Visual Basic 6 for Avalonia er en C#-gjenskapelse av det klassiske Visual Basic 6 Integrerte Utviklingsmiljøet (IDE) ved bruk av Avalonia, ment som et morsomt, ikke-kommersielt prosjekt. Prosjektet inkluderer funksjoner som en visuell designer, kompatibilitet med VB6-prosjekt lagring/lasting, og begrenset støtte for VB6-språket. Bygging av skrivebordsversjonen krever vanligvis .NET 9.0, men .NET 8.0 kan brukes med modifikasjoner; kompilering gjøres ved hjelp av dotnet build, og publisering med dotnet publish for både IDE og runtime.
Et Visual Basic 6 Integrated Development Environment (IDE) har blitt gjenskapt ved hjelp av C# og er tilgjengelig på GitHub, noe som skaper nostalgi blant utviklere som startet med VB6.
Prosjektet benytter Avalonia, et plattformuavhengig UI-rammeverk, og støtter grunnleggende VB6-funksjoner, selv om det fortsatt er under utvikling.
Initiativet har mottatt positive tilbakemeldinger, noe som har vekket interesse for videre utvikling og diskusjoner om utviklingen av grafiske brukergrensesnitt (GUI) verktøysett og enkelheten til VB6 sammenlignet med moderne verktøy.
Europeere bruker til sammen 575 millioner timer hvert år på å samhandle med informasjonskapsel-samtykkebannere, et krav i EU-direktiv 2002/58, som har som mål å beskytte brukernes personvern. Den økonomiske innvirkningen av denne tidsbruken er betydelig, og koster €14,375 milliarder årlig, tilsvarende 0,10 % av EUs BNP, og representerer et produktivitetstap tilsvarende 287 500 heltidsjobber. Det er en oppfordring til en snarlig revisjon av direktivet for å lette de økonomiske og produktivitetsmessige byrdene, spesielt for små og mellomstore bedrifter.
Den europeiske "cookie-loven" krever informert samtykke for sporing, men spesifiserer ikke bruk av cookie-bannere; selskaper velger bannere for å overholde.
Et vanlig problem er at selskaper feilaktig implementerer samtykke ved å sette sporingskapsler som standard og gi bannere uten en klar avvisningsmulighet, noe som ikke er i samsvar.
Lovens hensikt er å beskytte forbrukerrettigheter, men selskaper driver ofte med "ondsinnet etterlevelse" for å frustrere brukere, noe som antyder strengere håndheving og potensielle nettleserbaserte samtykkeinnstillinger som løsninger.
Relativty er et åpen kildekode virtual reality (VR) headset utviklet av tenåringene Maxim Perumal og Gabriel Combe, designet som et gjør-det-selv-prosjekt snarere enn et forbrukerprodukt, og koster omtrent $200. Headsettet støtter SteamVR-spill og har eksperimentell posisjonsskala ved bruk av hvilket som helst kamera, med et hovedkort basert på Atmel SAM3X8E ARM Cortex-M3-prosessoren. Skaperne lanserer et nytt selskap, Unai, for å utvikle et frittstående VR-headset, og de ansetter for tiden, med mer informasjon tilgjengelig på deres nettside.
Relativty er et åpen kildekode VR-headset til $200 med 3DoF (tre frihetsgrader) sporing, lik eldre modeller som Oculus Go, men mangler den mer oppslukende 6DoF (seks frihetsgrader) sporing.- HadesVR er et 6DoF åpen kildekode-prosjekt utviklet fra Relativty, som tilbyr forbedret innlevelse og redusert bevegelsessyke sammenlignet med 3DoF-systemer.- Personvernproblemer med Metas Quest-headset får noen brukere til å vurdere alternativer, og det er potensial for utdanningsprosjekter ved bruk av Relativty til tross for dets begrensninger.
Apples iOS 18 introduserer en "inaktivitetsomstart"-funksjon som automatisk starter iPhones på nytt hvis de forblir ulåst i 72 timer, og forbedrer sikkerheten ved å sikre krypteringsnøkler i den sikre enclave-brikken.
Dette funksjonen øker databeskyttelsen mot tyveri og utdaterte rettsmedisinske verktøy, men gir utfordringer for rettshåndhevelse ved datauttrekking fra enheter.
Datasikkerhetsforskere og selskaper som Magnet Forensics har bekreftet funksjonen, og fremhever den pågående spenningen mellom Apples sikkerhetstiltak og rettshåndhevelses behov for tilgang til data.
Apples nye sikkerhetsfunksjon starter automatisk iPhones på nytt etter 72 timers inaktivitet, med mål om å opprettholde sikkerheten ved å fjerne potensielle malware eller feil. Denne funksjonen ligner på sikkerhetsprotokollene til betalingsterminaler, som starter på nytt hver 24. time for å sikre en sikker tilstand. Mens noen brukere uttrykker bekymring for potensielle tilkoblingsforstyrrelser, blir funksjonen generelt sett på som et positivt skritt mot forbedret sikkerhet, med forslag om å gjøre omstartintervallet konfigurerbart.
Thomas E. Kurtz, medoppfinner av programmeringsspråket BASIC, gikk bort 12. november 2024, og etterlot seg en betydelig arv innen databehandling.
Kurtz spilte en avgjørende rolle i utviklingen av Dartmouth Timesharing System, som muliggjorde bred tilgang til BASIC og påvirket generasjoner av databehandling og programvareutvikling.
Han hadde lederroller ved Dartmouth, bidro til BASIC-standarder, pensjonerte seg i 1993, og ble hedret som Fellow av Association for Computing Machinery (ACM) i 1994.
Thomas E. Kurtz, medskaper av programmeringsspråket BASIC, har gått bort, noe som har fått mange til å dele minner og takknemlighet for hans bidrag. BASIC spilte en avgjørende rolle i å demokratisere databehandling, gjøre programmering tilgjengelig for ikke-eksperter og inspirere en generasjon av programmerere. Kurtz sitt arbeid ved Dartmouth, sammen med John Kemeny, var betydelig i utviklingen av tidsdelingssystemer og utdanningsdatabehandling, og etterlot en varig innvirkning på teknologibransjen.
Seer er et grafisk brukergrensesnitt (GUI) frontend for GNU Debugger (gdb) på Linux, designet for å forbedre brukeropplevelsen med et enkelt grensesnitt. Utviklet av Ernie Pasveer, krever Seer Linux, C++17, gdb med "mi" tolk, CMake 3.1.0+ og QT6, og det støtter ikke lenger Qt5 utover versjon 2.3. Nøkkelfunksjoner inkluderer kildefilhåndtering, variabelsporing og breakpoint-håndtering, med støtte og detaljerte instruksjoner tilgjengelig på GitHub eller via e-post.
Seer er et grafisk brukergrensesnitt (GUI) for GNU Debugger (GDB) på Linux, men brukere rapporterer problemer som ikke-funksjonelle skrifttypeendringer og feil ved variabelhovering.
Til tross for sine nåværende mangler, har Seer potensial hvis det videreutvikles, med brukere som sammenligner det med andre verktøy som Gede, som er kjent for sin enkelhet og pålitelighet.
Diskusjoner fremhever ulike feilsøkingspreferanser, inkludert GDBs innebygde tekstbrukergrensesnitt (TUI), Neovim, gdb-dashboard og DDD, med noen brukere som foretrekker logging fremfor feilsøkere for komplekse scenarier.