Medgrunnlegger og administrerende direktør i Telegram, Pavel Durov, ble arrestert på Bourget flyplass nær Paris, basert på en arrestordre i Frankrike.
Det forventes at Durov, som bor i Dubai og har dobbelt statsborgerskap i Frankrike og UAE, skal møte i retten på søndag.
Arrestasjonen har fått oppmerksomhet på grunn av Durovs historie med å trosse russiske myndigheter og Telegrams betydelige brukerbase på rundt 900 millioner aktive brukere.
Telegram-grunnlegger Pavel Durovs arrestasjon på en fransk flyplass har utløst diskusjoner om hvorvidt det er knyttet til Telegrams manglende samarbeid med rettshåndhevelse eller dets bruk av kriminelle.
Den hendelsen understreker pågående debatter om personvern, statlig overvåkning og i hvilken grad teknologiselskaper bør moderere sine plattformer for å forhindre ulovlige aktiviteter.
Enkelte hevder at vestlige nasjoner presser på for bakdører i meldingsapper, mens andre peker på Telegrams relativt slappe moderering sammenlignet med andre plattformer.
Franske ingeniører har utviklet et gjør-det-selv-batteri for el-sykler som kan repareres og fylles på, kompatibelt med 90 % av sykkel-/motormerkene, med mål om å bekjempe planlagt foreldelse.
Den batteriet har et brannsikkert og vanntett deksel, med omfattende testing for å sikre sikkerhet, og skal lanseres på Kickstarter i september med 25 % rabatt for tidlige støttespillere.
Prosjektet har vekket interesse fra DIY elsykkelmiljøet, med diskusjoner om sikkerhet, potensielle bruksområder og forslag til tilleggsegenskaper som LORA-sendere og integrasjon med eksisterende sykkelsystemer.
Grunnlegger og administrerende direktør for Telegram, Pavel Durov, ble arrestert på Le Bourget flyplass i Paris på grunn av en fransk arrestordre som siterer alvorlige anklager, inkludert terrorisme, narkotikahandel og mer.
Franske myndigheter hevder at Telegram, under Durovs ledelse, tilrettela for organisert kriminalitet gjennom sine krypterte meldingstjenester, noe som førte til hans pågripelse og en potensiell fengselsstraff på 20 år hvis han blir dømt.
Arrestasjonen har hatt en betydelig innvirkning på Toncoin, Telegrams tilknyttede kryptovaluta, som falt over 15 %, og kan påvirke fremtidige reguleringer av digitale plattformer og kryptovalutaer.
Telegram-sjef Pavel Durov er arrestert for anklager om terrorisme, svindel og barnepornografi, noe som har utløst betydelig debatt og kontrovers.
Kritikere hevder at tjenesteleverandører som Telegram ikke bør holdes ansvarlige for brukergenerert innhold, og sammenligner situasjonen med tidligere saker som Kim Dotcoms.
Arrestasjonen har skapt bekymring for myndighetsovergrep og muligheten for å målrette enkeltpersoner som motsetter seg å etterkomme forespørsler fra rettshåndhevelse om brukerdata og innholdsmoderering.
Forsvarere bruker ofte lister for å beskytte eiendeler, men angripere utnytter den sammenkoblede naturen til nettverk, som bedre representeres som grafer.
Effektiv forsvar krever å visualisere nettverket som en graf, redusere unødvendige forbindelser, minimere admin-rettigheter, bruke tofaktorautentisering og regelmessig rotere legitimasjon.
Å adoptere en grafbasert tankegang hjelper forsvarere med å beskytte nettverkene sine bedre, ettersom angripere studerer det virkelige nettverket, ikke utdaterte diagrammer eller ufullstendige inventarer.
Angripere fokuserer dypt på et enkelt oppdrag, mens forsvarere, som SOC (Security Operations Center)-team, sporer flere signaler og prioriterer trusler basert på forskrifter.
Enkelte eksperter foreslår at forsvarere bør adoptere grafbasert tenkning, lik angripere, for bedre å identifisere potensielle angrepsveier, med verktøy som BloodHound som hjelper til med å visualisere disse veiene i Active Directory (AD).
Til tross for de potensielle fordelene, møter forsvarere ofte organisatoriske begrensninger og krav til overholdelse, noe som gjør det vanskelig å implementere mer dynamiske, angriper-lignende strategier.
Anthropic Claude 3.5 kan generere iCalendar-filer, men brukere bør verifisere resultatene på grunn av sporadiske feil som kan virke plausible.
Enkelte eksperter anbefaler å bruke store språkmodeller (LLM-er) for å skrive Python-valideringsprogrammer for å sikre nøyaktigheten av genererte data.
Den stokastiske naturen til LLM-er kan føre til "off by one"-feil, noe som kan undergrave tilliten til informasjonen som gis, og gjøre verifisering essensiell, spesielt for kritiske data.
En studie ved to barnehager i Helsinki fant at bruk av luftrensere reduserte barnas sykedager med omtrent 30%.
Forskningen, ledet av E3 Pandemic Response og Enni Sanmark fra HUS Helsinki University Hospital, testet ulike luftrensere i løpet av forkjølelses- og influensasesongene og vil fortsette til april for å vurdere deres innvirkning på mageplager.
Studien har som mål å lage en effektiv luftrensingsplan for barnehager, med endelige resultater forventet neste vår.
En studie avslørte at luftrensere i barnehager reduserte barnas sykedager med en tredjedel, noe som indikerer potensielle bredere anvendelser i skoler og offentlige rom.
Til tross for fordelene er det motstand mot å implementere luftrensere, på samme måte som historisk motstand mot håndvask i medisinske omgivelser.
Funnene understreker viktigheten av luftkvalitet og ventilasjon for å redusere sykdomsoverføring, med forslag om å kombinere luftrensere med UV-lys og masker for økt effektivitet.
Facebook utestengte permanent en utvikler for å ha laget "Unfollow Everything," et verktøy som hjelper brukere med å slutte å følge alle venner, grupper og sider for å redusere tiden som brukes på plattformen.
Verktøyet mottok positive tilbakemeldinger for å la brukerne nyte Facebooks fordeler mens de unngikk dets vanedannende elementer, men Facebook sendte et pålegg om å stoppe og deaktivere utviklerens kontoer.
Dette forbudet forstyrret også en studie fra Universitetet i Neuchâtel om nyhetsstrømmens innvirkning, og fremhevet hvordan plattformer bruker tjenestevilkår for å begrense brukerkontroll og undertrykke styrkende verktøy.
Facebook utestengte en bruker for livet for å hjelpe andre med å bruke plattformen mindre, noe som utløste en debatt om plattformens brukervennlighet og algoritmeproblemer.
Brukere rapporterer at Facebooks algoritme viser irrelevant og inflammatorisk innhold, noe som fører til at mange reduserer bruken eller bytter til andre plattformer som Instagram og X (tidligere Twitter).
Enkelte brukere utvikler eller bruker alternative verktøy og plattformer, som for eksempel open-source-prosjekter og innholdsfiltre, for å unngå Facebooks ulemper og forbedre sin sosiale medieopplevelse.
Papirsway er et nytt rullbart vindushåndteringsverktøy designet for Sway/i3wm, som får betydelig oppmerksomhet på Hacker News med 160 poeng og 36 kommentarer.
Brukere sammenligner det med lignende prosjekter som PaperWM for Gnome og Karousel for KDE, og fremhever dets potensielle fordeler, spesielt for widescreen-skjermer.
Det er diskusjoner om å gi prosjektet et nytt navn for å unngå forvirring og forespørsler om flere visuelle demonstrasjoner, noe som indikerer sterk interesse og engasjement fra samfunnet.
Innlegget diskuterer hvordan man bygger en robust søkemotor ved hjelp av PostgreSQL, som kombinerer tradisjonelt leksikalsk søk og moderne semantiske søketeknikker.
Viktige teknikker inkluderer fulltekstsøk med tsvector, semantisk søk med pgvector, og fuzzy matching med pg_trgm.
Implementeringsdetaljene gir SQL-kode for å sette opp tabeller, utføre hybride og fuzzy søk, og justere søkesystemet for optimal ytelse.
PostgreSQL diskuteres som en potensiell søkemotor, med verktøy som vektorsøk og trigrammer, men det mangler avansert søkerangering sammenlignet med spesialiserte søkesystemer som Solr og Elasticsearch.
ParadeDBs pg_search integrerer Tantivy, et Lucene-inspirert bibliotek, i PostgreSQL, og tilbyr funksjoner som BM25-rangering og tokenisatorer for flere språk, samtidig som dataene holdes normalisert.
Alternativer som pgroonga og tilpasset indeksering i PostgreSQL er nevnt, men spesialiserte verktøy anbefales for kritiske søkefunksjoner på grunn av PostgreSQLs begrensninger i å håndtere komplekse søkekrav.
Schwarz Group, eieren av Lidl, omdanner sin interne IT-enhet, Schwarz Digits, til en frittstående skytjenesteavdeling som skal konkurrere med AWS, Google og Microsoft.
Dette trekket er en del av Europas overgang til suveren skyberegning, drevet av strenge personvernlovgivninger og GDPR-overholdelse, med initiativer som Gaia-X som støtter sikre, EU-kompatible skyrammer.
Schwarz Digits, med €1,9 milliarder i salg og store kunder som SAP og Bayern München, tilbyr en rekke tjenester, mens AWS investerer €7,8 milliarder i en European Sovereign Cloud, som lanseres i Tyskland innen 2025.
Lidls Cloud Gambit fremhever Europas skifte mot suveren databehandling, med fokus på Gaia-X-initiativet.
Gaia-X kritiseres for å være altfor byråkratisk, mangle klare tekniske standarder og produsere minimale konkrete resultater.
Til tross for kritikken er det en betydelig markeds etterspørsel etter europeiske skytjenester, drevet av et ønske om alternativer til store amerikanske skyleverandører.
AMD har introdusert Strix Point mobilbrikken, med en større integrert GPU (iGPU) og små arkitekturforbedringer, som fortsetter suksessen til tidligere iGPUer brukt i enheter som Valve's Steam Deck og Asus's ROG Ally.
Strix Point’s GPU inkluderer åtte Work Group Processors (WGPs), en økning fra tidligere generasjoner, og bruker LPDDR5-7500-minne, som gir 120 GB/s båndbredde, noe som resulterer i betydelige ytelsesgevinster.
Strix Point overgår Intels Meteor Lake og Qualcomms Snapdragon X Elite i ulike tester, spesielt i spillprestasjoner, og viser AMDs effektive strategi med trinnvise forbedringer.
AMD's Radeon 890M, en del av Strix Point-serien, har en nyere grafikkarkitektur enn AMDs stasjonære motparter, noe som indikerer et fokus på mobile integrerte GPUer (iGPUer).
Brukere rapporterer blandede erfaringer med AMDs programvarestøtte, spesielt i maskinlæringsapplikasjoner (ML), hvor Nvidias CUDA-økosystem fortsatt er dominerende.
Strix Point iGPU anses som en potensiell konkurrent til Intels integrerte grafikk, med noen brukere som bemerker dens lovende ytelse for lavstrøms gaming og beregningsoppgaver.
Innlegget gir en omfattende liste over nevroteknologirelaterte målinger og statistikker, som dekker ulike skalaer fra molekylære til maskinvarenivåer.
Det inkluderer detaljerte data om biologiske strukturer, cellulære komponenter, genetisk informasjon og driftskostnader, noe som gjør det til en verdifull referanse for de innen nevrovitenskap og relaterte felt.
Det omfattende utvalget av målinger, fra antall nevroner til frekvenser av hjernebølger, gir en bred forståelse av de fysiske og funksjonelle aspektene ved nevroteknologi.
Innlegget diskuterer viktigheten av å memorere viktige tall innen nevroteknologi for bedre forståelse og idéutvikling, og understreker fordelene med pugging i vitenskapelige felt.
Det fremhever sammenhengen mellom å kjenne spesifikke fakta og evnen til å navigere komplekse idéveier uten stadige referansesjekker, og trekker paralleller til hverdagslige målinger som kilometer og miles.
Diskusjonen inkluderer referanser til ressurser og bøker som hjelper med å forstå celleprosesser og betydningen av å ha grunnleggende kunnskap i ulike vitenskapelige disipliner.
Diskusjonen fokuserte på bruk av store språkmodeller (LLM-er) for automatisk rotårsaksanalyse (RCA) av skyhendelser, og fremhevet både potensialet og bekymringene.
Bekymringer inkluderer risikoen for overfladiske analyser, nedgang i utviklingen av nye eksperter, og uventet oppførsel fra automatiserte systemer, kjent som "automatiseringsoverraskelse."
Selv om LLM-er kan spare tid, finnes det skepsis om deres effektivitet i komplekse oppgaver som RCA, noe som understreker behovet for en balansert tilnærming for å opprettholde menneskelig ekspertise og operasjonell kultur.
Store språkmodeller (LLM-er) blir diskutert for deres effektivitet i å analysere skyhendelser og fastslå rotårsaker, med skepsis til deres evne til å resonnere over komplekse systemer og bevis.
Enkelte foreslår å finjustere LLM-er på spesifikke datasett, som utbruddsdata, for å forbedre deres ytelse i spesialiserte oppgaver, selv om bekymringer om deres begrensninger og potensiell misbruk fortsatt gjenstår.
Diskusjonen fremhever det bredere spørsmålet om LLMs' evner og begrensninger, og understreker behovet for empiriske bevis og nøye vurdering før de tas i bruk i kritiske applikasjoner.
Ruby er et tolket, objektorientert programmeringsspråk som ofte brukes til webutvikling, kjent for sin enkelhet, utvidbarhet og portabilitet på tvers av plattformer.
Viktige funksjoner inkluderer enkel syntaks, avanserte objektorienterte evner (mix-ins, singleton-metoder), operatoroverlasting, unntakshåndtering, iteratorer, closures, søppelsamling og dynamisk lasting av objektfiler.
Skapt av Yukihiro Matsumoto (Matz) i 1995, inkluderer Rubys ressurser installasjonsalternativer, dokumentasjon, en e-postliste og muligheter for tilbakemelding og bidrag.
Rubys offisielle dokumentasjon har blitt oppdatert med et nytt design, men brukerne har blandede reaksjoner, og viser til dårlig mobilstøtte og for mye hvit plass.
Det nye grønne fargeskjemaet blir kritisert for å avvike fra Rubys tradisjonelle røde, og det er bekymringer om lesbarhet og kontrast i skrifttypen.
Selv om noen setter pris på det nye kodeblokkdesignet, har oppdateringen utløst debatt om de generelle designvalgene og funksjonaliteten.