alphaXiv er en ny plattform for åpen forskningsdiskusjon bygget på toppen av arXiv, med mål om å forbedre måten akademiske artikler diskuteres og rangeres på.
Brukere foreslår forbedringer som å vise artikler direkte på forsiden, bruke HTML for bedre interaksjon, og implementere forskjellige rangeringsmekanismer for å unngå skjevhet mot kontroversielle artikler.
Plattformen står overfor utfordringer som å verifisere forfatterskap av artikler på grunn av utdaterte eller generiske e-postadresser, og å balansere preferansen for PDF fremfor HTML blant akademikere.
Rederier tar i bruk "jumboisering," en prosess der skip deles i to og ekstra seksjoner legges til for å forlenge dem, for å øke kapasiteten og øke fortjenesten uten å bygge nye skip.
Prosessen, som involverer presis ingeniørkunst, tar omtrent ni måneder fra planlegging til ferdigstillelse, mens selve kuttingen og sveisingen bare tar noen uker.
De nye seksjonene, som koster rundt 80 millioner dollar, øker skipets inntektspotensial betydelig, noe som gjør denne teknikken vanlig i cruiseindustrien for å møte økende etterspørsel.
Cruiseskip blir delt i to og forlenget, en lønnsom, men kompleks ingeniørprosess som involverer betydelig sveising for å opprettholde strukturell integritet.
Dette har historiske presedenser, som med britiske jagere fra første verdenskrig og franske ubåter, og fortsetter til tross for økologisk kritikk og mangel på personell.
Idéen om å bo på cruiseskip over lengre tid blir stadig mer populær blant pensjonister, noe som fremhever bransjens appell til tross for miljømessige og regulatoriske utfordringer.
Forfatteren kritiserer Gnome Files-brukergrensesnittet og fremhever problemer som forvirrende ikoner, ubrukelige hjelpefunksjoner og inkonsekvente hurtigtaster.
Til tross for Gnomes filosofi om brukervennlighet og eleganse, finner forfatteren designet frustrerende og hevder at mange problemer har kjente løsninger fra eldre paradigmer.
Anmeldelsen konkluderer med at selv om Gnome Files er funksjonell, har brukergrensesnittet mange objektivt dårlige elementer, noe som tyder på at nye designparadigmer bør tas i bruk med forsiktighet.
Innlegget diskuterer brukervennlighetsproblemer i GNOME Files, spesielt vanskeligheten med å høyreklikke i listevisning når vinduet er fullt, noe som hindrer brukere i å opprette nye dokumenter eller lime inn innhold.
Brukere deler sine erfaringer og løsninger, som å bruke hurtigtaster eller bytte til ikonvisning, og fremhever den pågående frustrasjonen med denne UI-designfeilen.
Diskusjonen berører også lignende problemer i andre filutforskere som Thunar (XFCEs filutforsker) og sammenligner GNOME Files med macOS Finder, og bemerker både styrker og svakheter i deres designmetoder.
Akademiske tidsskrifter og arkiver møter i økende grad AI-genererte forskningsartikler, spesielt fra ChatGPT, som etterligner vitenskapelig skriving og er oppført på Google Scholar.
Tilstedeværelsen av disse AI-genererte artiklene, spesielt om kontroversielle emner, utgjør risikoer for integriteten til den vitenskapelige opptegnelsen og offentlighetens tillit til vitenskapen.
Anbefalinger inkluderer å implementere filtreringsalternativer i akademiske søkemotorer, utvikle evalueringsverktøy for indekserte tidsskrifter, etablere en ikke-kommersiell akademisk søkemotor, og utdanne interessenter om risikoene ved AI-generert innhold.
Bekymringer øker over bruken av store språkmodeller (LLM) som GPT i generering av vitenskapelige artikler og anmeldelser, med noen tidsskrifter og konferanser som støter på LLM-generert innhold som mangler riktig resonnement og nøyaktighet.
Problemet er spesielt problematisk i prestisjefylte arenaer som ACL Rolling Review og NeurIPS, hvor presset på anmeldere og volumet av innsendelser kan føre til bruk av LLM-er for anmeldelser, noe som potensielt kan kompromittere kvaliteten og integriteten til vitenskapelig diskurs.
Debatten fremhever behovet for bedre deteksjonsmetoder og retningslinjer for å håndtere bruken av AI i akademisk skriving, slik at innholdet forblir troverdig og pålitelig.
fenster er et minimalt 2D lerretbibliotek av Serge Zaitsev, designet for enkel pikseltegning uten kompleksiteten til SDL eller OpenGL, og støtter WinAPI, Cocoa og X11.
microui av rxi er et lite bibliotek for å lage GUI-elementer, oversette dem til tegnebytekode, vanligvis ved å bruke SDL som backend.
Forfatteren og Kartik utviklet en ny backend for å binde microui til fenster, noe som resulterte i en kompakt løsning (under 250 LOC) for å håndtere GUI-elementer med fenster, inkludert mus- og tastaturinngang.
Et nytt prosjekt som kombinerer Microui og fenster har vakt interesse, spesielt blant de med bakgrunn i C++ og bærbare grafikkbiblioteker.
Prosjektet blir rost for sin enkelhet, selvforsyning og mangel på avhengighetsproblemer, noe som gjør det egnet for pedagogiske formål.
Diskusjoner inkluderer forslag til bruk av SIMD-optimalisert pixman for rendering og potensielle integrasjoner med andre verktøy som Dear ImGui og Wayland.
Strava, en løpeapp, har opplevd en årlig økning på 20 % i brukere, noe som gjenspeiler en bredere trend der folk migrerer fra store sosiale medieplattformer til nisjehobbyapper.
Apper som Strava, Goodreads og Letterboxd blir nye sosiale nettverk, og tilbyr fokuserte og siviliserte samfunnsopplevelser, som brukerne finner mer foretrukket enn de ofte giftige miljøene på større plattformer.
Dette skiftet påvirker datingapper, med Match Group (eier av Tinder) som ser en nedgang i aksjeverdi og brukertall, ettersom folk i økende grad finner forbindelser gjennom hobbyfokuserte apper.
Diskusjonen dreier seg om hvorvidt hobbyapper blir de nye sosiale nettverkene, med brukere som debatterer fordelene og ulempene ved stedsbaserte funksjoner og personvernproblemer.
Eksempler som Reddits stedsbaserte subreddits og Stravas Flyby-funksjon fremhever potensialet for lokal samfunnsbygging, men reiser også betydelige personvernproblemer.
Diskusjonen berører de bredere implikasjonene av sosiale interaksjoner tilrettelagt av hobbyapper, inkludert potensialet for sunnere relasjoner og samfunnsengasjement sammenlignet med tradisjonelle sosiale medieplattformer.
En teknologientusiast bygde en dedikert LLM (Large Language Model) server ved å bruke 8x RTX 3090 GPUer, totalt 192GB VRAM, for å kjøre Metas Llamma-3.1 405B.
Oppsettet inkluderer et Asrock Rack ROMED8-2T hovedkort, AMD Epyc Milan 7713 CPU, 512GB DDR4-minne og tre 1600-watts strømforsyninger, noe som fremhever viktigheten av maskinvarevalg for AI-prosjekter.
Fremtidige blogginnlegg vil dekke utfordringer med systemmontering, PCIe-tilkoblinger, NVLink-hastigheter og benchmarking av inferensmotorer, og gi verdifull innsikt for de som er interessert i å bygge høyytelses AI-systemer.
Et 192GB VRAM AI-oppsett ble bygget i en kjeller for å forbedre databeskyttelse og ytelse sammenlignet med plattformer som ChatGPT.
Oppsettet bruker avanserte teknikker som tensorparallellisme, batchinferenz og syntetisk datagenerering.
Skaperen utvikler en modell fra bunnen av, vurderer å gi ut en veiledning, og planlegger å blogge om funnene sine, og inviterer til spørsmål og emneforslag.
Appalachian Trail Conservancy (ATC) har digitalisert og arkivert bilder av turgåere tatt ved deres hovedkvarter, takket være et stipend fra Quimby Family Foundation og frivillige.
Arkivet inkluderer over 12 779 bilder av mer enn 18 000 turgåere, skannet mellom januar og april 2009, og kan søkes etter ulike kriterier som dato og stinavn.
Digitale bilder er også tilgjengelige på A.T. Museum i Pennsylvania's Pine Grove Furnace State Park, som åpnet i 2010.
Appalachian Trail Hiker Photo Archive (athikerpictures.org) har blitt et betydelig arkiv, som bevarer bilder av over 18 000 turgåere skannet mellom januar og april 2009.
Arkivet har vekket følelsesmessige reaksjoner, med brukere som finner bilder av venner og kjære, noen av dem har gått bort, noe som fremhever den personlige og historiske verdien av samlingen.
Prosjektet har inspirert mange, inkludert de som har vandret stien og de som ønsker å gjøre det, ved å gi en visuell forbindelse til stiens samfunn og historie.
Romanene til Iain M. Banks om Kulturen presenterer en utopisk fremtid som blander anarkisme og sosialisme, hvor innbyggerne nyter radikal frihet under overmenneskelige systemer for planlegging og produksjon.
Culture-serien er kjent for sine tiltalende karakterer, varme og humor, noe som skiller den fra annen storslått science fiction.
Anbefalt startpunkt er "Player of Games," med videre utforskning av titler som "Matter" og "Surface Detail," og til slutt "A Few Notes on the Culture" for detaljert verdensbygging.
Fans av Iain M. Banks' Culture-serie diskuterer de filosofiske og praktiske implikasjonene av avansert AI på menneskelig frihet og mening.
Enkelte lesere ser på mennesker i Kulturen som kjæledyr for AI-sinn, uten ekte handlekraft, mens andre setter pris på de utopiske aspektene ved serien.
Serien fremkaller debatt om hvorvidt Kulturen representerer en utopi eller en dystopi, og fremhever det komplekse forholdet mellom mennesker og AI.
Diskusjonen dreier seg om spomenik-monumenter, deres historiske betydning og moderne synspunkter, inkludert ressurser som Spomenik-databasen og relaterte filmer.
Brukere diskuterer etikken ved å skate på disse monumentene og sammenligner den abstrakte naturen til spomenik-kunst med tradisjonelle minnesmerker.
Diskusjonen tar også opp de politiske undertonene og den historiske nøyaktigheten i den opprinnelige artikkelen, med noen brukere som uttrykker bekymring.
Home server racks blir stadig mer populære, men deres plassering og størrelse kan forårsake problemer, slik en bruker opplevde med et stort AV-rack i kjelleren sin.
DIY-løsninger som IKEA Lack Rack og alternativer som militære overskuddshyller ble diskutert, med noen brukere som anbefalte brukte hyller for å spare kostnader.
Diskusjonen tok også opp støy- og praktiske bekymringer ved å ha serverstativer i hjemmemiljøer.
En bruker opprettet en bot som kunne utlede stemningen i en samtale og bestemme om den skulle engasjere seg, noe som utløste en diskusjon om oppførselen og begrensningene til store språkmodeller (LLM-er).
Brukere bemerket at LLM-er kan opprettholde meningsløse samtaler lenger enn mennesker, noe som fremhever potensielle bruksområder i kundeservice og utfordringer med å skille mellom menneskelige og bot-interaksjoner.
Diskusjonen dekket også de tekniske aspektene ved LLM-er, deres opplæring, og de etiske implikasjonene ved å implementere slik teknologi.
Argumentet understreker viktigheten av å ansette junioringeniører for å fremme en kultur for undervisning og læring, som driver innovasjon.
Juniorer oppmuntrer til kunnskapsdeling og utfordrer antakelser fra seniorer, noe som fører til gjennombrudd og nye perspektiver, slik innovasjoner som Twitter og Firefox viser.
Et balansert team av juniorer og seniorer fremmer psykologisk trygghet, reduserer utbrenthet og ligner et høytytende forskningslaboratorium, som driver kontinuerlig forbedring og innovasjon.
Bedrifter drar nytte av å ansette juniorutviklere da det fremmer en kultur for undervisning, samarbeid og kontinuerlig læring.
Å oppmuntre juniorer til å stille spørsmål under kodegjennomganger hjelper seniorutviklere med å forstå koden sin bedre og vurdere kanttilfeller, noe som forbedrer teamlæring og produktkvalitet.
Selv om noen hevder at små pull requests (PR-er) og hyppige gjennomganger kan hindre designdiskusjoner, er det avgjørende for et vellykket utviklingsteam å balansere junior- og seniortalent med fokus på kommunikasjon og et støttende miljø.
Google har skrevet om fastvaren for beskyttede virtuelle maskiner i sitt Android Virtualization Framework ved å bruke Rust, og understreker sikkerhetsfordelene det har over C og C++.
Android-ingeniørene Ivan Lozano og Dominik Maier fremhevet Rusts evne til å redusere sårbarheter knyttet til minnesikkerhet, til tross for dens bratte læringskurve og noe motstand fra utviklere.
Den amerikanske regjeringen og teknologiselskaper støtter dette skiftet, med Google som hevder økt produktivitet blant Rust-utviklere og utvider bruken av Rust på tvers av sine plattformer.
Google hevder at overgangen fra C/C++ til Rust i firmwareutvikling er enkel, men utviklere påpeker flere utfordringer, inkludert lange kompileringstider og umodne RTOS (Real-Time Operating System) alternativer.
Til tross for disse problemene gjør Rusts sikkerhetsfordeler, som minnesikkerhet og samtidighet, det til et attraktivt alternativ for mange utviklere.
Debatten om hvorvidt man skal bytte fra C/C++ til Rust fortsetter, med noen utviklere som verdsetter Rusts produktivitets- og sikkerhetsforbedringer, mens andre foretrekker kjennskapen og stabiliteten til C/C++.
LuaJIT legger til full tolk og backend-støtte for RISC-V 64-arkitektur på Linux, inkludert ulike utvidelser og ABI (Application Binary Interface) støtte.
Patchsettet, bidratt av infiWang, inkluderer 21 commits som dekker et bredt spekter av funksjonaliteter som registerdefinisjoner, JIT (Just-In-Time) kompilatorhooks og disassemblerstøtte.
Denne oppdateringen er betydelig da den forbedrer LuaJITs kompatibilitet med RISC-V-arkitekturen, et voksende åpen kildekode maskinvare instruksjonssett, noe som gjør det mer allsidig for utviklere og forskere.