Forfatteren deler sine erfaringer med Twitter og Elon Musks nedleggelse av tredjepartsapper, og belyser hvordan dette påvirker samfunnet.
Ved et uhell ble de med i Mastodon, en unik tjeneste kalt omg.lol, som tilbyr ulike funksjoner som videresending av e-post, oppretting av nettsider, bloggplattform, pastebin og bildehosting.
Forfatteren setter pris på fellesskapsfølelsen og det aktive engasjementet til grunnleggeren, Adam Newbold, samtidig som han fremmer ideen om å lage personlige nettsteder. Sammendraget avsluttes med en omtale av Twitterrific-appens bidrag til Twitters maskot, den blå fuglen.
Omg.lol blir stadig mer populært som nettsamfunn, men det er bekymring knyttet til personvernerklæringen og overholdelse av europeisk personvernlovgivning.
Samtalen berører ulike temaer, blant annet nedgangen i kreative nettsamfunn, den endrede oppfatningen av ytringsfrihet og viktigheten av å arkivere innhold på nettet.
Diskusjonene dreier seg også om utfordringene med desentraliserte plattformer som Mastodon, fremtiden for sosiale medier som Twitter og virkningen av PHP-skaperen Taylor Otwell. I tillegg diskuteres lagring av medier i delte lagringssystemer og prisnivået på VPS-abonnementer for webhotell.
Forfatteren er frustrert over en nylig endring i Emacs master-grenen som har hatt en negativ innvirkning på brukeropplevelsen.
De kritiserer Emacs-vedlikeholderne for å ha akseptert endringen til tross for innvendinger fra brukere og utviklere.
Forfatteren har laget sin egen forgrening av Emacs, kalt "main"-grenen, der de har reversert den problematiske endringen og gjort sine egne forbedringer. De oppfordrer andre til å bli med og bidra til deres gren.
I Emacs-miljøet pågår det for tiden en debatt om en ny programvareendring som noen brukere mener forstyrrer arbeidsflyten og er inkompatibel med tidligere versjoner.
Brukerne diskuterer om standardatferden skal reverseres eller om den nye atferden skal være valgfri for brukerne.
Diskusjonene tar for seg utviklingsprosessen, verdien av tilbakemeldinger fra brukerne og oppførselen til enkelte personer, med forslag om å forke programvaren eller finne et kompromiss for å løse problemene.
Forfatteren har gitt ut en ny bok om kodegenerering for CP/M på Z80-prosessoren, med fokus på synlighetsproblemer.
Det er et forslag om å lage en bok om Forth og utforske bruken av Mastodon for økt synlighet.
Diskusjonene dreier seg om retrodatabehandling, programmeringsspråk og kompilatorkonstruksjon, noe som krever forkunnskaper i kompilatorkonstruksjon og kjennskap til prosedyre- og assembleringsspråk.
Boken fremhever enkelheten og overførbarheten av kunnskap i eldre datasystemer, samtidig som den anerkjenner kompleksiteten i moderne kompilatorer.
Oppsummeringen dekker ulike temaer, blant annet begrensninger og forbedringsbehov for talegjenkjenningssystemer, utfordringer med strømming av inndata og skepsis til AI-teknologi og villedende markedsføring.
Den diskuterer betydningen av villedende praksis, Potemkin-landsbyer og prinsipal-agent-problemet.
Brukere i kommentarfeltet uttrykker skepsis til Google Gemini og diskuterer koblingen mellom markedsføringspåstander og faktisk produktverdi. Et selskap ved navn Greg nevnes, sammen med en diskusjon om ektheten av en live-demo.
Mistral AI, en oppstartsbedrift basert i Paris, har sikret seg en investering på 450 millioner euro, noe som øker verdivurderingen til 2 milliarder dollar.
Blant investeringslederne finner vi Andreessen Horowitz, Nvidia Corp og Salesforce, noe som indikerer potensialet i Mistral AI.
Mistral AIs flaggskipprodukt, Mistral 7B, er en avansert språkmodell som er kjent for sin effektivitet og tilpasningsevne.
Den franske oppstartsbedriften Mistral AI har nådd en verdivurdering på 2 milliarder dollar og får oppmerksomhet for sine AI-modeller.
AI-modeller med åpen kildekode på GPT-4-nivå forventes snart å bli tilgjengelige, men det er grunn til bekymring for mangelen på ulike datasett for trening av disse modellene.
Diskusjonene dekker en rekke temaer, blant annet potensiell automatisering av jobber, muligheter for kostnadsreduksjon, ulike AI-modeller og verktøy for kodingsassistanse, Mistral AIs beslutning om å åpne kildekoden for modellen sin, og debatter rundt verdsetting og potensiell offentlig støtte.
Artikkelen er en samling diskusjoner og anbefalinger om ressurser for brukergrensesnittdesign, inkludert bøker, kurs og nettsteder.
Blant temaene som diskuteres, er verdien av whitespace i design, hvor effektivt det er å lese bøker for å tilegne seg designkompetanse, og designernes rolle og kompetanse i teknologibedrifter.
Artikkelen understreker viktigheten av praktisk anvendelse og øvelse for å tilegne seg designferdigheter, og nevner både betalte og gratis ressurser for å lære seg brukergrensesnittdesign.
AST-grep er et kommandolinjeverktøy som gjør det mulig å søke i kodestrukturer, linting og omskriving ved hjelp av abstrakte syntakstrær (AST).
Den fungerer på samme måte som grep, men i stedet for å finne tekst, finner den AST-noder.
Brukerne kan skrive kodelignende mønstre for å matche kode med samme syntaktiske struktur.
AST-grep tilbyr avansert kodemanipulering, intuitiv mønstertilpasning og et jQuery-lignende API for AST-traversering.
Det kan installeres via pakkeadministratorer eller bygges fra kildekode.
Verktøyet har som mål å forenkle AST-programmering og er spesielt nyttig for forfattere av open source-bibliotek, tekniske ledere og sikkerhetsforskere.
Ast-grep, grep-ast og syntax-searcher fremheves som effektive verktøy for søk etter kodestrukturer, linting og omskriving, og tilbyr funksjonalitet for å finne og vise kodematcher.
Det uttrykkes bekymring for dokumentasjonen og kompleksiteten i disse verktøyene, og det pekes på områder som kan forbedres.
Andre verktøy som semgrep, Conscat og OpenRewrite nevnes som alternativer for refaktorering av kode og identifisering av semantisk likhet, noe som utvider utvalget av tilgjengelige verktøy for utviklere.
Begrensningene ved språkmodellering og utfordringene ved å bestemme semantisk ekvivalens erkjennes, noe som understreker kompleksiteten i disse oppgavene.
Potensielle utvidelser og forbedringer av disse verktøyene diskuteres, noe som viser et engasjement for kontinuerlig utvikling og innovasjon innen kodeanalyse og -forbedring.
En Linux-skadelig programvare ved navn Krasue har i hemmelighet infisert thailandske teleselskaper i to år uten å bli oppdaget.
Krasue er en trojansk fjerntilgangstrojaner som gjør det mulig for angripere å fjernstyre målrettede nettverk.
Krasue bruker ulike rootkits for å skjule sine aktiviteter, kamuflerer "alive pings" som RTSP-meldinger og inneholder et rootkit som fanger opp kill()-syscall for å overleve forsøk på nedleggelse. Mulige installasjonsvektorer inkluderer utnyttelse av sårbarheter, tyveri av legitimasjon eller trojanske programvareoppdateringer.
I samtalen diskuteres ulike temaer knyttet til Linux-sikkerhet, blant annet oppdagelsen av Krasue rootkit og bekymringer om sårbarheten til Linux-systemer.
Den undersøker effektiviteten til antivirusprogramvare og behovet for forbedrede sikkerhetstiltak på Linux-skrivebord.
Samtalen tar også for seg den potensielle implementeringen av et kjøretidstillatelsessystem i Linux og sammenligner sikkerhetsfunksjonene i Linux med andre operativsystemer.
Forfatteren hadde problemer med å finne lenker til RSS-feeder på ulike nettsteder.
Mange nettsteder manglet denne funksjonen, noe som hindrer tilgjengelighet på nettet.
Forfatteren oppfordrer nettstedseiere til å inkludere RSS-lenker for å støtte RSS og forbedre tilgjengeligheten på nettet. De foreslår å bruke standard lenke- og RSS-metoder for automatisk gjenkjenning for å gjøre det enklere for nettlesere og programvare å finne et nettsteds RSS-feed. Forfatteren anbefaler også å inkludere flere lenkekoder for flere feeder og understreker betydningen av å vise en gjenkjennelig RSS-knapp.
Ansatte som logger av på slutten av arbeidsdagen, er 20 % mer produktive enn de som fortsetter å jobbe etter arbeidstid, ifølge en undersøkelse gjennomført av Slacks Workforce Index.
Å ta pauser i løpet av arbeidsdagen er avgjørende for produktiviteten og trivselen, men likevel tar halvparten av de som jobber ved skrivebordet, sjelden eller aldri pauser.
Studien viser at rundt fire timer med fokusert arbeidstid er ideelt, og at det å bruke mer enn to timer på møter anses som overdrevent. I tillegg er sen ettermiddag (kl. 15-18) den minst produktive arbeidstiden.
Artikkelen undersøker sammenhengen mellom arbeid etter arbeidstid og produktivitet, og vektlegger betydningen av pålitelige resultater til rett tid fremfor antall arbeidstimer.
Den belyser de negative effektene av å jobbe overtid på helse og velvære, og bruker Amazons kultur og urealistiske forventninger til arbeid etter arbeidstid som eksempel.
Debatten tar også for seg hvordan tretthet påvirker produktiviteten, og diskuterer ulike programmer for å lage CV-er. Alt i alt går debatten inn på kompleksiteten i produktivitet og viktigheten av balanse mellom jobb og fritid.
Sammendraget diskuterer diskusjoner og forumtråder om det ikoniske spillet DOOM og dets innvirkning på spillindustrien.
Den dekker emner som utviklingsprosessen, prioritering av moro og spilleropplevelse, frigivelsen av kildekoden og DOOMs innflytelse på andre spill.
Diskusjonene tar også for seg AI i spill, monsterkamper, AI-kontrollerte allierte, arven etter DOOM, innvirkningen DOOM har hatt på indiespillindustrien og moddingmiljøet, og teknologiske fremskritt innen spilldesign.
Ratatui er et lettvektsbibliotek i Rust for å lage terminalbrukergrensesnitt (TUI) og er en fork av tui-rs crate for videreutvikling.
Den bruker umiddelbar gjengivelse med mellomliggende buffere og krever initialisering og gjenoppretting av terminalen.
Ratatui støtter flere backends, for eksempel Crossterm, Termion og Termwiz, og tilbyr funksjoner for tegning av brukergrensesnitt, hendelseshåndtering, oppretting av layout, tekststyling og ulike innebygde widgets. Det har et aktivt fellesskap med en Discord-server og en GitHub-arbeidsflyt for bidrag.
Diskusjonen dreier seg om TUI-biblioteker (Text User Interface) som Textual for Python og BubbleTea for Go, og sammenligner dem med Turbo Vision-biblioteket fra 1990-tallet.
Fordelene og begrensningene ved TUI-er undersøkes, med fokus på brukeropplevelse og tilgjengelighet.
Ratatui, et bibliotek for terminalbrukergrensesnitt, får mye skryt, men det mangler for øyeblikket visse funksjoner og hendelsesstøtte.
Amerikanske myndigheter ber om informasjon fra teknologiselskaper om push-varsler for å identifisere spesifikke enheter, noe som fremgår av et rettsdokument og et brev fra senator Ron Wyden.
Apple og Google mottar ulike typer informasjon, inkludert metadata og noen ganger ukryptert innhold, når push-varsler sendes til brukernes telefoner.
Senator Wyden etterlyser åpenhet fra teknologiselskapene når det gjelder statlige overvåkingsforespørsler, og Apple og Google har svart med å oppdatere sin åpenhetsrapportering og forplikter seg til å holde brukerne informert.
I samtalen diskuteres myndighetenes overvåking og personvernhensyn på flere områder, for eksempel overvåking av push-varsler, kryptering, parallellkonstruksjon, ISP-nettverkssniffere og analyse av kunstig intelligens.
Deltakerne uttrykker bekymring for personvern, potensielt maktmisbruk og viktigheten av offentlig bevissthet og rettssikkerhet.
Blant tiltakene som foreslås, er å deaktivere varslinger, bruke krypterte tjenester eller VPN og redusere bruken av forbrukerelektronikk.
RFC 9330 introduserer L4S-arkitekturen, som har som mål å forbedre internettapplikasjoner ved å redusere køforsinkelser og muliggjøre lav ventetid og skalerbar gjennomstrømning.
L4S-arkitekturen foreslår nye mekanismer for overbelastningskontroll som fungerer sammen med eksisterende kontroller og bruker en modifisert versjon av Explicit Congestion Notification (ECN).
Målet er å tilby en internettjeneste av høy kvalitet med forbedret ytelse for interaktive applikasjoner som spill, strømming og videokonferanser.
Arkitekturen kan implementeres trinnvis og er kompatibel med ulike nettverkstyper.
Teksten inneholder diskusjoner om utplasseringshensyn, trafikkovervåking og sikkerhetshensyn.
Den understreker viktigheten av nøyaktig ECN-tilbakemelding og skalerbarhet i algoritmer for overbelastningskontroll.
Dokumentet inneholder referanser til ytterligere ressurser om overbelastningskontroll, nettverksprotokoller og differensierte tjenester.
Internett-tjenesten L4S (Low Latency, Low Loss, and Scalable Throughput) har som mål å redusere latenstiden og forbedre ytelsen for applikasjoner som videosamtaler.
L4S eliminerer oppblåst buffer og forbedrer overbelastningssignaleringen for å redusere forsinkelser og avbrudd i dataoverføringen.
L4S kan implementeres av ulike transportprotokoller, inkludert TCP og QUIC, og har potensial til å forbedre nettverksytelsen når den tas i bruk av Internett-leverandører.
Inerte ingredienser i plantevernmidler, som tidligere har vært ansett som ugiftige, kan være mer skadelige for bier enn antatt, ifølge ny forskning.
I en studie ble honningbier utsatt for et soppdrepende middel som inneholdt både aktive og inerte ingredienser, og det viste seg at hele formuleringen svekket bienes hukommelse, mens de aktive ingrediensene alene ikke gjorde det.
Inerte ingredienser har andre funksjoner og er regulert på en annen måte enn aktive ingredienser, noe som gjør det vanskelig å fastslå hvor giftige de er. Omfattende testing av plantevernmiddelformuleringer er nødvendig for å forstå hvordan de påvirker bienes helse. Endringer i regelverket for plantevernmidler kan bidra til å beskytte biene ved å identifisere inerte ingredienser på etikettene og kreve mer testing av langtidseffekter.
"Inerte" ingredienser i plantevernmidler, som vanligvis anses som ugiftige, kan være mer skadelige for bier enn tidligere antatt.
En studie viser at hele formuleringen av et soppdrepende middel svekker bienes hukommelse, mens de aktive ingrediensene alene ikke gjør det.
Bruken av plantevernmidler har direkte negative effekter på biene og påvirker indirekte næringskildene deres, noe som gjør dem mer sårbare for parasitter og sykdommer. Reguleringen og åpenheten rundt inerte ingredienser i plantevernmidler gir grunn til bekymring for potensielle skadevirkninger.