På Worldwide Developers Conference 2024 introduserte Apple Apple Intelligence, et system for personlig intelligens integrert i iOS 18, iPadOS 18 og macOS Sequoia, med generative modeller for oppgaver som tekstforbedring og bildeskaping.
Apple legger vekt på ansvarlig AI-utvikling, med fokus på brukermedvirkning, personvern og effektiv modellytelse, og bruker prosessering på enheten og Private Cloud Compute for å beskytte brukerdata.
Systemet bruker AXLearn-rammeverket for effektiv opplæring, med modeller som er optimalisert for hastighet og effektivitet, og inkluderer spesialiserte nevrale nettverksmoduler kalt adaptere for oppgavespesifikk ytelse.
Apples kunngjøring av On-Device- og Server Foundation Models har fått blandede reaksjoner, med kritikere som beskylder dem for å pakke om eksisterende AI-teknikker, og tilhengere som roser dem for å videreutvikle og popularisere etablerte teknologier.
Diskusjonen belyser Apples strategi om å videreutvikle og popularisere eksisterende teknologier, som for eksempel "Apple Silicon" og "AirPort", i stedet for å fokusere på banebrytende forskning.
Spekulasjoner tyder på at Apple kan gå inn på serverbrikkemarkedet med en AI-brikke og utnytte sin silisiumekspertise, mens debattene fortsetter om deres høye priser, minimale RAM i basismodellene og stramme økosystemkontroll.
Apples Private Cloud Compute (PCC) introduserer avanserte generative AI-modeller til iPhone, iPad og Mac, med et sterkt fokus på sikkerhet og personvern.
PCC sørger for at brukerdata forblir private og utilgjengelige, selv for Apple-ansatte, ved hjelp av ende-til-ende-kryptering, kortvarig behandling og anonymisering av metadata for forespørsler.
Apple vil gjøre PCCs produksjonsprogramvare offentlig tilgjengelig for sikkerhetsforskning, noe som støtter uavhengig verifisering og opprettholder offentlig tillit.
I debatten om personvern for AI-data i Apples private sky settes desentraliserte systemer med åpen kildekode opp mot Apples robuste personverntiltak, inkludert tredjepartsrevisjoner og spesialtilpasset maskinvare.
Kritikerne stiller spørsmål ved Apples åpenhet og potensielle bakdører, til tross for at de anerkjenner sterk intern sikkerhet fra konkurrenter som Google og OpenAI, og foreslår non-profit-alternativer som GrapheneOS for verifiserbar sikkerhet.
Bekymringene gjelder blant annet Apples datainnsamling for annonser, behovet for sterk kryptering, minimal datalogging og risikoen for statlig innblanding, noe som understreker kompleksiteten i nettverksinfrastrukturen og avveiningene mellom isolerte maskiner og skybaserte systemer.
Lynn Conway (1938-2024) var en banebrytende datavitenskapsmann og elektroingeniør som bidro betydelig til utviklingen av moderne prosessorer og mikrochipdesign.
Til tross for at hun ble utsatt for diskriminering og fikk sparken fra IBM i 1968 fordi hun var i overgangsalderen, gjorde hun en bemerkelsesverdig karriere ved Xerox PARC, DARPA og University of Michigan, og hun var medforfatter av den innflytelsesrike læreboken "Introduction to VLSI Systems".
Conway var også en fremtredende forkjemper for transpersoners rettigheter, og mottok en rekke priser, blant annet en unnskyldning og IBM Lifetime Achievement Award i 2020, og etterlot seg et varig ettermæle innen både teknologi og transpersoners rettigheter.
Lynn Conway, en banebrytende dataforsker og transseksuell aktivist, har gått bort og etterlater seg en arv av inspirasjon og motstandskraft.
Til tross for at hun fikk sparken fra IBM på grunn av kjønnsskiftet, bygget Conway opp karrieren sin på nytt og ble en betydelig skikkelse innen VLSI-design (Very Large Scale Integration). Hun var medforfatter av den innflytelsesrike læreboken "Introduction to VLSI Systems" og underviste i et banebrytende VLSI-designkurs.
Arven etter henne er spesielt gripende i Pride-måneden, da den pågående kampen mot undertrykkelse og den varige virkningen av hennes arbeid og aktivisme fremheves, til tross for at hun møtte transfobiske reaksjoner.
RP2040 er en allsidig mikrokontroller fra Raspberry Pi, designet for å bygges inn i forbrukerelektronikk.
I motsetning til andre produsenter tilbyr Raspberry Pi bare én modell, noe som forenkler utviklingen og fremmer et stort støttefellesskap.
Med en pris på rundt 70 cent har den to kjerner, 30 GPIO-pinner, rikelig med intern RAM og en unik PIO-periferiutstyr for effektive IO-operasjoner, noe som gjør den til en favoritt blant ingeniører på grunn av balansen mellom pris, funksjonalitet og støtte.
En bruker byttet fra RP2040 til ESP32-S3-mikrokontrolleren på grunn av problemer med PlatformIO-verktøyet, enklere modulformat og bedre GPIO-pinnemuligheter for kapasitiv berøring.
RP2040 fikk skryt for sin rimelige pris, utmerkede dokumentasjon og unike PIO-funksjon (Programmable I/O), men ble kritisert for høyt strømforbruk og mangel på periferiutstyr.
ESP32 ble fremhevet for sin integrerte Bluetooth og Wi-Fi, til tross for at den har dårligere ADC-er og har problemer med ytelsen i store prosjekter.
Persistence of Vision Raytracer (POV-Ray) er et gratis verktøy av høy kvalitet for å lage 3D-grafikk, med tilpassbar kildekode.
Blant de viktigste oppdateringene er betautgivelsen av POV-Ray v3.8.0, en Kickstarter-kampanje for en pedagogisk IDE av DKBTrace-skaperen David K. Buck og 30-årsjubileet for POV-Ray.
Nettstedet har kommet seg etter et serverkrasj, gjenopprettet wikien og forumet, og annonsert nye funksjoner som POV-Ray-eksport i white_dune 3D-redigeringsprogrammet.
En Hacker News-bruker delte sin 25 dager lange erfaring med å lære seg raytracing med POV-Ray, noe som utløste nostalgiske diskusjoner om tidlig datagrafikk og programmering på eldre systemer som 386- og 486-prosessorer.
Brukerne mimret om lange renderingstider, oppgradering av maskinvare og bruk av programvare som POV-Ray og VistaPro, samt programmering i språk som C og Turbo Pascal.
Samtalen dreide seg også om moderne verktøy som Blender, utviklingen av 3D-rendering og innvirkningen big tech og økonomiske modeller har hatt på innovasjon og ressursallokering, med vekt på den vedvarende innflytelsen fra POV-Ray og tidlige nettsamfunn.
Noam Chomsky, en 95 år gammel lingvist og politisk aktivist, har hatt en alvorlig helsesvekkelse siden en medisinsk hendelse i juni i fjor, noe som har gjort ham ute av stand til å kommunisere eller gå.
Hans tidligere assistent, Bev Stohl, bekrefter at Chomsky ikke har vist seg offentlig siden hendelsen, og at han neppe kommer til å gjøre det igjen.
I hyllestene fremheves Chomskys vennlighet, engasjement for å bekjempe urettferdighet og betydelige innflytelse, og hans fravær merkes særlig i diskusjonene om Gaza-konflikten.
Til tross for at Noam Chomsky har mistet evnen til å snakke, er han fortsatt mentalt skarp og engasjerer seg aktivt i et ungt publikum, og han opprettholder sin innflytelse innen politisk og kognitiv vitenskap.
Han er blitt kritisert for sitt syn på geopolitiske spørsmål, blant annet Russlands invasjon av Ukraina og tidligere omgang med Jeffrey Epstein, samt for sine holdninger til amerikansk intervensjonisme og historiske hendelser som folkemordet i Kambodsja.
Teksten kontrasterer Chomskys teorier om medfødt grammatikk med hvordan store språkmodeller (LLM) fungerer, og diskuterer hans kontroversielle meninger om den israelsk-palestinske konflikten, NATO og amerikansk utenrikspolitikk, og belyser de polariserte reaksjonene han vekker.
Norge har oppdaget Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller i Fen karbonatittkompleks, som inneholder 8,8 millioner tonn sjeldne jordartsmetaller.
Dette funnet omfatter 1,5 millioner tonn magnetrelaterte sjeldne jordarter som er avgjørende for elektriske kjøretøy og vindturbiner, noe som potensielt kan redusere Europas avhengighet av Kina.
Funnet er en milepæl for Rare Earths Norway og er i tråd med Europas mål om å dekke etterspørselen etter sjeldne jordarter på hjemmebane innen 2030, og gruvedriften forventes å starte innen den tid.
Norge har funnet Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller, noe som har ført til blandede reaksjoner når det gjelder fordeling og forvaltning av ressursene.
Diskusjonen legger vekt på Norges historiske og geografiske kontekst, effektiv ressursforvaltning og de bredere implikasjonene av utvinning av sjeldne jordarter, inkludert miljøhensyn og geopolitisk dynamikk i forhold til Kina og Russland.
Misoppfatninger om sjeldne jordartsmetaller blir tatt opp, og det blir satt søkelys på hvor mye de finnes, men også på utfordringene knyttet til utvinning.
Begrepet "slop" har dukket opp for å beskrive uønsket AI-generert innhold av lav kvalitet på ulike nettplattformer, inkludert sosiale medier, kunst, bøker og søkeresultater.
Begrepet fikk vind i seilene etter at Google integrerte sin Gemini-AI-modell i søkeresultatene i USA, noe som førte til misnøye blant brukerne og feilsteg.
Eksperter advarer om at slikt innhold motvirker kritisk tenkning ved å presentere informasjon som definitive svar, og forkjempere mener at begreper som "slop" er avgjørende for samfunnsdebatten om moderne KI-bruk.
Begrepet "slop" refererer til innhold av lav kvalitet, ofte generert av kunstig intelligens, og gjenspeiler bekymringen for hvordan kunstig intelligens kan påvirke kvaliteten på innholdet og samfunnets velferd.
Kritikerne mener at kunstig intelligens forverrer problemet ved å muliggjøre masseproduksjon av innhold av lav kvalitet, drevet av økonomiske insentiver og reklamefortjeneste.
Diskusjonen belyser utfordringen med å skille mellom menneskelig innhold og AI-generert materiale, med bekymringer om fremtiden for innholdsproduksjon og potensialet for at AI skal kunne håndtere både produksjon og oppsummering.
På Entomological Society of America (ESA)-møtet 2023 var det tydelig at det var betydelig sponsing fra bedrifter, særlig fra landbrukskjemiske selskaper som Corteva Agriscience.
Til tross for diskusjoner om kritiske temaer som biehelse og klimaendringer, var forskningen på neonikotinoider - et plantevernmiddel som er knyttet til nedgang i biekolonier og produseres av Corteva - bemerkelsesverdig sparsom, noe som vekker bekymring for bedriftens innflytelse på den vitenskapelige diskursen.
Kritikerne hevder at selskapenes engasjement kan gå på bekostning av ESAs integritet, selv om organisasjonen forsvarer sin inkluderende holdning og sitt mangfold av vitenskapelige perspektiver.
En stor konferanse opplevde en nedgang i kontroversiell forskning på plantevernmidler, noe som satte i gang en debatt om virkningen av bedriftssponsing i akademia.
Kritikerne mener at bedriftsfinansiering fører til skjeve forskningsprioriteringer og undertrykker mindre lønnsomme studier, mens tilhengerne mener at det fremmer fordelaktig samarbeid.
Diskusjonen understreker spenningen mellom industriens engasjement og vitenskapelig integritet, og tar til orde for økt føderal forskningsfinansiering for å redusere næringslivets innflytelse.
"Send noe hver dag"-tilnærmingen innen programvareutvikling kritiseres for å kunne senke kvaliteten og fremme overfladisk produktivitet gjennom raske, ureflekterte iterasjoner.
Kritikerne hevder at fokus på måltall som commit streaks kan være misvisende, skape angst og påvirke programvarestabiliteten negativt, og antyder at meningsfylt arbeid ofte krever mer tid.
Diskusjonen tar til orde for en balansert tilnærming til produktivitet, med vekt på kvalitet fremfor vilkårlige måltall, konsekvent inkrementell fremgang, effektiv kommunikasjon og verdien av intern dokumentasjon og kreative prosjekter for å skape vedvarende motivasjon.
Artikkelen belyser kommunikasjonsstrategier inspirert av Vicky Zhaos video om tydelig artikulering av ideer.
Viktige teknikker er blant annet å starte med et tydelig hovedpoeng, bruke en 3-linjers historiestruktur og være spesifikk med faste fraser og Via Negativa-metoden.
Disse metodene har som mål å forbedre skriving, lesing, tenkning og beslutningstaking ved å sikre at kommunikasjonen er tydelig, engasjerende og presis.
Diskusjonen legger vekt på effektiv publikumsinvolvering gjennom konsis kommunikasjon og strukturert historiefortelling, og kontrasterer ulike tilnærminger som å starte med hovedpoenget kontra tradisjonelle historiestrukturer.
Den fremhever viktigheten av tydelige presentasjoner ved hjelp av rammeverk som STAR (Situation, Task, Action, Result) for å skape klarhet og rask beslutningstaking.
Samtalen understreker balansen mellom kortfattethet og tydelighet, betydningen av engasjerende presentasjonsstiler og effektiviteten av fortellerteknikker som heltens reise, og til syvende og sist verdsettes ekte følelser og personlig stemme fremfor rigide strukturer.
I artikkelen trekker Chris, en programvareingeniør, frem Gleam, et typesikkert språk på BEAM, etter utgivelsen av Gleam V1 i mars 2024, og ble imponert over den statiske typingen.
Gleam har blant annet taggede unioner, mønstermatching og et robust typesystem, med en kompilator og CLI som forenkler utviklingen og står i kontrast til kompleksiteten i JavaScript.
Gleams integrasjon med BEAM-økosystemet og OTP for bygging av feiltolerant programvare, sammen med muligheten til å transponere til JavaScript, gjør det tiltalende for JavaScript-utviklere; artikkelen introduserer også Lustre, et Gleam-nettrammeverk.
Gleam er et typesikkert språk utviklet for den virtuelle maskinen BEAM, og er kjent for sin minimalistiske design og produktive funksjoner.
I motsetning til Elixir reimplementerer Gleam viktige primitiver for å tilpasse seg det statiske typesystemet, og tilbyr enkelhet, merkede argumenter og integrerte verktøy.
Gleams OTP (Open Telecom Platform) er ikke like moden som Erlangs eller Elixirs, men den er i utvikling og verdsettes for sin ergonomiske design og potensielle integrasjon med prosjekter som Vue.
Artikkelen av Philip Ball diskuterer begrepet emergens, der mønstre i stor skala oppstår fra en rekke mikroskopiske interaksjoner, og utfordringen med å utvikle en enhetlig vitenskapelig teori for dette.
Forskere, deriblant Fernando Rosas, har foreslått et nytt rammeverk som bruker beregningsmekanikk til å identifisere kriterier for fremvoksende strukturer, noe som tyder på at komplekse systemer organiserer seg selv i hierarkiske nivåer uavhengig av detaljer på lavere nivåer.
Studien introduserer begrepet informasjonsmessig lukking, som indikerer at forutsigbarhet og kontroll på makronivå ikke forbedres av detaljert informasjon om mikrotilstander, og undersøker hvilke implikasjoner dette har for forståelsen av universets struktur, årsakssammenhenger og debatten om fri vilje.
Artikkelen introduserer Crutchfields Epsilon-maskinformalisme, en ny metode for modellering av tilstandsoverganger i systemer med ikke-endelig minne, som tar opp begrensningene ved endelige tilstandsmaskiner.
Den anbefaler viktige ressurser om komplekse systemer, blant annet verk av Melanie Mitchell, Crutchfield og Cosma Shalizi, og bøker som "The Nature of Computation" av Stuart Kauffman og "Networks" av Mark Newman.
Diskusjonen tar for seg samspillet mellom makro- og mikroprosesser, heterarkibegrepet og betydningen av tverrfaglige studier forankret i informasjonsteori, med henvisning til teorier av Gregory Chaitin og Solomonoff-Kolmogorov-Chaitin-rammeverket.
Britisk politi har arrestert to personer som var involvert i en SMS-basert phishing-kampanje (smishing) der det ble brukt en hjemmelaget "text message blaster" til å sende ut tusenvis av falske SMS-er.
De mistenkte utgav seg for å være banker og offisielle organisasjoner for å lure mottakerne, og en av de mistenkte, Huayong Xu, er siktet og skal møte i retten.
Etterforskningen, som involverer nettverksoperatører, Ofcom og National Cyber Security Centre (NCSC), understreker hvor viktig det er å rapportere mistenkelige meldinger til 7726.
To briter ble arrestert for SMS-phishing ved hjelp av en hjemmelaget mobilmast bygget med Software-Defined Radio (SDR) og programvare med åpen kildekode.
Artikkelen diskuterer hvor enkelt det er å opprette slike systemer og hvilke tiltak telefonleverandørene kan iverksette mot spam, blant annet rapportering av mistenkelige meldinger til nummer som 7726 (SPAM).
Samtalen belyser hvor sofistikert spektrumovervåkingen i byer er, spesielt i høyrisikoområder som London sentrum, og hvor mange ulike myndigheter som er involvert.