter forsikring og pengespill opp mot hverandre med tanke på hvordan de påvirker økonomisk trygghet og sosial velferd, og legger vekt på at forsikring reduserer risikoen, mens pengespill øker den.
Viktige punkter er blant annet de økonomiske prinsippene for nytte, pengenes avtagende grensenytte og de etiske aspektene ved finansielle produkter.
Diskusjonen tar også for seg kompleksiteten i forsikringsbransjen, nødvendigheten av regulering og de ulike samfunnsoppfatningene og moralske vurderingene mellom forsikring og pengespill.
Dagen H, eller "Högertrafikomläggningen", var dagen da Sverige gikk over fra venstrekjøring til høyrekjøring den 3. september 1967, for å redusere antallet frontkollisjoner.
Overgangen krevde omfattende folkeopplysning, ny veimerking og utskifting av 350 000 trafikkskilt, og ikke-nødvendig trafikk ble forbudt under omleggingen.
Selv om endringen i første omgang førte til færre ulykker, ble ulykkestallene normalisert i løpet av to år. Trikken ble i stor grad erstattet av busser, og bare noen få trikkelinjer overlevde.
Diskusjonen belyser Sveriges overgang til høyrekjøring i 1967, til tross for betydelig motstand i befolkningen, og de fordelene det etter hvert førte med seg.
Brukerne sammenligner det politiske motet som tidligere var nødvendig for å ta slike beslutninger, med utfordringene ved å gjennomføre upopulær politikk i dagens mediestyrte miljø.
Samtalen tar også for seg globale kjørenormer, Genève-konvensjonen om veitrafikk og de bredere implikasjonene av å standardisere praksiser som å kjøre til høyre og innføre engelsk som offisielt språk nummer to.
Doug Brown fikset to defekte Altera USB Blaster-kloner for Time Sleuth-prosjektet sitt, som måler HDMI-inngangsforsinkelse.
Han løste timingproblemer med Waveshare USB Blaster V2 ved å justere klokkefrekvensen og modifiserte firmware med åpen kildekode for å få en billigere Amazon-klone til å fungere på Linux.
Brown deler sin modifiserte fastvare på GitHub og understreker utfordringene og tilfredsstillelsen ved å bruke åpen kildekode-verktøy for å konvertere ikke-funksjonelle enheter til fungerende.
Diskusjonen fokuserer på feilsøking av en ikke-funksjonell kopi av Altera USB Blaster, spesielt problemer med en FTDI-brikke.
Deltakerne diskuterer fordelene og ulempene ved originale kontra klonede enheter, inkludert priser, utviklingskostnader og innvirkningen billigere kloner vil ha på markedet.
Tråden fremhever også alternative løsninger, for eksempel billigere kloner basert på Cypress FX2LP-brikken og alternativer med åpen kildekode.
Betula er en gratis, selvbetjent bokmerkeprogramvare som er utviklet for enkeltbrukere, slik at de kan organisere og publisere bokmerker med tagger, titler og beskrivelser.
Den støtter offentlige og private bokmerker, har et enkelt grensesnitt og lagrer data i en enkelt SQLite-fil, med IndieWeb-mikroformater og Fediverse-integrasjon for sosial interaksjon.
Betula er enkel å installere og konfigurere via et webgrensesnitt, med utviklingsoppdateringer og kildekode tilgjengelig på SourceHut, Codeberg og GitHub, og nye versjoner utgis omtrent hver tredje måned.
Betula er en føderert bokmerkeprogramvare som gjør det mulig for brukere å administrere og dele bokmerker, og som er utviklet spesielt for det uavhengige nettet.
Den støtter tagging og ActivityPub for sosiale funksjoner, og får skryt for å være selv-hostbar uten komplekse avhengigheter.
Brukerne diskuterer utfordringer som å glemme bokmerker og foreslår løsninger som innholdssentrerte bokmerker, selvbetjente verktøy som Wallabag og integrering med notatapper.
Glenn Fiedlers blogginnlegg på Más Bandwidth fremhever betydningen av en robust matchmaker for flerspillerspill, og introduserer en matchmaking-simulator basert på reelle spillerdata.
Simulatoren tester matchmakerens effektivitet når det gjelder å finne treff med lav latenstid, og sikter mot ≤50 ms latenstid, som utvides til ≤100 ms om nødvendig, og som til slutt tillater alle treff hvis ingen ideell server blir funnet.
Innlegget understreker viktigheten av nøyaktig estimering av ventetid og foreslår bruk av ventetidskart og nettverksakseleratorer, og simulatoren viser lovende resultater med treff på i gjennomsnitt to sekunder og 30-40 ms RTT (Round-Trip Time).
Diskusjonen tar for seg overgangen fra fellesskapsdrevne servere til moderne matchmaking i flerspillerspill, noe som ofte forstyrrer det langsiktige sosiale samspillet mellom spillerne.
Den fremhever fordelene med persistente servere i spill som "Squad" og "Counter-Strike" for relasjonsbygging, og trekker frem Glenn Fiedlers blogg for vellykkede nettkodeimplementeringer ved hjelp av WebRTC og enet.
Innlegget beskriver en matchmaking-teknikk som involverer serverautoritativ nettkode med prediksjon og tilbakestilling på klientsiden, med vekt på tilkoblinger med lav ventetid, og diskuterer utfordringene med å balansere ferdighetsnivåer og ventetid. Kildekoden er tilgjengelig på GitHub, med mulighet for å deaktivere spilleromblanding.
Artikkelen "Teams of LLM Agents can Exploit Zero-Day Vulnerabilities" av Richard Fang et al. undersøker bruken av store språkmodeller (LLM-agenter) innen cybersikkerhet, med fokus på nulldagssårbarheter.
Forfatterne introduserer HPTSA, et system der en planleggingsagent koordinerer underagenter for å overkomme begrensningene til individuelle LLM-agenter når det gjelder håndtering av ukjente sårbarheter og langsiktig planlegging.
Studien sammenligner 15 reelle sårbarheter og viser at den teambaserte tilnærmingen i HPTSA er betydelig bedre enn tidligere metoder, med opptil 4,5 ganger bedre ytelse.
Diskusjonen tar for seg styrker og svakheter ved store språkmodeller (LLM-er) som Claude-opus og ChatGPT når det gjelder å identifisere nulldagssårbarheter i kode.
Selv om LLM-er kan avdekke teknisk korrekte problemer, er deres bredere relevans omdiskutert, og spesialiserte verktøy og ekspertkunnskap er fortsatt avgjørende for komplekse sårbarheter.
Etiske og juridiske bekymringer, høye kostnader og praktiske problemer, spesielt for prosjekter med åpen kildekode, understreker skepsisen til merverdien av LLM i forhold til eksisterende teknikker innen cybersikkerhet.