Den føderale femte krets lagmannsrett avgjorde at geofence-kjennelser er "kategorisk forbudt av det fjerde grunnlovstillegget," i tråd med EFFs argumenter mot generelle, utforskende søk.
United States v. Smith-saken involverte politiet som brukte en geofence-kjennelse for å innhente posisjonsdata fra Google under en væpnet ransetterforskning i 2018, noe retten fant brøt med individers rimelige forventning om privatliv.
Til tross for at retten erklærte geofence-kjennelser som grunnlovsstridige, tillot den bevisene i denne saken på grunn av politiets godtroende bruk av teknologien, og understreket behovet for strenge fjerde grunnlovstillegg beskyttelser.
En føderal ankedomstol har erklært geofence-kjennelser for grunnlovsstridige, med henvisning til deres brede omfang og brudd på personvernsrettigheter.
Geofence-kjennelser gjør det mulig for rettshåndhevelse å samle inn stedsdata fra enheter innenfor et definert område og tidsramme.
Til tross for kjennelsen kan bevis fra tidligere geofence-kjennelser fortsatt være tillatt hvis de er innhentet i "god tro", noe som potensielt kan påvirke fremtidige etterforskninger.
NASAs kontor for generalinspektøren (OIG) rapporterer at Boeings dårlig ledelse og uerfarne arbeidsstyrke er årsaken til betydelige forsinkelser og kostnadsoverskridelser i utviklingen av Space Launch System (SLS) Block 1B.
Budsjettet for SLS Block 1B har økt fra 962 millioner dollar til anslagsvis 2,8 milliarder dollar, med OIG som fremhever utilstrekkelig kvalitetsstyring og arbeidsstyrkeproblemer som primære faktorer.
NASA har gått med på de fleste OIG-anbefalingene, inkludert forbedring av kvalitetsstyring og gjennomføring av kostnadsoverskridelsesanalyser, men avviste økonomiske straffer og valgte i stedet å insentivere god ytelse.
NASAs etterforskning avslører at Boeings dårlige sveising og uerfarne teknikere har forårsaket betydelige forsinkelser i Space Launch System (SLS) Core Stage 3, og hindrer Amerikas retur til månen.
Rapporten fremhever at utilstrekkelig arbeidsordreplanlegging og tilsyn fra Boeing førte til en forsinkelse på syv måneder i ferdigstillelsen av Exploration Upper Stage (EUS).
Denne situasjonen understreker bredere problemer i luftfartsindustrien, der ledelsespraksis og arbeidskraftmangel påvirker kritiske prosjekter og tidslinjer.
Spice introduserer effektiv parallellisme i Zig programmeringsspråket med sub-nanosekund overhead ved bruk av heartbeat-planlegging.
Den unngår vanlige fallgruver ved parallellisme-rammeverk ved å bruke statisk dispatch og samarbeidende hjertebank, noe som sikrer minimal stakkbruk og ingen trådkonkurranse.
Til tross for sin effektivitet, er Spice et forskningsprosjekt med begrensninger, inkludert grove kanter, mangel på tester og begrensede referanseverdier, noe som oppmuntrer til videre utvikling og utforskning på andre språk.
Spice er en ny implementering i Zig programmeringsspråket som fokuserer på finmasket parallellisme med sub-nanosekund overhead, basert på "heartbeat scheduling" for dynamisk automatisk granularitetskontroll.
Prosjektet har som mål å redusere faste overheadkostnader, noe som gjør det egnet for parallellisering av svært små oppgaver, og viser betydelige effektivitetsforbedringer sammenlignet med eksisterende løsninger som Rayon.
Forfatteren erkjenner begrensningene og den pågående forskningsnaturen til Spice, med detaljerte referanser og sammenligninger tilgjengelig i README-dokumentet på GitHub.
En studie avslører at merking av produkter som "AI" kan avskrekke kunder på grunn av assosiasjoner med upålitelighet, kompleksitet og unødvendige funksjoner.
Bedrifter som erstatter effektive søkefunksjoner med AI-chatboter har forårsaket brukerfrustrasjon, noe som fremhever en preferanse for enklere, mer pålitelige løsninger.
Trenden med å legge til AI i produkter er ofte drevet av investorinteresse snarere enn forbrukeretterspørsel, noe som fører til funksjoner som oppfattes som gimmicker snarere enn reelle forbedringer.
Fra mars til mai 2023 ble flere sikkerhetssårbarheter oppdaget i points.com, en stor backend-leverandør for flyselskap- og hotellbelønningsprogrammer, som potensielt kunne eksponere sensitiv kundedata og tillate uautoriserte handlinger.
Viktige sårbarheter inkluderte katalogtraversering, autorisasjonsomgåelse, lekkede legitimasjoner og svake økthemmeligheter, som påvirket store programmer som United MileagePlus og Virgins belønningsprogram.
Points.com anerkjente og løste disse problemene umiddelbart, og fremhevet den kritiske effekten av sårbarheter med høy alvorlighetsgrad i essensielle systemer.
Artikkelen gir en omfattende veiledning om bruk av Open Source Intelligence (OSINT) for å finne informasjon om enkeltpersoner ved å utnytte offentlig tilgjengelige data fra ulike kilder som sosiale medier, nettsteder og offentlige databaser.
Den skisserer viktige trinn i OSINT-prosessen, inkludert innsamling av grunnleggende informasjon, definering av krav, analyse av data, validering av antakelser og generering av rapporter, samtidig som den understreker den etiske bruken av disse metodene.
Spesialiserte verktøy og teknikker som Google Dorks, omvendt brukernavnoppslag, e-postverktøy og geolokasjonsverktøy fremheves for å hjelpe til med effektiv innsamling og analyse av data.
Innlegget diskuterer å mestre OSINT (Open Source Intelligence) og foreslår å registrere seg på Breachforum for å få tilgang til lekkede datasett, men advarer om nettstedets russiske hosting og potensielle sikkerhetsrisikoer.
Det fremhever viktigheten av å forstå hvordan man bruker OSINT-verktøy som Sherlock effektivt og foreslår alternative begreper for OSINT, som "Public Available Information" (PAI) eller "Public Intelligence" (PubInt).
Innlegget gir flere ressurser for å lære OSINT, inkludert osintframework.com og github.com/jivoi/awesome-osint, og bemerker at OSINT er verdifullt for journalister og etterforskere, mens vanlige brukere bør fokusere på effektiv søking og forståelse av metadata.
PostgreSQL 17 introduserer en ny metode for å lage kildekode-tarballer ved hjelp av git archive, som sikrer reproducerbarhet og verifiserbarhet.
Den nye metoden forenkler prosessen ved å generere identiske tarballer fra samme Git-commit, noe som forbedrer forsyningskjedens sikkerhet og sporbarhet.
Oppdateringen gjelder for PostgreSQL 17 og fremtidige versjoner, mens eldre versjoner vil fortsette å bruke den gamle metoden til de ikke lenger støttes.
PostgreSQL 17s utgivelsesprosess bruker nå "git archive" for å sikre at tarballer samsvarer med Git-repositoriet, og adresserer bekymringer rundt forsyningskjedesikkerhet.
Tidligere ble genererte utdata som autoconf-skript inkludert i tarballer, men ikke i depotet, noe som gjorde dem uverifiserbare.
Endringen krever at pakkere har byggeavhengigheter som Perl, Bison, Flex og DocBook installert, i tråd med praksis for å forbedre sikkerhet og vedlikeholdbarhet.
AI Scientist" er et system for fullstendig automatisert vitenskapelig oppdagelse, i stand til å utføre forskning uavhengig uten menneskelig tilsyn.
Viktige funksjoner inkluderer automatisering av hele forskningslivssyklusen, en automatisert fagfellevurderingsprosess, og kostnadseffektiv papirgenerering til omtrent $15 per papir.
Til tross for sine fremskritt, står AI-forskeren overfor begrensninger som manglende synsevner og tidvis kritiske feil, noe som understreker behovet for menneskelig tilsyn og etiske hensyn.
AI Scientist-prosjektet har som mål å automatisere hele forskningssyklusen, generere vitenskapelige artikler til en lav kostnad, noe som har utløst debatt om dens innvirkning på den vitenskapelige prosessen.
Kritikere hevder at AI-generert forskning mangler den praktiske opplæringen og kvaliteten til menneskeledet forskning, noe som potensielt kan føre til akademisk spam og undergrave tilliten til vitenskapelige publikasjoner.
Forkjempere mener at kunstig intelligens kan akselerere vitenskapelige oppdagelser, spesielt innen kritiske felt som medisin og klimaendringer, men understreker behovet for menneskelig tilsyn for å sikre pålitelighet og relevans.
Amerikanske arbeidere er motvillige til å slutte i jobbene sine på grunn av frykt for en forestående resesjon, ifølge arbeidseksperter.
Det krympende arbeidsmarkedet har resultert i en økning av "fastlåste" arbeidere som føler seg fanget i sine nåværende roller, noe som fører til redusert arbeidstilfredshet.
Med økende frykt for resesjon prioriterer arbeidstakere jobbsikkerhet fremfor karrierebevegelser, og ansettelser forventes å avta selv om pengepolitikken blir mer lempelig.
Arbeidere er motvillige til å forlate jobbene sine på grunn av frykt for en resesjon, noe som resulterer i stillstand i jobbmarkedet.
Ansatte, spesielt i teknologibransjen, prioriterer jobbsikkerhet, balanse mellom arbeid og fritid, og respektfulle kolleger fremfor høyere lønn på grunn av tidligere negative erfaringer og den nåværende økonomiske situasjonen.
Usikkerheten i arbeidsmarkedet og forsiktige ansettelsespraksiser fra selskaper, inkludert prestasjonsbaserte oppsigelser, er betydelige avskrekkende faktorer for ansatte som vurderer å bytte jobb.
En studie som bruker James Webb-romteleskopet (JWST) har intensivert debatten om Hubble-spenningen, en uoverensstemmelse i målinger av universets ekspansjonshastighet.
To forskerteam, ledet av Adam Riess og Wendy Freedman, har motstridende resultater: Riess' team måler en høyere ekspansjonshastighet, mens Freedmans team finner verdier nærmere teoretiske prediksjoner.
Freedmans nylige JWST-analyse ga blandede resultater, noe som antyder systematiske feil i avstandsmålemetoder snarere enn ny fysikk, og etterlot Hubble-spenningen uløst.
Webb-teleskopet har intensivert Hubble-spenningskontroversen, og stiller spørsmål ved om universet utvider seg og utforsker alternative forklaringer på rødforskyvning.
Uoverensstemmelser i målingen av Hubble-konstanten antyder potensielle feil i avstandsberegninger eller mangler i den nåværende kosmologiske modellen.
Forskere er delt mellom å utvikle nye modeller og å forbedre eksisterende målinger, noe som understreker kompleksiteten og den stadig utviklende naturen til kosmologi.
GitLab er angivelig til salgs, med interesse fra kjøpere som skyovervåkingsfirmaet Datadog, og er verdsatt til omtrent 8 milliarder dollar.
Over halvparten av Fortune 100-selskapene bruker selskapet, som så en økning på 7 % i aksjene etter nyhetene, noe som gjenspeiler investoroptimisme til tross for konkurranse og prispress.
Grunnlegger Sid Sijbrandijs 45,51 % stemmeberettigede aksjer kompliserer potensielle avtaler, midt i en bredere trend av M&A-aktivitet i teknologisektoren, som så $327,2 milliarder i avtaler i første halvdel av 2024.
Gitlab er angivelig til salgs, noe som skaper bekymring for potensielle endringer og oppsigelser blant brukerne.
Brukere er delt, med noen som foretrekker GitHub for sin stabilitet og AI-fokus, mens andre verdsetter Gitlabs alt-i-ett prosjektledelse og kontinuerlige integrasjons (CI) funksjoner.
Det potensielle salget har utløst bekymringer om fremtiden til Gitlabs community-utgave og muligheten for brukeravgang, spesielt fra de som valgte Gitlab for å unng å Microsoft.
audioFlux er et dyp læringsverktøybibliotek for lyd- og musikkanalyse, som støtter oppgaver som klassifisering, separasjon, musikkinformasjonshenting (MIR) og automatisk talegjenkjenning (ASR).
Den nyeste versjonen, v0.1.8, introduserer nye Pitch-algoritmer (f.eks. YIN, CEP) og algoritmer for PitchShift og TimeStretch.
Det støtter ulike plattformer (Linux, macOS, Windows, iOS, Android) og kan installeres via PyPI eller Anaconda, med omfattende dokumentasjon og ytelsesbenchmarker tilgjengelig på nettet.
Serena er et eksperimentelt operativsystem (OS) designet for Amiga-systemer med en 68030 eller bedre CPU, med moderne prinsipper som preemptiv samtidighet og støtte for flere brukere.
Den bruker dispatch-køer i stedet for tradisjonelle tråder, administrerer dynamisk virtuelle prosessorer, og benytter semaforbasert avbruddshåndtering for å sikre at ingen avbrudd går tapt.
Serena inkluderer et hierarkisk filsystem (SerenaFS), et skall med kommandolinjeredigering, og støtter ulike maskinvare som Amiga 2000, 3000, 4000 hovedkort, og Motorola CPUer.
Serena er et eksperimentelt operativsystem (OS) designet for 32-bit Amiga-datamaskiner, spesielt rettet mot Motorola 68030-prosessoren.
Prosjektet har vakt interesse på grunn av sitt unike konsept med virtuelle prosessorers kø for oppgaver, som er en ny tilnærming i OS-design.
Amiga-datamaskiner, selv om de nå er sjeldne og dyre, er betydningsfulle i datamaskinhistorien for sine avanserte funksjoner som multitasking, lyd- og grafikkegenskaper, noe som gjør dette OS-prosjektet spesielt interessant for retrodatamaskinentusiaster.
«Logg inn med Google»-skjemaet mangler debouncing på «Fortsett»-knappen, noe som fører til flere omdirigeringsanrop og en 15 % registreringsfeilrate.
Dette problemet påvirker flere selskaper, inkludert Flat.app, ChatGPT, Doordash, Expedia og Snyk, på grunn av gjenbruk av OAuth 2.0-tilstandsparameteren når brukere klikker "Fortsett" flere ganger.
Rotårsaken er dårlig brukeropplevelse på Googles samtykkeskjerm, som ikke deaktiverer "Fortsett"-knappen etter første klikk, noe som resulterer i uklare feilmeldinger og brukerfrustrasjon.
Skjemaet "Logg inn med Google" har en feil der knappen "Fortsett" ikke debouncer klikk, noe som forårsaker flere omdirigerings-tilbakeringinger og resulterer i at 15 % av registreringene mislykkes.
Dette problemet oppstår når brukere klikker «Fortsett» mer enn én gang på Googles OAuth-samtykkeskjerm, noe som fører til flere omdirigeringer og at den andre forespørselen blir avvist på grunn av nonce-forbruk.
Utviklere anbefales å teste applikasjonene sine, sjekke logger for feil og gi bedre tilbakemeldinger til brukerne for å redusere dette problemet, mens Google kan løse det ved å deaktivere "Fortsett"-knappen etter første klikk.
Å lage et nytt programmeringsspråk gir verdifulle læringsmuligheter, og lærer om grammatikk, språkutforming, parsing og kjøringstid.
Prosessen hjelper med å forstå hvorfor eksisterende språk er designet slik de er og tillater eksperimentering med forskjellige paradigmer og funksjoner.
Ressurser som "Crafting Interpreters" og bøker som "Introduction to Compilers and Language Design" kan veilede nybegynnere gjennom prosessen med å lage språk.
Å lage et nytt programmeringsspråk begynner ofte med enkel funksjonalitet, men kan utvikle seg til et komplekst prosjekt som involverer en tolk.
Utviklere deler ofte erfaringer med å ved et uhell lage tolker, og lærer om parsing, syntaks og språkutforming i prosessen.
Til tross for utfordringene kan det å bygge et språk være et givende og lærerikt sideprosjekt, som gir verdifull innsikt i programmering og programvaredesign.