«Hva jobber du med?» er en diskusjonstråd der brukere deler personlige prosjekter og ideer, med fokus på ikke-kommersielle bestrebelser drevet av personlig interesse.
Merkbare prosjekter inkluderer en forelder som utvikler en fargeleggingsbok-nettside for barnet sitt, en bruker som lager en språklæringsapp, og en annen som jobber med en personlig digital mentor.
Tråden fremmer et fellesskap av kreativitet og innovasjon, og oppmuntrer brukere til å dele og diskutere sine unike prosjekter.
NotebookLlama er en åpen kildekodeguide for å konvertere PDF-er til podkaster ved hjelp av store språkmodeller (LLMs) og tekst-til-tale (TTS) modeller.
Guiden gir trinnvise opplæringsprogrammer, inkludert forhåndsbehandling av PDF-er, skriving av transkripsjoner, legge til drama, og generere lyd ved hjelp av spesifikke Llama- og TTS-modeller.
Det oppmuntrer til eksperimentering med modeller og foreslår potensielle forbedringer, som forbedrede TTS-modeller og LLM-debatter, samtidig som det krever en GPU-server eller API for Llama-modeller.
NotebookLlama presenteres som en åpen kildekode-versjon av NotebookLM, men mangler en lisensfil, noe som begrenser bruken til kun referanseformål.
Prosjektet fungerer som et bevis på konsept med dokumenterte metoder i stedet for et fullt funksjonelt verktøy, noe som vekker bekymringer om villedende påstander om åpen kildekode.
Googles NotebookLM-podcaster, som antas å bruke avanserte tekst-til-tale (TTS) modeller, anses som innovative for ikke-tekniske brukere, selv om de høye kostnadene for TTS API-er og maskinvarekravene for open-source-modeller utgjør utfordringer.
Apple har introdusert en ny iMac med M4-brikken og Apple Intelligence, som tilbyr forbedret ytelse og livlige fargealternativer. - Nøkkelfunksjoner inkluderer en 24-tommers 4.5K Retina-skjerm, et 12MP Center Stage-kamera og Thunderbolt 4-tilkobling, med M4-brikken som gir betydelig raskere produktivitet og ytelse sammenlignet med M1. - Apple Intelligence legger til systemomfattende skriveverktøy og en redesignet Siri, som forbedrer brukeropplevelsen og personvernet, med forhåndsbestillinger som starter på $1,299 og tilgjengelighet fra 8. november.
Den nye iMac med M4-funksjoner inkluderer USB-C-porter, 16 GB base-RAM og en 24-tommers skjerm, noe som har utløst diskusjoner om dens fordeler og ulemper. Brukere setter pris på dens enkelhet og estetikk, noe som gjør den ideell for familier og bedrifter, men kritiserer dens manglende oppgraderbarhet og manglende evne til å fungere som en skjerm når den blir foreldet. Designet, spesielt haken, er omdiskutert, med noen brukere som ønsker en større skjerm eller mer RAM for krevende oppgaver, mens andre foretrekker tilpassbare alternativer som Mac Mini eller Mac Studio for profesjonell bruk.
Innlegget understreker viktigheten av å skrive kode som er lett å slette fremfor å utvide, og fremhever betydningen av engangsprogramvare for å redusere vedlikeholdskostnader. Det foreslår strategier som å unngå avhengigheter, bruke enkle API-er, isolere deler som er utsatt for endringer, og bruke funksjonsflagg for å lette eksperimentering uten omdistribuering. Tilnærmingen inkluderer først å kopiere og lime inn kode for å forstå bruken, deretter refaktorere, og planlegge å forkaste noe kode som en del av utviklingsprosessen.
Legg vekt på å skrive kode som er lett å slette i stedet for å utvide, med fokus på å skille forretningslogikk fra implementering. Unngå unødvendige abstraksjoner og for tidlig optimalisering for å opprettholde enkelhet og robusthet i koden. Prioriter lesbarhet og vedlikeholdbarhet, og bruk tester for å håndtere endringer trygt og effektivt.
ATL er et nytt kompatibilitetslag designet for å kjøre Android-applikasjoner på Linux, på samme måte som Wine/Proton fungerer for Windows-applikasjoner.
Til forskjell fra Waydroid, krever ikke ATL spesifikke kjernemoduler, noe som kan forenkle bruken på Linux-systemer.
ATL presenterer en unik metode for å kjøre Android-apper, noe som potensielt kan være til fordel for Linux-telefoner ved å unngå behovet for å kjøre et komplett Android-system i et vindu.
HTTP 418 "I'm a teapot" statuskoden er en humoristisk feilkode som indikerer at en server nekter å brygge kaffe fordi den er en tekanne. Denne statuskoden stammer fra en aprilspøk i 1998 og brukes av og til av nettsteder for å avvise spesifikke forespørsler. En kombinert kaffe/tekanne som er tom for kaffe, bør returnere en 503 statuskode, som indikerer en tjeneste utilgjengelig feil, i stedet for 418.
En utvikler bruker HTTP-statuskoden 418 "I'm a teapot" for å håndtere illegitime botforespørsler, noe som forenkler loggfiltrering. - Opprinnelig en spøk fra en April Fools' RFC (Request for Comments), brukes denne koden humoristisk i produksjon, selv om det kan føre til problemer hvis den ikke brukes riktig. - Diskusjonen reflekterer varierende meninger om bruk av humoristiske koder, og understreker balansen mellom kreativitet og profesjonalitet i ingeniørfaget.
Teksten skisserer historien til telefonkiosker, fra å bli administrert av telefonselskaper til introduksjonen av Customer-Owned Coin-Operated Telephones (COCOTs) på 1970-tallet.
Den fremhever økningen av telefonkiosk-svindel på 1990-tallet, som ETS Payphones Ponzi-ordningen, som falskt lovet investorer faste månedlige avkastninger.
Etter hvert som mobiltelefoner ble mer populære, gikk mynttelefonindustrien tilbake, noe som førte til kollapsen av mange ordninger, med Pantheon Holdings som senere tilpasset svindelmodellen til internettkiosker på 2000-tallet.
Diskusjonen fremhever salgsautomater og telefonautomater som potensielle kilder til passiv inntekt, med referanse til Warren Buffetts vellykkede flipperspillvirksomhet.
Utfordringer i salgsautomatvirksomheter, som territoriale konflikter og risiko for hvitvasking av penger, blir utforsket.
Diskusjonen inkluderer debatter om passive inntekters samfunnsmessige implikasjoner og personlige anekdoter om mislykkede foretak, sammen med diskusjoner om pensjonering og økonomisk uavhengighet.
Gotisk arkitektur, opprinnelig designet for å være himmelsk, er nå ofte assosiert med skummelhet på grunn av dens hyppige bruk i skrekkmedier. Den oppsto på 1100-tallet og kjennetegnes av spisse buer, flygende støttemurer og høye spir, som opprinnelig symboliserte det overmenneskelige, men senere ble sett på som kaotisk under renessansen. Den gotiske gjenoppblomstringen på 1700-tallet, påvirket av Horace Walpole og Edmund Burke, befestet dens uhyggelige rykte, og i dag bruker filmskapere dens elementer for å forsterke temaer av terror.
Gotisk arkitektur er knyttet til skummelhet på grunn av dens hyppige bruk i gotisk fiksjon og skrekkfilmer, samt dens utsmykkede, spisse stil og religiøse assosiasjoner.
I den forgylte tidsalderen ble nygotiske herskapshus bygget av velstående amerikanere forlatt, noe som forsterket deres uhyggelige tiltrekning og bidro til deres skumle rykte.
Fremstillingen av forlatte mentalsykehus i skrekkmedier befestet ytterligere den gotiske stilens tilknytning til skrekk og det overnaturlige.
Mill er et raskt og skalerbart byggverktøy for Java, Scala og Kotlin, designet for å overgå tradisjonelle JVM (Java Virtual Machine) byggverktøy som Maven og Gradle.
Den har et typet konfigurasjonsspråk og en uforanderlig oppgavegraf, som bidrar til rene og forståelige bygg, og automatisk mellomlagrer og parallelliserer oppgaver for forbedret hastighet.
Mill støtter et bredt spekter av prosjekter, fra små til store monorepos, og integreres godt med IDEer (Integrated Development Environments), noe som gjør det egnet for virkelige applikasjoner.
Mill er et raskt byggverktøy for Java og Scala, som tilbyr et alternativ til populære verktøy som Gradle og Maven, med fokus på hastighet og reduksjon av byggekompleksitet. Det bruker Scala for konfigurasjon, noe som kan være en utfordring for Java-utviklere som ikke er kjent med Scala, og noen brukere føler at Java-støtten er utilstrekkelig. Mill er drevet av fellesskapet, med pågående utvikling og et belønningsprogram for å oppmuntre til bidrag, selv om noen utviklere er nølende på grunn av behovet for å lære Scala og dets domene-spesifikke språk (DSL).
Forskningsfartøyet til den amerikanske marinen, R/P FLIP, kjent for sin evne til å snu vertikalt, var planlagt for skroting i Mexico i august 2023. DEEP, et undervannsdesignfirma, kjøpte og transporterte FLIP til Frankrike for en 12 til 18 måneders ombygging, med mål om å bruke det til havforskning og undervannshabitatprosjekter. Fartøyets gjenoppliving har skapt begeistring i det vitenskapelige miljøet, med potensial for nye oppdagelser innen havvitenskap.
RP FLIP, et særegent forskningsfartøy som kan vippe 90 grader for vitenskapelige formål, har blitt reddet fra utrangering av havutforskningsorganisasjonen DEEP.
DEEP har til hensikt å modernisere RP FLIP og integrere den i sin forskningsflåte, med en planlagt ombygging på 12 til 18 måneder i Frankrike.
Innlegget berører også nedgangen til A380-flyet, noe som gjenspeiler et skifte i luftfarten mot mindre, mer effektive fly.
Cr.yp.to-bloggen kritiserer Meredith Whittakers NDSS 2024-foredrag, som knytter liberaliseringen av kryptering i 1999 til økt bedriftsovervåking, ved å undersøke historiske bevis.
Bloggen hevder at internett-handel og bedriftsdatabaser var i vekst før 1999, og utfordrer påstanden om at kryptografiske eksportkontroller alene var ansvarlige for overvåkingsproblemer.
Det understreker viktigheten av å aktivt motsette seg masseovervåkning og stiller spørsmål ved forestillingen om at innsats mot én form for overvåkning iboende støtter en annen.
1990-tallet opplevde en avveining mellom personvern og sikkerhet, med metadata fra nettverksforbindelser som utgjorde en betydelig trussel mot personvernet.
Transparent HTTP-caching, som en gang var gunstig for personvern, er nå mindre gjennomførbart på grunn av den utbredte bruken av TLS (Transport Layer Security).
Personvern har ikke holdt tritt med sikkerhetsfremskritt, ettersom bedrifter og myndigheter prioriterer sine interesser, noe som fører til betydelige datalekkasjer og svekkelse av personvernet.
Å sette forventninger for programvareingeniører er komplekst på grunn av ulike selskapsbehov, strukturer og kulturer, noe som krever at ledere tilpasser disse med nye teammedlemmer. Konseptet med "10x-ingeniører" er ofte misvisende, da høy produksjon kan påvirke teammoral og kodekvalitet negativt. En god ingeniør defineres av deres evne til konsekvent å levere kvalitetsløsninger, kommunisere effektivt, forstå prosesser og tilpasse seg organisasjonsnormer, samtidig som de har en veksttankegang og er en lagspiller.
Programvareingeniører står ofte overfor utfordringer når forretningsendringer fører til dårlige implementeringer, noe som resulterer i problemer som sikkerhetssårbarheter som de kan bli klandret for.
Det pågår en debatt om hvorvidt ingeniører juridisk sett bør eie koden sin for å forhindre slike problemer, og hva som definerer en "god" ingeniør, med ulike synspunkter på viktigheten av teamarbeid versus individuelle ferdigheter.
Begrepet "10x-ingeniør," som er betydelig mer produktiv enn jevnaldrende, er kontroversielt, med diskusjoner om dets potensielle fordeler og ulemper, og understreker behovet for å balansere tekniske ferdigheter med forretningsforståelse.
Internett står overfor utfordringer på mobile plattformer på grunn av tung avhengighet av JavaScript og plattformkontroll av store selskaper som Apple og Google. Til tross for sin åpne og bærbare natur, mister internett konkurranseevne på mobile enheter, hvor mesteparten av ny bruk skjer, på grunn av ytelsesproblemer. For å forbedre internettets fremtid bør utviklere prioritere ytelse, redusere JavaScript-oppblåsthet og ta i bruk effektive rammeverk, med vekt på samarbeid og strategiske forbedringer.
Weben blir ofte kritisert for å være en suboptimal plattform for applikasjoner, med utviklere som foretrekker native utviklingsverktøy som QT og Android Studio fremfor JavaScript-rammeverk som Angular og React.
Selv om programvare som en tjeneste (SaaS) er populært, har den tradisjonelle modellen med å selge evigvarende lisenser vært historisk vellykket, noe som fremhever en preferanse for eierskap fremfor leie.
Debatten fortsetter om hvorvidt nettet bør fortsette å utvikle seg som en app-plattform eller gå tilbake til sitt opprinnelige formål som et medium for statisk informasjon, gitt dets begrensninger i app-funksjonalitet på grunn av nettleserbegrensninger.